Informasjon

Angina pectoris, kontroller og oppfølging

Ved stabil angina pectoris er det vanlig å gå til regelmessige kontroller hos fastlegen. Tilstanden bør følges nøye slik at det tidlig kan settes i verk ny utredning dersom du opplever hyppigere anfall, mer uttalte plager eller at mindre belastninger skal til for å utløse anginaanfall.

Temaside om Korona

Kontrollene innebærer en samtale om symptomene og sykdommen for å oppdage eventuelle tegn til forverring av tilstanden, eller om risikofaktorer har endret seg. Den fysiske undersøkelsen består i å lytte på hjertet, kontrollere pulsen, sjekke blodtrykket, følge med på vekten, eventuelt ta et EKG, måle kolesterol og blodsukker og eventuelt ta enda noen blodprøver for å sjekke at du tåler de medisinene som brukes. En totalvurdering av disse faktorene gir grunnlag for å bedømme om det er nødvendig med forandringer av behandlingsopplegget, eller om det eventuelt er nødvendig med henvisning til spesialist.

Kontroll hos hjertespesialist

Måleblodtrykk3

Ved tegn til forverring av din angina vil fastlegen konferere med eller henvise deg til hjertespesialist. Hjertespesialisten kan gjøre en del tilleggsundersøkelser som fastleger ikke har utstyr til. Det dreier seg i første rekke om å gjøre en belastningsundersøkelse (arbeids-EKG) og foreta en ultralydundersøkelse av hjertet (ekkokardiografi). Hvis disse undersøkelsene gir mistanke om forverring av tilstanden, at en eller flere av hjertemuskelens blodårer (koronararteriene) er blitt trangere, vil du sannsynligvis bli henvist til sykehus for eventuell hjertekateterisering.

Hjertekateteriseringen vil avklare om det foreligger innsnevringer som trenger blokking - enten det er nye forsnevringer, eller det er forsnevringer som er blitt blokket eller stentet før. Et slikt inngrep stanser ikke selve åreforkalkningsprosessen, og det er derfor over tid risiko for at koronararterier som har blitt blokket, blir trange på ny. Det finnes dessverre ingen helbredende behandling mot åreforkalkningen, men livsstilsråd og medisiner kan bremse utviklingen i betydelig grad.

Egenbehandling

Uansett utfall av kontrollen hos fastlegen eller hjertespesialisten er det helt avgjørende at eventuelle risikofaktorer blir redusert så godt som det lar seg gjøre. Målet er å unngå angina, hjerteinfarkt eller plutselig død. Selv om du ikke kan unnslippe aldringen og arvede risikofaktorer, så er det en lang rekke risikofaktorer som du selv kan påvirke. 

Leveråd for å redusere risiko

  • Ikke røyk! Bruk heller ikke snus eller skrå!
  • Er blodtrykket ditt for høyt, er det viktig at du tar de foreskrevne medisinene
  • Senk sukker- og fettinnholdet i blodet gjennom fornuftig kosthold, fysisk aktivitet og eventuelt bruk av kolesterolsenkende medisiner (statin)
  • Unngå å utvikle fedme
  • Få god kontroll over blodsukkeret ditt dersom du har diabetes
  • Alkohol bør nytes med moderasjon
  • Spis frukt og grønnsaker daglig og reduser inntaket av mettet fett
  • Unngå vedvarende stress dersom det er mulig
  • Mosjoner regelmessig, men unngå store og brå belastninger. Tren heller jevnt enn rykkvis. Det ser ut til at man kan oppnå mye med mosjon tilsvarende 30 minutters rask gange 3-5 ganger i uka. Intervalltrening under smertegrensen, kan sannsynligvis også fungerer godt
  • Albyl-E anbefales for de fleste. En daglig dose reduserer risikoen for hjerteinfarkt. Dersom du ikke tåler Albyl-E, bør du diskutere med legen din om det er aktuelt å starte med et annet medikament med lignende effekt. 

Prognosen

Den vanligste og alvorligste komplikasjonen til angina pectoris (koronarsykdom) er hjerteinfarkt, og eventuelt plutselig død som følge av hjertestans. Fremtiden avhenger av alvorlighetsgraden av tilstanden din, omfanget av en eventuell skade på hjertemuskelen fra tidligere hjerteinfarkt og risikoen for rytmeforstyrrelser i hjertet.

Hvis du ikke har skade på hjertemuskelen, og din angina lindres ved hvile, er prognosen god. Ved å endre eller bedre risikofaktorene vil risikoen for å få et fremtidig hjerteinfarkt reduseres. Mange eksperter tror at det er mulig å redusere åreforkalkningen gjennom fornuftig kosthold, regelmessig fysisk aktivitet og endring av andre risikofaktorer.

Vil du vite mer?