Informasjon

Angina pectoris - en oversikt

Hva er angina?

Hopp til innhold

Angina pectoris er brystsmerter som oppstår under og etter fysiske anstrengelser og/eller emosjonelt stress, oftest med kortere varighet enn 15 min og som skyldes redusert blodforsyning til hjertemuskelen.

Hjertet

Hjertet, innvendig tegning

Hjertet er en kraftig muskel. Det indre av hjertet er delt opp i fire kammer, to forkammer og to hjertekammer. Oksygenfattig blod kommer inn i høyre forkammer og pumpes ut i lungekretsløpet fra høyre hjertekammer. Oksygenrikt blod kommer inn i venstre forkammer og pumpes ut i det store kretsløpet fra venstre hjertekammer. Hjertets muskelsammentrekninger styres og samordnes av elektriske signaler som passerer gjennom et elektrisk ledningsnett som ligger inne i hjertemuskulaturen.


Når vi anstrenger oss, må hjertet pumpe kraftigere og raskere for å bringe nok blod rundt til muskulaturen og de andre organene i kroppen. For å klare det, trenger hjertet mer næring og oksygen, derfor må også blodforsyningen til hjertemuskelen øke. Et friskt hjerte kan øke blodstrømmen til koronararteriene til det ni-dobbelte av hva den er i hvile.Siden hjertet er en stor muskel som arbeider hele tiden, behøver det kontinuerlig tilførsel av oksygen og næring. Denne tilførselen skjer via blodet. Fra første del av hovedpulsåren avgår to kransårer (høyre og venstre koronararterie) som forløper på utsiden av hjertemuskulaturen. Koronararteriene deler seg etter hvert opp i stadig mindre grener som "dukker ned" i muskulaturen og sørger for blodforsyningen til alle deler av hjertet.

Hva er angina pectoris?

Angina pectoris

Angina pectoris er anfall med brystsmerter av inntil 15 minutters varighet, som skyldes redusert blodforsyning til hjertemuskelen. Anfallene utløses av fysiske anstrengelser eller sterke følelsesmessige reaksjoner, avtar raskt og forsvinner etter noen minutters hvile. Inntak av Nitroglycerin som smelter i munnen, gir smertelindring i løpet av 1-3 minutter.

Hjerte med angina

Smertene ved angina beskrives som klemmende og sammensnørende, eventuelt som et trykk eller en varmefølelse over brystet. De kjennes bak brystbeinet og kan stråle ut i venstre skulder og arm, noen ganger opp i kjeven. Anfallene utløses lettere når det er kaldt og etter et stort måltid.

Det er omtrent 100.000-150.000 angina pasienter i Norge. Antall nye tilfeller per år er ca. 6 per 10.000.

Årsak

 

Økende aterosklerose
Økende aterosklerose

Hjertemuskelen er som alt vev i kroppen, avhengig av stadig tilførsel av oksygen fra blodet. Smertene ved angina pectoris skyldes at hjertemuskelen får mindre oksygen enn den trenger, og slik oksygenmangel i muskulatur gir smerter, så også fra hjertemuskelen.

 

Årsaken til at hjertet får mindre oksygen, er åreforkalkning (aterosklerose) og trange parti i blodårene som forsyner hjertet, de såkalte kransårene. Når hjertet jobber hardere, krever det mer oksygen, og på grunn av det trange partiet kommer det ikke tilstrekkelig blod til den delen av hjertemuskelen som er avhengig av blod fra denne blodåren. Dette er grunnen til at plagene forverres ved anstrengelser.

Flere faktorer gjør deg mer utsatt for å utvikle angina pectoris:

Menn får gjerne angina pectoris i yngre alder enn kvinner.

Diagnostikk

Diagnosen kan ofte stilles med høy sannsynlighet ut fra de typiske symptomene. Dersom diagnosen er usikker, vil man foreta et belastnings-EKG. Dette er en test av hjertet som gjøres under sykling på ergometersykkel, og slik test vil i mange tilfeller bekrefte diagnosen. Ved noen få sykehus i Norge kan man også gjøre såkalt scintigrafisk undersøkelse av hjertet.

Røntgenkontrast-undersøkelse av blodårene (hjertekateterisering) viser nøyaktig hvilke blodårer som er tette, og grad av tetthet. Dersom forholdene ligger til rette for det, kan hjertespesialisten i forbindelse med hjertekateteriseringen blokke ut det trange partiet av koronararterien. Som regel blir det også satt inn en stent som forhindrer at den trange åren lukker seg igjen.

Noen ganger lar det seg ikke gjøre å blokke ut den eller de trange koronararteriene. Da må det utføres bypass-operasjon.

Behandling

Hjerte - med infarkt
Hjerte - med infarkt

Hensikten med behandlingen er å lindre smertene og forebygge hjerteinfarkt. Ved et hjerteinfarkt tilstoppes blodåren helt. Den delen av hjertemuskelen som dermed mister blodforsyningen, dør og erstattes med bindevev som mangler evnen til å arbeide som en pumpemuskel - hjertet blir med andre ord varig svekket i større eller mindre grad.

Egenbehandling

Det er flere ting du selv kan sørge for:

  • Reduser inntaket av sukker og fett
  • Prøv å opprettholde eller å øke din fysisk aktivitet, men unngå store fysiske anstrengelser, spesielt i kaldt vær
  • Hvis du slutter å røyke, er det like gunstig som å bruke forebyggende medisiner

Medikamentell behandling

Det er et stort utvalg av legemidler som kan anvendes ved angina pectoris:

  • Nitroglyserin som smeltes under tungen, lindrer eller fjerner smertene i løpet av få minutter ved at blodårene utvides. Medisinen er ufarlig selv om du kan få plagsom hodepine etter tablettinntak de første gangene. Du bør ta nitroglyserin til anfallet er helt over, selv om det medfører behov for å ta flere tabletter uten pause. Nitroglyserin finnes også i en langsomtvirkende tablettform for å forebygge anfall.
  • Betablokkere minsker hjertemuskulaturens behov for oksygen, og beskytter mot altfor rask puls. Betablokkere virker forebyggende mot angina. Som alternativ til betablokker kan man bruke en type medisiner som kalles kalsiumblokkere.
  • Acetylsalisylsyre anbefales til alle med angina, det minsker risikoen for å utvikle hjerteinfarkt ved at det virker blodfortynnende.
  • Kolesterolsenkende medisiner (statiner) anbefales også til de aller fleste med angina. De reduserer risikoen for å utvikle hjerteinfarkt ved å bremse utviklingen av åreforkalkning (aterosklerose) og dermed forebygge dannelse av blodpropper.

Kirurgi

Koronar bypass

Dersom man ikke kommer til målet med medisiner og forebyggende tiltak, er det aktuelt med operasjon. Ved "bypass-operasjon" bruker man en blodåre fra leggen eller en overflødig pulsåre i brysthulen til å lage en ny vei forbi det trange stedet.

Stentbehandling av trang blodåre
Stentbehandling av trang blodåre

 

 

Ved PCI-teknikken stikker man en tynn slange (kateter) inn i en arterie i lysken eller ved håndleddet. Dette kateteret føres opp til hjertets blodårer (koronararteriene). En ballong i enden av slangen blåses opp når den er inne i det trange partiet. På denne måten kan man blokke ut trange blodkar. Det er også vanlig å sette inn en "armering" ("stent") i blodåren for å holde den åpen.

By-pass-operasjon er et stort inngrep som krever narkose og åpning av brystkassen. PCI gjøres med lokalbedøvelse på innstikkstedet og med våken pasient. I realiteten er det hjertespesialistene som avgjør og gir individuelle råd om hvilken behandlingsform som anbefales.

Prognose

Behandlingen sikter mot å bremse utviklingen av åreforkalkning og holde sykdommen stabil. Dersom man klarer å stabilisere tilstanden med røykeslutt, mosjon og medisiner, er prognosen god både på kort og lang sikt. Komplikasjonene man forsøker å forebygge er hjerteinfarkt og eventuelt hjertesvikt.

Angina kan føre til sykmelding og arbeidsuførhet, avhengig av hvor uttalt åreforkalkninger er, og i hvilken grad du er plaget. De aller fleste blir imidlertid med dagens moderne behandling symptomfrie - en bedring som kan vedvare lenge hvis man tilpasser livsstilen.

Vil du vite mer?

Undervisningsprogram

Animasjoner

Videoer