Informasjon

Mitralklaffsvikt

Mitralklaffen er navnet på hjerteklaffen mellom venstre forkammer og venstre hjertekammer. Når blodet strømmer i feil retning gjennom klaffen, foreligger mitralklaffesvikt.

Hopp til innhold

Hva er mitralklaffsvikt (mitralinsuffisiens)?

Mitralinsuffisiens
Mitralinsuffisiens

Mitralklaffen er navnet på hjerteklaffen mellom venstre forkammer og venstre hjertekammer. Denne klaffen skal normalt hindre blodet i å renne tilbake til venstre forkammer når hjertekammeret trekker seg sammen. Når blodet strømmer i feil retning gjennom klaffen, foreligger mitralklaffesvikt.

Dette er den nest hyppigste klaffefeilen, etter forsnevring av aortaklaffen (klaffen til hovedpulsåren). Mitralklaffsvikt ses ofte som et tilleggsfenomen til utvidelse av venstre hjertekammer ved hjertesvikt (klaffeapparatet settes på strekk).

Årsaker

Mitralklaffesvikt kan ha mange årsaker. Hos yngre kan en se at klaffene ødelegges og blir fortykka på grunn av vevsødeleggelse av ukjent årsak. Hos eldre er årsaken oftere skader av klaffene eller strukturer rundt klaffene på grunn av oksygenmangel, slik som ved hjerteinfarkt. Et infarkt kan føre til at trådene som skal holde klaffene i riktig posisjon, blir for slakke eller rives over. Musklene som strammer og styrer trådene til klaffene, kan også skades. Sykdommer i bindevevet i hjertet kan også føre til sviktende klaffefunksjon. Tidligere var giktfeber en vanlig årsak, men dette er nå svært sjelden i Norge.

Diagnostikk

Akutt innsettende mitralklaffsvikt gir akutt tungpust og eventuelt vann i lungene. Ved kronisk forløp utvikles tilstanden gradvis over mange år. Den første tiden er tilstanden symptomfri. Etter hvert som tilstanden forverrer seg, oppstår symptomer. Vanlige plager er tungpusthet ved anstrengelser, senere også tungpust i hvile. Redusert pumpefunksjon kan føre til generell tretthet og slapphet.

Legen kan høre en bilyd (lyd som normalt ikke skal være tilstede) ved lytting på hjertet. Hjertet blir større, noe som er et hjertesvikttegn. Ofte er det flimmer i forkammeret (uorganisert elektrisk aktivitet, forkammeret trekker seg ikke sammen) med ujevn puls.

EKG, som fremstiller hjertets elektriske aktivitet, kan vise flimmer i forkammeret og eventuelt tegn til utvidelse av venstre forkammer. Røntgenbilde av brystkassen kan vise tegn til væskeopphopning i lungene, utvidelse av venstre hjertekammer og eventuelt venstre forkammer. Kalknedslag i mitralklaffen kan også vises. Diagnosen stilles med sikkerhet ved ultralyd (ekko-doppler) av hjertet. Ved denne undersøkelsen kan man se klaffene og måle blodstrømmen i lekkasjeområdet.

Behandling

Dersom det ikke er grunn for akutt operasjon, er det vanlig å følge tilstanden med regelmessige kontroller. Dersom hjertefunksjonen er stabil, og pasienten ikke plages, kan operasjon avventes. Dersom kontrollene avdekker forverring av hjertefunksjonen, startes planlegging for operasjon. Målet er å operere før hjertet tar varig skade.

Pasienter med symptomer ved ordinær fysisk aktivitet blir utredet for kirurgi og eventuell innsetting av mekanisk (kunstig) hjerteklaff eller kirurgisk reparasjon av den syke klaffen.

Medikamentell behandling

Dersom det utvikles hjertesvikt, kan dette behandles og lindres med vanndrivende, betablokker (senker bl.a hjertefrekvens) og ACE-hemmer (senker blodtrykk og minsker tilbakestrøm av blod til hjertet). Kronisk flimmer i forkamrene må behandles med medikamenter som nedsetter blodlevringen for å redusere faren for blodpropp til hjernen (hjerneslag).

Forebyggende behandling

Etter innsetting av protese gis det medikamenter som hemmer blodlevringen. Mekanisk protese krever livslang behandling. Ved bruk av biologisk protese (fra en annen dyreart) kreves det ikke alltid livslang behandling.

Etter operasjon med kunstig ventil anbefales antibiotika forebyggende ved noen kirurgiske inngrep som kan medføre stor utstrømning av bakterier i blodet. Dette gjelder kirurgisk tannbehandling, eller ved kirurgiske inngrep i betent vev i munnhule eller øvre luftveier.

Langtidsutsikter

Dersom hjertefunksjonen ikke er skadet før operasjon, er leveutsiktene gode etter kirurgisk behandling. Alle pasienter hvor man mistenker denne sykdommen vil derfor bli henvist til hjertespesialist, for å stille sikker diagnose, og for vurdering av tidspunkt for operasjon.

Den økte belastningen på hjertet på grunn av lekkasjen kan på lengre sikt gi utvidelse av venstre hjertekammer og forkammer. Det økte trykket man får i forkammeret kan forplante seg til lungekretsløpet og gi forhøyet trykk her, noe som i sin tur kan gi svikt også i høyre hjertehalvdel. Langtidsutsiktene avhenger av alvorlighetsgrad og årsakene til klaffesvikten.

Ved akutt mitralklaffsvikt kan det oppstå alvorlige pusteproblemer på grunn av akutt opphoping av vann i lungene og utvikling av sjokk.

Vil du vite mer?

Illustrasjoner

Animasjoner