Informasjon

Angina pectoris, årsaker

Den vanligste årsaken til at hjertet ikke får nok blod, er åreforkalkning. Innen fagspråket kalles dette arteriosklerose, som i sin tur vanligvis er forårsaket av fettavleiringer i blodåreveggen.

Hopp til innhold

Hva forårsaker angina?

Angina betyr at vev i kroppen blir smertefullt som følge av nedsatt blodforsyning, og dette kan gjelde alt vev i kroppen. På folkemunne snakker man om angina som brystsmerter, men dette er med andre ord ikke helt korrekt. Den korrekte benevnelsen er angina pectoris - smerter grunnet for dårlig blodforsyning til hjertet gjennom koronararteriene, de blodårene som sørger for blodforsyningen til hjertemuskelen.

Aterosklerose
Hjerte med angina
Hjerte med angina

Den vanligste årsaken til at hjertet ikke får nok blod, er åreforkalkning. Innen fagspråket kalles dette arteriosklerose, som i sin tur vanligvis er forårsaket av fettavleiringer i blodåreveggen. Slike fettavleiringer i blodårene kalles gjerne plakk, og de kan bremse blodstrømmen i karene helt eller delvis. Forskning har avdekket at røyking, et høyt kolesterolinnhold i blodet, diabetes og høyt blodtrykk alle er ugunstige faktorer med tanke på å utvikle åreforkalkning.

En annen mulig årsak til såkalt ustabil angina er "kramper" i blodårene som forsyner hjertemuskelen. Når dette skjer, blir blodstrømmen gjennom disse blodårene såpass redusert at hjertet ikke får tilstrekkelig med oksygen og næring, og angina-smerter oppstår. Hvis dette er forklaringen på dine brystsmerter, kalles tilstanden ofte for "variant-" eller "prinzmetal angina pectoris". Denne varianten kan gi angina-smerter i hvile uten at det foreligger noen opplagt utløsende årsak. Det er imidlertid en sjelden årsak til angina

Utløsende faktorer

Dersom du har anlegg for å få angina, er det enkelte forhold som i visse situasjoner kan utløse smertene. Dette gjelder fysisk anstrengelse eller trening, følelsesmessig stress eller det å utsettes for sterk kulde. Alle disse faktorene medfører økt belastning på hjertet - det må arbeide hardere og trenger derfor økt energitilførsel (bl.a. oksygen), det vil si økt blodtilførsel. Siden blodforsyningen som følge av trange blodårer er nedsatt, blir oksygentilførselen for liten og hjertet signaliserer det i form av brystsmerter.

En annen mekanisme som kan utløse anginasmerter, er om blodet ditt bærer med seg mindre oksygen enn vanlig. Røyking eller opphold i tynn luft i store høyder kan skape denne situasjonen, slik at det bør unngås.

De bakenforliggende årsakene som øker risikoen for at du utvikler trange blodårer og angina, er flere, men en del av dem er det mulig å påvirke:

  • Høyt blodtrykk, høyt kolesterol og diabetes er tilstander som kan bedres gjennom en mer aktiv livsstil og et magrere kosthold
  • Røyking har en rekke uheldige virkninger - risikoen øker for at blodkarene skal bli tilstoppet, og det minsker også oksygeninnholdet i blodet. I tillegg fører nikotin i røyken også til økt belastning på hjertet
  • Lite mosjon disponerer for åreforkalkning, og regelmessig mosjon synes å være svært positivt. Mosjon tilsvarende rask gange i 30 minutter 3-5 ganger i uken reduserer risiko for utvikling, eller videreutvikling av åreforkalkning i kransårene. Husk at enhver mosjon er bedre enn ingen mosjon!
  • Stimulerende midler som kokain og amfetamin gir også økt belastning på hjertet og er derfor også skadelig (samt at de har en rekke andre uheldige effekter)
  • Enkelte astmamedisiner, slankepiller (som skal øke forbrenningen) og noen slimhinneavsvellende midler kan også virke ugunstig på hjertet
  • Faktorer det er verre å gjøre noe med, er kjønn (menn er mer utsatt), alder (risikoen for hjerteproblemer øker jo eldre vi blir) og arv (at nære slektninger har hjertesykdom øker også risikoen for at du kan få det)

Med andre ord er det aldri for sent å skifte til sunnere livsvaner, men jo tidligere du legger om til en helsegunstig livsstil, jo større er gevinsten!

Vil du vite mer?