Forsnevring i aortaklaffen, aortastenose

Hva er forsnevring i aortaklaffen (aortastenose)?

Aortaklaffen er hjerteklaffen mellom hovedpulsåren (aorta) og venstre hjertekammer. Den består normalt av tre "blader" som skal åpne seg når blodet strømmer ut fra hjertet, og som skal lukke seg og hindre blodet i å strømme tilbake til hjertet når hjertets pumpefase er over. Forsnevring i aortaklaffen, aortastenose, er en tilstand som hindrer blodstrømmen fra venstre hjertekammer og ut i aorta. Forsnevringen kan sitte i selve klaffen, under klaffen eller over klaffen. Å klemme ut blod fra hjertet gjennom en trang aortaklaff, øker belastningen på hjertet. Med tiden kan det medføre overbelastning av hjertemuskelen.

Forsnevring i aortaklaffen er den vanligste ervervede klaffesykdommen. Ervervet betyr at tilstanden ikke er medfødt. Tilstanden er vanligst etter 70 år, og den er 3-4 ganger hyppigere hos menn. 25-35% av personer over 65-70 år har tegn til forsnevring av aortaklaffen på ultralyd, men bare 2-3% av disse har påvirket blodsirkulasjon som følge av forsnevringen.

Årsaker

En forsnevring av aortaklaffen som oppdages allerede i 40-50 års alderen skyldes som regel en medfødt 2- bladet aortaklaff (normalt er den 3-bladet). I aldersgruppen 50-70 år er fortsatt en stor andel forårsaket av 2-bladet klaff, men hos de som får sykdommen etter fylte 70 år gjerne kan ha en normal 3-bladet klaff. Giktfeber (betennelser i ledd og hjerte etter streptokokk halsbetennelse) var tidligere en vanlig årsak, men dette er nå svært sjelden.

Diagnostikk

Vanligvis tar det lang tid før tilstanden gir symptomer. De hyppigste symptomene som oppstår etterhvert er tungpust, brystsmerter, svimmelhet og besvimelse, spesielt ved anstrengelse. Tidligere giktfeber er en viktig opplysning.

Ved legeundersøkelsen høres en bilyd over hjertet (en lyd som normalt ikke skal være tilstede). Lyden er også ofte hørbar over pulsårene på halsen. Bilyden er som regel ganske sterk, og er ofte lett å gjenkjenne. Denne lyden vil også være hørbar hos pasienter som ikke har noen plager av sykdommen.

Andre undersøkelser

EKG (fremstilling av hjertets elektriske aktivitet) kan vise dreining av hjertets elektriske akse, fortykking av hjertemuskulaturen og/eller blokk i den elektriske impulsledningen. Ingen av disse funnene er bevis for at det foreligger aortastenose. Ultralyd av hjertet (ekkokardiografi) er den viktigste undersøkelsen, og denne gir også informasjon om alvorlighetsgraden av forsnevringen.

Behandling

Den eneste behandlingen som kan helbrede aortastenose er kirurgisk behandling med innsetting av ny klaff. Det har vært vanlig å vente til pasienten får symptomer, før operasjon blir anbefalt. Det mest ideelle tidspunktet er "like før" symptomer melder seg. Dette kan man få til ved at alle som får denne diagnosen kommer inn i et grundig kontrollprogram hvor man med regelmessige undersøkelser med ekkokardiografi fastsetter operasjonstidspunktet.

Det finnes to måter å operere tilstanden. Den tradisjonelle måten er åpen operasjon hvor kirurgen skaffer seg tilgang til hjertet ved å åpne brystkassen gjennom brystbenet. Alternativet er å sette inn ny aortaklaff ved kateterbasert aortaklaffoperasjon. Katetermetoden har blitt mer aktuell de siste årene. Fordelen er at inngrepet er mindre omfattende og rehabiliteringstiden er kortere. Men katetermetoden kan også ha ulemper. I Norge anses kateteroperasjonen som et godt alternativ hos pasienter med høy operasjonsrisiko, f.eks. dårlig generell helse og/eller høy alder. På verdensbasis har man mest erfaring med det nye inngrepet fra operasjoner av eldre pasienter (80+). Det diskuteres om katetermetoden etter hvert kan erstatte den tradisjonelle åpne operasjonen, også hos yngre pasienter med lavere operasjonsrisiko.

Røykere som får aortastenose bør absolutt slutte å røyke. Et sunt kosthold kan sannsynligvis også bidra til å bremse utviklingen av sykdommen.

Medikamentell behandling

Medikamenter er aktuelt dersom det utvikles hjertesvikt. Etter operasjon med innsetting av ny mekanisk klaff må blodfortynnende behandling (Marevan) brukes resten av livet. Pasienter med kunstig hjerteklaff trenger også forebyggende behandling med antibiotika ved noen kirurgiske inngrep i munnhulen

Langtidsutsikter

Tilstanden oppdages ofte ved tilfeldig funn av bilyd, eller på grunn av symptomer. Ubehandlet vil tilstanden kunne utvikle seg til hjertesvikt i løpet av noen få år. Hjertesvikt kan utvikles plutselig eller gradvis. Mange får brystsmerter ved anstrengelser (angina pektoris). Andre symptomer kan være besvimelse, svimmelhet, hjertesvikt og hjertestans.

Hvis man får stilt diagnosen tidlig - før symptomene setter inn - kan man operere før klaffefeilen får gjort skade på hjertet. Etter en slik operasjon blir man frisk, og gjenværende levetid er omtrent like lang som for jevnaldrende personer. Risikoen for komplikasjoner under operasjonen er i våre dager liten. Inngrepet er imidlertid stort og ikke helt uten risiko. For pasienter som man frykter ikke vil tåle en åpen operasjon, er det nå muligheter for å sette inn ny klaff ved bruk av kateter som innføres i lysken.

Vil du vite mer?

• Tungpusthet
• Brystsmerter
• Svimmelhet
• Besvimelse
• Ekkokardiografi
• Betablokker
• Endokardittprofylakse
• Hjertesvikt
• Angina pektoris
• Aortastenose - for helsepersonell
• Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

Illustrasjoner

• 

  [imported]
• 

  [imported]