Informasjon, tilstand

Akutt hjerteinfarkt - en oversikt

Symptomene kommer brått og beskrives som klemmende eller snørende smerter midt i brystet, ofte med strålinger ut mot venstre arm, hals eller underkjeve. Du blir ofte tungpustet og kvalm, og det er vanlig at du kaldsvetter.

Hopp til innhold

Hva er akutt hjerteinfarkt?

Hjerteinfarkt
Hjerteinfarkt

Hjertet er en sterk muskel som pumper blod ut i blodårene og som dermed sørger for at blodet sirkulerer i kroppen. Hjertet får tilført sine næringsstoffer og oksygen fra blodårer som befinner seg utvendig på hjertet, de såkalte kransårene eller koronararteriene. Et hjerteinfarkt oppstår når en slik blodåre blir blokkert av en blodpropp. Blokkeringen medfører utilstrekkelig blodforsyning og skade på en del av hjertet. Siden det er flere blodårer som forsyner hjertet med oksygen, vil omfanget og lokaliseringen av skaden avhenge av hvilket blodkar det gjelder, hvor det er blokkert og i hvor stor grad andre blodkar kan overta blodforsyningen.

Årlig registreres 10.000-15.000 tilfeller av hjerteinfarkt i Norge, det vil si ca. 40 tilfeller hver dag!

Årsaker

Innsnevring i koronararterie

Den umiddelbare mekanismen ved et akutt hjerteinfarkt er vanligvis at det opptrer en rift i en åreforkalkning, og at det dannes en blodpropp (trombe) som løsner og stenger blodåren. Muskelvevet som mottar sin blodforsyning fra denne blodåren, dør, og vil over dager og uker omdannes til arrvev og mister evnen til å trekke seg sammen. Etter et hjerteinfarkt blir derfor hjertet svekket. Omfanget av svekkelsen avhenger av omfanget av tapt muskelvev.

Flere faktorer gjør deg mer utsatt for åreforkalkning i kransårene, og derved for å utvikle hjerteinfarkt:

Symptomer

Symptomene kommer brått og beskrives som klemmende eller snørende smerter midt i brystet, ofte med strålinger ut mot venstre arm, hals eller underkjeve. Du blir ofte tungpustet og kvalm, og det er vanlig at du kaldsvetter. Smertene lindres ikke med inntak av nitroglycerin.

De senere år har det blitt klart at spesielt kvinner ofte opplever atypiske symptomer, for eksempel med smerter bare i rygg eller øvre del av magen. Og hos nær halvparten av tilfellene er smerte ikke hovedsymptomet.

Også hos menn ser en at smerte er hovedsymptomet bare i ca. 2 av 3 tilfeller. I slike tilfeller er symptomene en akutt svakhetsfølelse, ev. åndenød, blekhet, kvalme. Eventuelt kan man ha smerter i mage, armer eller kjeve uten å ha brystsmerter.

Diagnosen

En typisk sykehistorie med akutt oppståtte smerter midt i brystet, eventuelt med utstråling til kjeven og/eller venstre arm, ledsaget av kvalme, uvellhet, kaldsvetting som vedvarer utover fem minutter og som ikke forsvinner etter inntak av nitroglycerin, er med høy sannsynlighet et truende hjerteinfarkt. Tilleggsundersøkelser som brukes til å bekrefte diagnosen er EKG, blodprøver med målinger av infarktmarkører som troponin og CK-MB. Den avgjørende undersøkelsen er hjertekateterisering som kombineres med utblokking og stenting av den blokkerte arterien.

Behandling

Pasienter med akutt hjerteinfarkt blir lagt inn på sykehus straks. Det kortsiktige målet med behandlingen er å gjøre skaden på hjertet så liten som mulig. På lang sikt søker legene å redusere faren for nye hjerteinfarkt.

Egenbehandling

Det er flere ting du selv bør sørge for - helst før du får hjerteinfarkt:

  • Det aller viktigste er å stumpe røyken
  • Sunt kosthold med mindre fett, mer fiber og grønnsaker er også viktig for å redusere kolesterolet
  • Mosjon er viktig for hjertet og blodårene
  • Du bør unngå for mye stress, spesielt stress som blir hengende over deg lenge.

Medikamentell behandling

Utblokking (PCI) av den eller de tette blodårene er den beste behandlingen dersom man kommer til raskt - det vil si helst innen 90 minutter etter at symptomene startet. Derfor haster det. Til transport benyttes ambulanse eller helikopter.

Dersom det ikke er mulig å nå sykehuset innen 90 minutter, er det vanlig å gi medikamenter som løser opp blodproppen (trombolytisk behandling) før eller under transporten til sykehus. Dersom dette skjer raskt, kan det minske infarktets størrelse betydelig.

  • Betablokker er en type medisiner som brukes det første året etter et infarkt, fordi det har vist seg at det reduserer faren for tilbakefall
  • Acetylsalisylsyre brukes både i akuttsituasjonen og for å forebygge nye hjerteinfarkt. I noen tilfeller kan det også være aktuelt å bruke sterkere blodfortynnende behandling enn acetylsalisylsyre
  • Medisiner som senker kolesterolet, statiner, anbefales til alle etter gjennomgått hjerteinfarkt. Også dette har vist seg å ha forebyggende effekt mot nye infarkt
  • Andre medikamenter kan også komme på tale

Annen behandling

Ved de større sykehusene utføres perkutan koronar intervensjon (PCI) ved akutt hjerteinfarkt. Dersom du kommer til innen 90 (til 120) minutter, vil du gjennomgå en hjertekateterisering hvor legene fører et kateter (tynt rør) inn i kransårene og tar bilder av blodårenes innside. På den måten kan man se innsnevringer og ev. blokkeringer. Som en fortsettelse av hjertekateteriseringen gjøres det såkalt ballongdilatasjon og ev. stenting. Det trange partiet "sprenges ut" og en stent (en slags armering) blir liggende igjen på det trange stedet for å holde arterien åpen. Blodtilførselen bedres, skaden på hjertemuskelen blir mindre og langtidsutsiktene blir bedre.

Fortsatt er det slik at det bare er de største sykehusene som kan gjøre angioplastikk. Det foreligger god forskning som viser at denne behandlingen er den mest effektive. Ved lang transporttid er det vanlig å behandle med trombolyse lokalt, og deretter eventuelt overføre til et stort sykehus for PCI-behandling innen 3 til 24 timer.

Prognose

Hjerteinfarkt er en alvorlig tilstand som utvikler seg raskt. Over 90% overlever likevel et akutt hjerteinfarkt. Blir du innlagt på sykehus, er sjansene gode. Dessuten, jo yngre du er, jo bedre er prognosen.

Med moderne behandling og forandring av livsstil er det gode muligheter både for å overleve et akutt infarkt, og for å unngå nye infarkt.

En farlig komplikasjon er rytmeforstyrrelse i hjertet. Dette forekommer oftest i akuttfasen. Derfor blir du nøye overvåket og behandlet under sykehusoppholdet.

Noen utvikler hjertesvikt etter et infarkt. Det betyr at hjertet ikke pumper godt nok til å opprettholde en tilfredsstillende blodsirkulasjon. Dette gir seg utslag i dårligere fysisk prestasjonsevne og tung pust.

Vil du vite mer?

Undervisningsprogram

Illustrasjoner

Animasjoner