KvalitetssjekkHva forårsaker angina?
Angina pectoris er smerter på grunn av for dårlig blodforsyning til hjertet gjennom koronararteriene, de blodårene som sørger for blodforsyningen til hjertemuskelen.
 |
Hjerte med angina
|
Den vanligste årsaken til at hjertet ikke får nok blod, er åreforkalkning. Innen fagspråket kalles dette aterosklerose eller ateromatose. De forandringene man finner i blodårene er fettavleiringer i blodåreveggen. Slike fettavleiringer kalles plakk. Plakkene kan blokkere blodstrømmen helt eller delvis. Forskning har avdekket at røyking, et høyt kolesterolinnhold i blodet, diabetes og høyt blodtrykk alle er ugunstige faktorer med tanke på å utvikle åreforkalkning.
En annen mulig årsak til såkalt ustabil angina er "kramper" i blodårene som forsyner hjertemuskelen. Når dette skjer, blir blodstrømmen gjennom disse blodårene såpass redusert at hjertet ikke får tilstrekkelig med oksygen og næring, og angina-smerter oppstår. Hvis dette er forklaringen på dine brystsmerter, kalles tilstanden ofte for "variant-angina" eller "prinzmetal angina pectoris". Denne varianten kan gi angina-smerter i hvile uten at det foreligger noen opplagt utløsende årsak. Dette er imidlertid en sjelden årsak til angina
Utløsende faktorer
Dersom du har anlegg for å få angina, er det enkelte forhold som i visse situasjoner kan utløse smertene. Dette gjelder fysisk anstrengelse eller trening, følelsesmessig stress eller det å utsettes for sterk kulde. Alle disse faktorene medfører økt belastning på hjertet - det må arbeide hardere og trenger derfor økt energitilførsel (oksygen), det vil si økt blodtilførsel. Siden blodforsyningen som følge av trange blodårer er nedsatt, blir oksygentilførselen for liten og hjertet signaliserer det i form av brystsmerter.
En annen mekanisme som kan utløse anginasmerter, er om blodet ditt bærer med seg mindre oksygen enn vanlig. Røyking eller opphold i tynn luft i store høyder kan skape denne situasjonen, slik at det bør unngås.
De bakenforliggende årsakene som øker risikoen for at du utvikler trange blodårer og angina, er flere, men en del av dem er det mulig å påvirke:
- Høyt blodtrykk, høyt kolesterol og diabetes er tilstander som kan bedres gjennom en mer aktiv livsstil og et sunnere kosthold
- Røyking har en rekke uheldige virkninger - risikoen øker for at blodkarene skal bli tilstoppet, og det minsker også oksygeninnholdet i blodet. I tillegg fører nikotin i røyken også til økt belastning på hjertet
- Lite mosjon disponerer for åreforkalkning, og regelmessig mosjon synes å være svært positivt. Mosjon tilsvarende rask gange i 30 minutter 3-5 ganger i uken reduserer risiko for utvikling, eller videreutvikling av åreforkalkning i kransårene. Husk at enhver mosjon er bedre enn ingen mosjon!
- Enkelte astmamedisiner, slankepiller (som skal øke forbrenningen) og noen slimhinneavsvellende midler kan også virke ugunstig på hjertet
- Faktorer det er verre å gjøre noe med, er kjønn (menn er mer utsatt), alder (risikoen for hjerteproblemer øker jo eldre vi blir) og arv (at nære slektninger har hjertesykdom øker også risikoen for at du kan få det)
Med andre ord er det aldri for sent å skifte til sunnere livsvaner, men jo tidligere du legger om til en helsegunstig livsstil, jo større er gevinsten!
Vil du vite mer?
- Angina pectoris, oversikt
- Angina pectoris, symptomer
- Angina pectoris, når bør du søke hjelp
- Angina pectoris, inndeling
- Angina pectoris, undersøkelser og prøver
- Angina pectoris, behandling
- Angina pectoris, oppfølging og kontroller
- Ustabil angina pectoris
- Angina pectoris - for helsepersonell
- Ustabil angina pectoris - for helsepersonell
