KvalitetssjekkNyoppdaget angina pectoris
Hos de fleste med angina er tilstanden stabil, den forverrer seg lite og de kan leve med sin angina i mange år uten at det oppstår komplikasjoner. Men angina pectoris er også en tilstand som kan få alvorlige følger, fordi angina kan være en forløper til hjerteinfarkt, hjerterytmeforstyrrelser, og i verste fall hjertestans.
Diagnosen kan i de fleste tilfeller stilles med stor sikkerhet av allmennlegen på bakgrunn av en typisk sykehistorie. Kroppsundersøkelsen, blodprøver og EKG kan hjelpe allmennlegen til å fastslå om det foreligger skade på hjertet, samt å påvise eventuelle risikofaktorer for hjertekarsykdom. Blodprøve til undersøkelse på diabetes og måling av kolesterolinnholdet i blodet inngår i denne undersøkelsen.
For å avklare alvorlighetsgraden, og for å få bekrefetet diagnosen, vil det noen ganger være nødvendig å henvise deg til en hjertespesialist med tanke på eventuell videre utredning. I første omgang er det aktuelt å få tatt et arbeids-EKG (EKG ved fysisk belastning på ergometersykkel) og eventuelt få utført ultralydundersøkelse av hjertet (ekkokardiografi). Unormale funn kan medføre behov for ytterligere utredning og eventuelt behandling - først og fremst i form av hjertekateterisering.
EKG og arbeids-EKG
EKG er en ufarlig og smertefri undersøkelse som gjøres på alle som mistenkes å ha hjertesykdom. Undersøkelsen registrerer de elektriske signalene i hjertet. Under normale forhold viser EKG'et et typisk mønster. Avvik fra dette mønsteret kan være uttrykk for sykdom eller skade i hjertet. I tillegg gir EKG informasjon om hjerterytmen og om hjertet er overbelastet (forstørret). De fleste allmennlegekontor er utstyrte med EKG.
 |
 |
Ved angina vil et ordinært EKG som regel være normalt i hvile, når det ikke foreligger angina-smerter. Derimot vil EKG'et kunne vise typiske forandringer hvis det blir registrert mens du anstrenger deg (arbeids-EKG). En slik undersøkelse fanger ikke opp alle. Ved sterk mistanke om angina, men normalt arbeids-EKG, vil en likevel bli henvist til hjertekateterisering. Arbeids-EKG utføres av hjertespesialister og indremedisinere både utenfor og i sykehus.
Et unormalt arbeids-EKG kan gi informasjon om hvor alvorlig anginatilstanden er, og informasjonen er nyttig for den videre utredningen.
Ekkokardiografi
Ultralyd av hjertet kan være en nødvendig undersøkelse for å avklare om det er underliggende sykdom i hjertet eller om det er skader på hjertet etter tidligere hjerteinfarkt. Enkelte hjerteinfarkt er "stumme", de kan forløpe helt uten symptomer.
Utredning i sykehus
Dersom du blir lagt inn eller henvist til utredning på sykehus i forbindelse med et kraftig anginaanfall, vil det vanligvis bli tatt en del andre undersøkelser i tillegg.
Røntgen av brystet
Et røngenbilde av lungene og hjertet ditt viser om størrelsen på hjertet er som forventet, og om det foreligger væske eller andre forandringer i lungene. Trange blodårer eller skader etter tidligere hjerteinfarkt er ikke synlige på vanlig røntgen. Røntgenundersøkelsen kan være nyttig for å utelukke andre forklaringer på brystsmertene dine.
Blodprøver
Det eksisterer ingen blodprøve som kan avsløre angina pectoris med sikkerhet, men blodprøver brukes til å påvise eller avkrefte om det foreligger et hjerteinfarkt.
Myokardscintigrafi
Denne undersøkelsen er ikke tilgjengelig ved alle sykehus. Undersøkelsen kan være aktuell ved usikre funn ved belastnings-EKG. Scintigrafi av hjertet er en isotopundersøkelse. Det blir injisert en ørliten dose radioaktivt stoff som fordeles i hjertemuskelen og gir informasjon om blodsirkulasjonen i hjertet. Undersøkelsen gjennomføres med bruk av datateknikk som gjør det mulig å lage snittbilder av hjertet.
Hjertekateterisering
Dette er den mest nøyaktige undersøkelsen av hjertemuskelens blodårer (kransårene eller koronararteriene på fagspråk). Undersøkelsen innebærer at et tynt plastkateter føres inn i pulsåren i lysken eller håndleddet, føres opp til hjertet og ut i koronararteriene. Kontraststoff sprøytes ut i koronararteriene samtidig som det tas bilder. Legene vil da kunne påvise og lokalisere eventuelle innsnevringer på årene. Hvis innsnevringene lar seg behandle med blokking av årene, gjøres det i samme seanse.
Vil du vite mer?
- Angina pectoris, oversikt
- Angina pectoris, årsaker
- Angina pectoris, symptomer
- Angina pectoris, når bør du søke hjelp
- Angina pectoris, inndeling
- Angina pectoris, behandling
- Angina pectoris, oppfølging og kontroller
- Ustabil angina pectoris
- Angina pectoris - for helsepersonell
- Ustabil angina pectoris - for helsepersonell
