Hvordan arter tilstanden seg?
Smertene melder seg typisk ved fysisk anstrengelse og forsvinner ved hvile. Dersom det er små forandringer, kan det hende at smerten kun kjennes ved svært harde belastninger. Når forandringene i blodårene er uttalte, kan selv små belastninger og pulsøkninger føre til smerter.
Som regel vil smerten ved angina pectoris fortone seg som en klemmende smerte midt i brystet. Smerten kan være alt fra mild til sterk. Noen beskriver smerten som brennende, eller som en tung vekt som er plassert over brystkassen. Det er heller ikke uvanlig, men ingen lovmessighet i, at smerten stråler til skulder og arm (særlig på venstre side). Det kan i enkelte tilfeller være vanskelig å peke ut akkurat hvor smerten stammer fra, og noen kan oppleve det som om smerten kommer fra øvre del av magen, ryggen eller kjeven.
Kvinner har oftere enn menn atypisk angina med variabel smerteterskel, smerter under brystene, hjertebank eller skarpe, stikkende smerter.
Andre symptomer som kan forekomme ved angina er kortpustethet, ørhet og besvimelsestendens, svetting, eventuelt kaldsvetting og kvalme. Noen opplever hurtig og kanskje uregelmessig puls/hjerteaksjon. Huden kan bli blek, og det er ikke uvanlig med angst eller nervøsitet i forbindelse med anfallene.
Hva gjør jeg?
Tidlig behandling
Symptomene ved angina ligner mye på symptomene ved hjerteinfarkt. Et angina-anfall varer som regel i noen få minutter, i motsetning til infarktsmerter som vedvarer i timer. Vanligvis er også infarktsmertene noe sterkere enn anginasmertene.
Anginasmerter lindres ved inntak av nitroglyserin i den akutte fasen av anfallet (nitro-tabletter eller -spray). Dersom dette er første episode med slike smerter, eller om smertene ikke gir seg, eller de er av en annen karakter enn tidligere, så bør du kontakte helsepersonell så raskt som mulig for å få dette vurdert.
Om nitroglyserin ikke har forventet effekt, og du fremdeles har smerter eller ubehag i brystet etter 5 minutter, bør du ta en ekstra nitroglycerin. Om heller ikke denne hjelper etter 5 minutter, anbefales å ringe medisinsk nødtelefon på nummer 113. Dersom dette faktisk er et hjerteinfarkt, kan hurtig behandling være helt avgjørende for å avgrense skaden på hjertet.
Velkjente plager?
Hos personer som har hatt anginasmerter før, og som opplever nye anfall av samme karakter, er det kanskje ikke nødvendig å ta kontakt med helsetjenesten. Men dersom plagene ikke avtar i løpet av noen minutters hvile, og 2 doser nitroglycerin ikke har effekt, anbefales å revurdere situasjonen og søke hjelp snarest.
Kan jeg være fysisk aktiv?
Om du oppfatter de aktuelle plagene som et angina-anfall, bør du avstå fra aktivitet inntil anfallet har gitt seg. Anfall utløses gjerne av at hjertet har vært nødt til å jobbe hardere enn det som er vanlig. Typiske aktiviteter som utløser anginasmerter er snømåking, løping eller sykling i motbakker.
Utenom anfall oppfordres du til aktiviteter og trening. Så lenge aktiviteter ikke utløser smerter, vil aktivitet hjelpe til med å holde hjertet ditt i så god form som mulig. Dette innebærer at hjertet på sikt kanskje kan tåle litt større belastninger før anginasmerter melder seg, eller at det i alle fall forsinker utviklingen av åreforkalkning i kransårene mest mulig.
Når bør du kontakte lege?
Ved stabil anginasykdom er det vanlig å ha med seg nitroglycerin (tabletter eller munnspray) og bruke dette ved smerter, eller like før anstrengelser som pleier å gi smerter. Ved akutt anfall anbefales å stanse aktiviteten og ta nitroglycerin. Medisinen gjentas etter 5 minutter ved manglende effekt. Dersom heller ikke den andre dosen fjerner smerten, bør man ringe 113.
Dersom behovet ditt for nitroglyserin øker raskt, eller du merker at det skal mindre anstrengelser til før smerten melder seg, er det et tegn på at sykdommen kan ha forverret seg. I slike tilfeller anbefales du å ta kontakt med lege for å vurdere endringer av medisinbruken eller for henvisning til utredning i sykehus.
Det er ikke uvanlig at det ender opp med sykehusinnleggelse ved forverring av angina. Det er ofte nødvendig med ny utredning med røntgen-undersøkelse av kransårene, eventuelt med utblokking av trange partier. Det kan også bli aktuelt med operasjon for å operere inn såkalt by-pass forbi de trange partiene. Men ofte kan sykdommen stabiliseres kun ved hjelp av mer intensivert medikamentell behandling.
Vil du vite mer?
- Angina pectoris, oversikt
- Angina pectoris, årsaker
- Angina pectoris, når bør du søke hjelp
- Angina pectoris, inndeling
- Angina pectoris, undersøkelser og prøver
- Angina pectoris, behandling
- Angina pectoris, oppfølging og kontroller
- Ustabil angina pectoris
- Angina pectoris - for helsepersonell
- Ustabil angina pectoris - for helsepersonell