Informasjon

Hvordan stilles diagnosen hjerteinfarkt?

Diagnosen hjerteinfarkt kan ofte stilles på grunnlag av den typiske sykehistorien, men noen ganger er ikke diagnosen så åpenbar, og det vil alltid være behov for å fastslå diagnosen ved objektive prøver.

Hopp til innhold

Diagnosen hjerteinfarkt er i de fleste tilfeller enkel å stille, men noen ganger kan det være vanskelig. De medisinske kravene for å stille diagnosen sikkert er at det foreligger en typisk økning av troponin i blod, og at det i tillegg er enten symptomer som gir mistanke om infarkt, typiske forandringer på EKG eller påvist blokkering av blodåre ved røntgen-undersøkelse (PCI).

De første undersøkelsene

Hjerte med infarkt

Et hjerteinfarkt starter som regel akutt, men forløpet vedvarer over timer. For hvert minutt som går før oppstart av behandling, jo større skade påføres hjertet. Derfor må du søke hjelp så raskt som mulig, hvis du mistenker at du har et hjerteinfarkt.

I noen tilfeller er diagnosen rimelig klar allerede før du transporteres til sykehuset. Sykehistorien din, funnene som allmennlege og/eller ambulansepersonell gjør, samt resultat av EKG tatt på stedet, kan i mange tilfeller med stor sikkerhet gi diagnosen.

På sykehuset vil de raskt gjøre en første vurdering av tilstanden din. Dersom du er i stand til å svare for deg, vil de spørre deg ut om symptomene og gjøre en undersøke av puls, blodtrykk, sirkulasjon, hjerte og lunger. Det vil også tas et EKG for å se etter tidlige tegn på utvikling av hjerteinfarkt. En rask diagnose er avgjørende for å kunne starte behandling så tidlig som mulig.

Blodprøver

Prøveglass2

Rutinemessige blodprøver inngår som en viktig del av diagnosestillingen.

Infarktmarkører. Når hjertemuskelen skades, frigis visse muskelproteiner til blodstrømmen, og de kan måles. Forhøyede verdier av noen av disse proteinene (troponin og CK-MB) er ensbetydende med at det foreligger et akutt hjerteinfarkt. Gjentatte målinger av disse markørene er nyttig, særlig hvis EKG'et ikke viser et sikkert hjerteinfarkt.

Troponin-stigning hos en pasient med brystsmerter er ensbetydende med hjerteinfarkt. Nivået stiger 6-8 timer etter at hjerteinfarktet begynner, og verdiene kan forbli forhøyet så lenge som en uke. Normal troponin 6 timer etter debut av symptomer, og samtidig normalt ekg, gjør infarkt usannsynlig. Til en viss grad kan nivået av troponin brukes til å forutsi risikoen for komplikasjoner. Nivået kan også være nyttig når det skal bestemmes hvilken behandling du bør få.

I tillegg måles også et enzym som heter CK-MB. Dette enzymet stiger noen få timer etter celleskaden og normaliserer seg i løpet av 24-48 timer etter et hjerteinfarkt.

EKG

ST-heving i avledningene V2-V5.
ST-heving i avledningene V2-V5.

Denne testen registrerer hjertets elektrisk aktivitet, noe som vises i et karakteristisk grafisk mønster. Hvert hjerteslag har et bestemt mønster. Avvik fra dette mønsteret kan gi informasjon om hjertets tilstand. Undersøkelsen er trygg og uten ubehag, og den tar bare noen få minutter. Elektroder festes på armene, bena og brystet. Elektrodene fanger opp elektriske impulser fra hjertet ditt og framstiller dem grafisk. EKG-forandringer typiske for hjerteinfarkt kan noen ganger ses tidlig i forløpet, men EKG kan også være normalt i starten og undersøkelsen må gjentas.

Ekkokardiogram

Dette er en ultralydundersøkelse av hjertet. Undersøkelsen bruker lydbølger for å skape et bilde av hjertet. Det er en trygg og nyttig test som er uten ubehag. Ekko kan vise forandringer i hjertets oppbygning og funksjon, slik som forandringer i hjerteveggens bevegelser.

Et hjerteinfarkt er en skadet hjertevegg. Ekko kan vise unormal forstørrelse (hypertrofi) eller utposning på hjerteveggen (aneurisme). Ekko kan også synliggjøre komplikasjoner til et hjerteinfarkt som klaffeproblemer, sprekkdannelse i hjertemuskelen eller opphopning av væske i hjerteposen (perikardial væske). En viktig informasjon som ekko kan gi, er å bestemme den såkalte "ejeksjonsfraksjonen". Dette er et mål på hjertemuskelens pumpe-evne. Denne informasjonen kan brukes til å forutsi prognosen og til å bestemme videre behandling.

Koronar angiografi

Dette er den beste testen til å påvise blokkeringer i koronararteriene. Undersøkelsen utføres akutt på alle som kommer raskt til sykehus med mistanke om infarkt. Dette tilbudet er både ressurs- og kompetansekrevende, og finnes kun på de større sykehusene.

Et langt, tynt plastrør (kateter) føres inn i blodbanen via et innstikk i en arterie i armen, eventuelt i lysken. Kateteret føres så opp til hjertet. Under røntgengjennomlysning leter legen seg frem til åpningen til koronararteriene. Kontraststoff sprøytes inn i arteriene slik at blodårene blir tydelige på røntgen (se video). Med denne metoden kan man direkte se hvilken blodåre som er blokkert, og avgjøre hvilken behandling som er den beste. I de fleste tilfellene går man umiddelbart videre med blokking og stenting av den trange blodåren etter at bildene er tatt (se behandling av hjerteinfarkt)

Belastningstester

En belastningstest utføres noen ganger før du forlater sykehuset. Undersøkelsen foretas etter at du er blitt stabil og har kommet deg etter hjerteinfarktet. En fysisk belastningstest består i at det tas et EKG mens hjertet belastes (f.eks. ved at du sykler på ergometersykkel eller går på en tredemølle). Med denne metoden kan man bedømme hjertets funksjon og få avklart om behandlingen har vært vellykket. Dersom det fortsatt er trange koronararterier, vil det oppstå oksygenmangel i de områdene av hjertet som får for lite blod under anstrengelsen. Det vises på EKG'et.

Scintigrafisk stress-testing er en annen form for belastningstest. Den bruker et spesielt kamera som gransker blodstrømmen etter at en ørliten dose med radioaktivt stoff (en isotop) er sprøytet inn i koronararteriene. Testen måler blodstrømsmengden som når fram til de ulike delene av hjertemuskelen gjennom koronararteriene. På samme måte som den fysiske belastningstesten tas bildene mens hjertet settes under "stress"- stresset kan blant annet utløses ved å gi et medikament som øker pulsen. Hvis en spesiell koronararterie er helt eller delvis blokkert, vil den delen av hjertet som skulle fått blodtilførsel fra denne arterien, fremtre som en "kald flekk" på bildene. Metoden er blant annet aktuell dersom pasienten ikke er i stand til å sykle eller gå på tredemølle.

Vil du vite mer?

Illustrasjoner

Animasjoner