1. NHI.no
  2. Sykdommer
  3. Hjerte/kar
  4. Koronarsykdom
  5. Hjertesykdom - forebygg komplikasjoner!
 Informasjon

Hjertesykdom - forebygg komplikasjoner!

Hjerteinfarkt, angina pectoris og stentbehandling av hjertets koronararterier betyr at det foreligger koronarsykdom. Forebyggende behandling hos disse pasientene gir færre dødsfall, færre nye hjerteinfarkt og færre andre komplikasjoner.

Sist revidert: 17.11.2014
Godkjent av medisinsk redaktør

Hopp til innhold

Hva er koronarsykdom?

Koronarsykdom er en fellesbetegnelse på sykdommer som skyldes innsnevringer eller blokkeringer i hjertets kransårer, koronararteriene. Angina pectoris og hjerteinfarkt utgjør de aller fleste tilfellene av koronarsykdom.

Ved angina pectoris foreligger det innsnevringer i en eller flere av koronararteriene. I hvile er blodforsyningen til hjertet tilfredsstillende, under fysiske anstrengelser der hjertet har behov for økt blodtilførsel, blir blodforsyningen for dårlig, noe pasienten merker i form av brystsmerter, angina.

Ved et akutt hjerteinfarkt blokkeres en koronararterie fullstendig, og det området av hjertemuskelen som mottar blodforsyningen sin fra denne arterien, det "dør" - det oppstår et infarkt i hjertemuskelen.

hjerteinfarkt
Hjerteinfarkt

Forekomst

Koronarsykdom er en av de ledende årsakene til død i Norge. Beregninger tyder på at om lag 15 000 personer får akutt hjerteinfarkt i Norge hvert år. I 2012 døde i følge Folkehelseinstituttet 4852 personer av koronarsykdom1.

I 2012 var det færre som døde av iskemisk hjertesykdom og hjerneslag enn av kreft. Forholdet har endret seg betydelig bare på 20 år fordi stadig færre dør av hjerte- og karsykdom, samtidig som tallene for kreft har endret seg lite. I 1989 var det 50 prosent flere dødsfall som følge av iskemisk hjertesykdom og hjerneslag enn det var av kreftsykdommer totalt.

Den såkalte livstidsrisikoen for å dø av hjerteinfarkt var ved 2000 halvert i forhold til perioden 1970-75 og livstidsrisikoen har sunket ytterligere i perioden 2000-2010. De fleste infarktdødsfallene skjer nå etter 80 år.

Flere overlever koronarsykdom idag

Fremskritt i behandlingen har bedret overlevelsen etter det akutte hjerteinfarktet eller angina pectoris, men personer med etablert koronarsykdom har en høy risiko for fremtidige hjertekar-hendelser2. Forskning viser at personer med koronarsykdom kan redusere sin risiko for senere hjertekar-hendelser ved å gjennomføre forebyggende tiltak (såkalt sekundærforebygging) som reduserer dødeligheten og bedrer livskvaliteten.

Angioplastikk
Blokking og stenting av koronararterie

Forebyggende tiltak

Behandlingen rettes mot tre hovedområder: bedring i livsstilen, minsket påvirkning fra underliggende risikofaktorer og medikamentell behandling. Livsstilstiltakene er røykeslutt, økt fysisk aktivitet, sunt kosthold, eventuell vektreduksjon. Underliggende risikotilstander som må behandles tilfredsstillende, er høyt blodtrykk og diabetes. Den medikamentelle behandlingen består i blodproppforebyggende behandling (antitrombotisk behandling), bruk av betablokker og statin til å redusere kolesterolet.

Livsstilstiltak

Fysisk aktivitet og trening

Regelmessig fysisk aktivitet er en viktig del av sekundærforebyggingen av koronarsykdom. Det øker den fysiske kapasiteten, behandler underliggende risikofaktorer og bedrer livskvaliteten3-4. Færre av de som trener regelmessig, dør, sammenlignet med de som ikke trener5-6. Fysisk trening reduserer mengden fettstoffer i blodet, og det senker blodtrykket7.

Du bør trene eller bruke kroppen moderat intensivt 30-60 minutter, for eksempel i form av rask gange eller sykling, de fleste, helst alle dager i uken3-4,8. Du kan starte opp treningen kort tid etter et hjerteinfarkt eller etter at du har fått blokket opp en trang koronararterie3-4. Og for de fleste kan slik opptrening foregå utenfor sykehus9.

Vekt og kostråd

Fedme (KMI over 30) øker dødeligheten ved koronarsykdom og virker ugunstig inn på hjertefunksjonen og andre risikofaktorer10. Langsiktig vektkontroll oppnås best ved å være fysisk aktiv jevnlig samt å ha kosthold med et moderat kaloriinntak. Bedring i risikofaktorer for koronarsykdom ses selv ved moderat vektreduksjon8,11.

Røykeslutt

Røykeslutt er vist å redusere forekomst av død blant pasienter med etablert koronarsykdom12-13. En person med gjennomgått hjerteinfarkt eller som er koronaroperert, kan redusere risikoen for død med minst 1/3, og røykestopp er minst like nyttig som å modifisere andre risikofaktorer.

Risikotilstander for koronarsykdom

Høyt blodtrykk

Hvis blodtrykket ditt er forhøyt, vil det å få ned blodtrykket redusere dødeligheten. Internasjonale og nasjonale retningslinjer angir behandlingsindikasjon ved BT over 140/90 eller over 135/80 hos pasienter med diabetes eller kronisk nyresykdom14-15. Det anbefales å starte behandlingen med kalsiumblokkere, ACE-hemmer, A-2-blokkere eller tiazider.Betablokker er ikke lenger førstevalg.

Diabetes

Dødeligheten av koronarsykdom er høyere blant pasienter med diabetes enn hos de uten diabetes16. Nyere studier tyder på at for intensiv glukosekontroll (HbA1c mindre enn 7) er ugunstig og øker dødeligheten17-18. Sekundærforebygging av koronarsykdom hos pasienter med diabetes inkluderer også behandling av høyt blodtrykk, høyt kolesterol og blodpropphemming19.

Depresjon?

Depresjon er vanligere hos pasienter etter et hjerteinfarkt enn i befolkningen forøvrig, og det angis at 15-20% av sykehusinnlagte pasienter med akutt hjerteinfarkt oppfyller kriteriene for depresjon20. Studier har vist at depresjon er forbundet med høyere risiko for nye hjerteattakk i 1-2 år etter et hjerteinfarkt20-21. Det er usikkert om behandling med antidepressiva har noen effekt på prognosen22-23.

Forebyggende medisiner ved koronarsykdom

Blodplatehemmere

Bruk av blodplatehemmere, Albyl-E i dose på 75-100 mg, anbefales til alle i sekundærforebyggingen av koronarsykdom24. I en stor meta-analyse reduserte blodplatehemmere risikoen for nye hjertekarsykdommer med 25%25. Behandlingen med Albyl-E bør starte umiddelbart etter at diagnosen koronarsykdom er stilt og fortsette livet ut3,25. En annen type blodplatehemmer, klopidogrel (Plavix), er et effektivt alternativ hos pasienter som ikke kan ta Albyl-E. En kombinasjon av ASA + klopidogrel anbefales i opptil 12 mnd etter en akutt koronar hendelse med innsetting av stent i koronararterien25.

Betablokker

Alle med gjennomgått hjerteinfarkt tilrås behandling med betablokker livet ut dersom det ikke foreligger kontraindikasjoner3,26. En rekke studier har vist at betablokkere reduserer risikoen for å få et nytt hjerteinfarkt, plutselig død og død i forbindelse med et nytt hjerteinfarkt27.

Statinbehandling

Statin er et fellesnavn på de legemidlene vi idag bruker til å redusere kolesterolmengden i blodet. Statiner, for eksempel simvastatin, anbefales til så godt som alle med koronarsykdom uansett kolesterolverdi, og i alle fall ved totalkolesterol høyere enn 5,0 mmol/L eller LDL-kolesterol høyere enn 3,0 mmol/L. Reduksjon av kolesterolnivået reduserer risikoen for ny koronarsykdom28-30. De med høyest risiko har størst gevinst31.

Vil du vite mer?

Kilder

Referanser

  1. Graff-Iversen S, Selmer R, Tverdal Aa, Hånes H. Hjerte- og karsykdommer - faktaark med helsestatistikk. Folkehelseinstituttet. Oppdatert 11.07.2014.
  2. Smith SC Jr, Allen J, Blair SN, et al. AHA/ACC guidelines for secondary prevention for patients with coronary and other atherosclerotic vascular disease: 2006 update: endorsed by the National Heart, Lung, and Blood Institute. Circulation 2006; 113: 2363-72. Circulation
  3. Thompson PD, Buchner D, Pina IL, et al., for the American Heart Association. Exercise and physical activity in the prevention and treatment of atherosclerotic cardiovascular disease: a statement from the Council on Clinical Cardiology (Subcommittee on Exercise, Rehabilitation, and Prevention) and the Council on Nutrition, Physical Activity, and Metabolism (Subcommittee on Physical Activity). Circulation 2003; 107: 3109-16. Circulation
  4. Leon AS, Franklin BA, Costa F, et al. Cardiac rehabilitation and secondary prevention of coronary heart disease: an American Heart Association scientific statement from the Council on Clinical Cardiology (Subcommittee on Exercise, Cardiac Rehabilitation, and Prevention) and the Council on Nutrition, Physical Activity, and Metabolism (Subcommittee on Physical Activity), in collaboration with the American Association of Cardiovascular and Pulmonary Rehabilitation. Circulation 2005; 111: 369-76. Circulation
  5. Jolliffe JA, Rees K, Taylor RS, Thompson D, Oldridge N, Ebrahim S. Exercise-based rehabilitation for coronary heart disease. Cochrane Database Syst Rev, issue 1, 2001. CD001800. Cochrane (DOI)
  6. Taylor RS, Brown A, Ebrahim S, et al. Exercise-based rehabilitation for patients with coronary heart disease: systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials. Am J Med 2004; 116: 682-92. PubMed
  7. Larcombe JH. Review: exercise based cardiac rehabilitation reduces all cause and cardiac mortality in coronary heart disease. Evid Based Med 2004; 9: 175. PubMed
  8. Balady GJ, Williams MA, Ades PA, et al. Core components of cardiac rehabilitation/secondary prevention programs: 2007 update: a scientific statement from the American Heart Association Exercise, Cardiac Rehabilitation, and Prevention Committee, the Council on Clinical Cardiology; the Councils on Cardiovascular Nursing, Epidemiology and Prevention, and Nutrition, Physical Activity, and Metabolism; and the American Association of Cardiovascular and Pulmonary Rehabilitation. Circulation 2007; 115: 2675-82. Circulation
  9. Jolly K, Taylor RS, Lip GY, Stevens A. Home-based cardiac rehabilitation compared with centre-based rehabilitation and usual care: a systematic review and meta-analysis. Int J Cardiol 2006; 111: 343-51. PubMed
  10. Klein S, Burke LE, Bray GA, et al. Clinical implications of obesity with specific focus on cardiovascular disease: a statement for professionals from the American Heart Association Council on Nutrition, Physical Activity, and Metabolism: endorsed by the American College of Cardiology Foundation. Circulation 2004; 110: 2952-67. Circulation
  11. Klein S, Burke LE, Bray GA, et al. Clinical implications of obesity with specific focus on cardiovascular disease: a statement for professionals from the American Heart Association Council on Nutrition, Physical Activity, and Metabolism: endorsed by the American College of Cardiology Foundation. Circulation 2004; 110: 2952-67. Circulation
  12. Critchley J, Capewell S. Smoking cessation for the secondary prevention of coronary heart disease. Cochrane Database Syst Rev, issue 4, 2003. CD003041. Cochrane (DOI)
  13. Critchley JA, Capewell S. Mortality risk reduction associated with smoking cessation in patients with coronary heart disease: a systematic review. JAMA 2003; 290: 86-97. Journal of the American Medical Association
  14. Chobanian AV, Bakris GL, Black HR, et al., for the Joint National Committee on Prevention, Detection Evaluation, and Treatment of High Blood Pressure, National Heart, Lung, and Blood Institute, National High Blood Pressure Education Program Coordinating Committee. Seventh report of the Joint National Committee on Prevention, Detection, Evaluation, and Treatment of High Blood Pressure. Hypertension 2003; 42: 1206-52. PubMed
  15. Rosendorff C, Black HR, Cannon CP, et al. Treatment of hypertension in the prevention and management of ischemic heart disease: a scientific statement from the American Heart Association Council for High Blood Pressure Research and the Councils on Clinical Cardiology and Epidemiology and Prevention. Circulation 2007; 115: 2761-88. Circulation
  16. Hammoud T, Tanguay JF, Bourassa MG. Management of coronary artery disease: therapeutic options in patients with diabetes. J Am Coll Cardiol 2000; 36: 355-65. PubMed
  17. Patel A, MacMahon S, Chalmers J, et al., for the ADVANCE Collaborative Group. �Intensive blood glucose control and vascular outcomes in patients with type 2 diabetes. N Engl J Med 2008; 358: 2560-72. New England Journal of Medicine
  18. Gerstein HC, Miller ME, Byington RP, et al., for the Action to Control Cardiovascular Risk in Diabetes Study Group. Effects of intensive glucose lowering in type 2 diabetes. N Engl J Med 2008; 358: 2545-59. New England Journal of Medicine
  19. Gaede P, Lund-Andersen H, Parving HH, Pedersen O. Effect of a multifactorial intervention on mortality in type 2 diabetes. N Engl J Med 2008; 358: 580-91. New England Journal of Medicine
  20. Lichtman JH, Bigger JT Jr, Blumenthal JA, et al. Depression and coronary heart disease: recommendations for screening, referral, and treatment: a science advisory from the American Heart Association Prevention Committee of the Council on Cardiovascular Nursing, Council on Clinical Cardiology, Council on Epidemiology and Prevention, and Interdisciplinary Council on Quality of Care and Outcomes Research: endorsed by the American Psychiatric Association. Circulation 2008; 118: 1768-75. Circulation
  21. Taylor CB, Youngblood ME, Catellier D, et al., for the ENRICHD Investigators. Effects of antidepressant medication on morbidity and mortality in depressed patients after myocardial infarction. Arch Gen Psychiatry 2005; 62: 792-8. PubMed
  22. Berkman LF, Blumenthal J, Burg M, et al. Effects of treating depression and low perceived social support on clinical events after myocardial infarction: the Enhancing Recovery in Coronary Heart Disease Patients (ENRICHD) Randomized Trial. JAMA 2003; 289: 3106-16. Journal of the American Medical Association
  23. Thombs BD, de Jonge P, Coyne JC, et al. Depression screening and patient outcomes in cardiovascular care: a systematic review. JAMA 2008; 300: 2161-71. Journal of the American Medical Association
  24. Boersma E, Harrington RA, Moliterna DJ, et al. Platelet glycoprotein IIb/IIIa inhibitors in acute coronary syndromes: a meta-analysis of all major randomised clinical trials. Lancet 2002; 359: 189-98. PubMed
  25. Antithrombotic Trialists' Collaboration. Collaborative meta-analysis of randomised trials of antiplatelet therapy for prevention of death, myocardial infarction, and stroke in high risk patients. BMJ 2002; 324: 71-86. British Medical Journal
  26. Eagle KA, Guyton RA, Davidoff R, et al., for the American College of Cardiology, American Heart Association Task Force on Practice Guidelines, American Society for Thoracic Surgery and the Society of Thoracic Surgeons. ACC/AHA 2004 guideline update for coronary artery bypass graft surgery: summary article: a report of the American College of Cardiology/American Heart Association Task Force on Practice Guidelines (Committee to Update the 1999 Guidelines for Coronary Artery Bypass Graft Surgery). Circulation 2004; 110: 1168-76. Circulation
  27. Freemantle N, Cleland J, Young P, Mason J, Harrison J. Beta blockade after myocardial infarction: systematic review and meta regression analysis. BMJ 1999; 318: 1730-7. British Medical Journal
  28. Koren MJ, Hunninghake DB, for the ALLIANCE Investigators. Clinical outcomes in managed-care patients with coronary heart disease treated aggressively in lipid-lowering disease management clinics: the alliance study. J Am Coll Cardiol 2004; 44: 1772-9. PubMed
  29. Baigent C, Keech A, Kearney PM, et al., for the Cholesterol Treatment Trialists' (CTT) Collaborators. Efficacy and safety of cholesterol-lowering treatment: prospective meta-analysis of data from 90,056 participants in 14 randomised trials of statins. Lancet 2005; 366: 1267-78. PubMed
  30. Josan K, Majumdar SR, McAlister FA. The efficacy and safety of intensive statin therapy: a meta-analysis of randomized trials. CMAJ 2008; 178: 576-84. Canadian Medical Association Journal
  31. Baigent C, Keech A, Kearney PM, et al for the Cholesterol Treatment Trialists' (CTT) Collaborators. Efficacy and safety of cholesterol-lowering treatment: prospective meta-analysis of data from 90,056 participants in 14 randomised trials of statins. Lancet 2005; 366: 1267-78. PubMed
  32. King SB III, Smith SC Jr, Hirshfeld JW Jr, et al. 2007 focused update of the ACC/AHA/SCAI 2005 guideline update for percutaneous coronary intervention: a report of the American College of Cardiology/American Heart Association Task Force on Practice Guidelines. J Am Coll Cardiol 2008; 51: 172-209. PubMed
  33. Collet J-P, Hulot J-S, Pena A, et al. Cytochrome P450 2C19 polymorphism in young patients treated with clopidogrel after myocardial infarction: a cohort study. Lancet 2009; 373: 309-17. PubMed
  34. Reikvam Å, Madsen S, Landmark K. Antitrombotisk profylakse etter hjerteinfarkt - acetylsalisylsyre, warfarin eller begge? Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 1838-40. Tidsskrift for Den norske legeforening
  35. Rothberg MB, Celestin C, Flore LD, Lawler E, Cook JR. Warfarin plus aspirin after myocardial infarction or acute coronary syndrome: Meta-analysis with estimates of risk and benefit. Ann Intern Med 2005; 143: 241-50. PubMed
  36. Gheorghiade M, Goldstein S. Beta-blockers in the post-myocardial infarction patient. Circulation 2002; 106: 394-8. Circulation
  37. Salpeter S, Ormiston T, Salpeter E, Wood-Baker R. Cardioselective beta-blockers for reversible airway disease. Cochrane Database of Systematic Reviews, issue 4, 2002. CD002992. Cochrane (DOI)
  38. Yusuf S, Sleight P, Pogue J, Bosch J, Davies R, Dagenais G. Effects of an angiotensin-converting-enzyme inhibitor, ramipril, on cardiovascular events in high-risk patients. The Heart Outcomes Prevention Evaluation Study Investigators. N Engl J Med 2000; 342: 145-53. New England Journal of Medicine
  39. Fox KM, for the EURopean trial On reduction of cardiac events with Perindopril in stable coronary Artery disease Investigators. Efficacy of perindopril in reduction of cardiovascular events among patients with stable coronary artery disease: randomised, double-blind, placebo-controlled, multicentre trial (the EUROPA study). Lancet 2003; 362: 782-8. PubMed
  40. Brugts JJ, Ninomiya T, Boersma E, et al. The consistency of the treatment effect of an ACE-inhibitor based treatment regimen in patients with vascular disease or high risk of vascular disease: a combined analysis of individual data of ADVANCE, EUROPA, and PROGRESS trials. Eur Heart J 2009; 30: 1385-94. European Heart Journal
  41. Boden WE, O'Rourke RA, Teo KK, et al., for the COURAGE Trial Research Group. Optimal medical therapy with or without PCI for stable coronary disease. N Engl J Med 2007; 356: 1503-16. New England Journal of Medicine
  42. Weintraub WS, Spertus JA, Kolm P, et al., for the COURAGE Trial Research Group. Effect of PCI on quality of life in patients with stable coronary disease. N Engl J Med 2008; 359: 677-87. New England Journal of Medicine
  43. Bonaa KH, Njolstad I, Ueland PM, et al. Homocysteine lowering and cardiovascular events after acute myocardial infarction. N Engl J Med 2006; 354: 1629-32. New England Journal of Medicine
  44. Ebbing M, Bleie Ø, Ueland PM, et al. Mortality and cardiovascular events in patients treated with homocysteine-lowering B vitamins after coronary angiography: A randomized controlled trial. JAMA 2008; 300: 795-804. Journal of the American Medical Association
  45. Lonn E, Yusuf S, Arnold MJ, et al, for the Heart Outcomes Prevention Evaluation (HOPE) 2 Investigators. Homocysteine lowering with folic acid and B vitamins in vascular disease. N Engl J Med 2006; 354: 1567-77. New England Journal of Medicine
  46. Albert CM, Cook NR, Gaziano M, et al. Effect of folic acid and B vitamins on risk of cardiovascular events and total mortality among women at high risk for cardiovascular disease. JAMA 2008; 299: 2027-36. PubMed
  47. Etminan M, Carleton B, Delaney JAC, Padwal R. Macrolide therapy for Chlamydia pneumoniae in the secondary prevention of coronary artery disease: a meta-analysis of randomized controlled trials. Pharmacotherapy 2004; 24: 338-43. PubMed

Andre leste også dette

Hjerte/kar

Angina pectoris - en oversikt

Hva er angina?
Hjerte/kar

Acetylsalisylsyre ved hjertekarsykdom

Acetylsalisylsyre reduserer risikoen for blodproppdannelse. Det har en klar forebyggende effekt ved etablert sykdom som angina og hjerteinfarkt. Hos friske personer er den forebyggende effekten tvilsom.
Hjerte/kar

Angina pectoris, inndeling

Det er vanlig å dele angina (hjertekrampe) inn i det vi kaller "stabil" angina pectoris og "ustabil" angina pectoris.
Hjerte/kar

Angina pectoris, kontroller og oppfølging

Ved stabil angina pectoris er det vanlig å gå til regelmessige kontroller hos fastlegen. Tilstanden bør følges nøye slik at det tidlig kan settes i verk ny utredning dersom du opplever hyppigere anfall, mer uttalte plager eller at mindre belastninger skal til for å utløse anginaanfall.
Hjerte/kar

Angina pectoris, undersøkelser og prøver

Diagnosen kan i de fleste tilfeller stilles med stor sikkerhet av allmennlegen på bakgrunn av en typisk sykehistorie.

Mest lest i dag

Familie

Babyer som ligger på eget rom, sover lenger

Babyer som blir lagt på eget rom for å sove når de er et halvt år, sover lengre enn de som ligger på samme rom som foreldrene.
Barn

Vannkopper

Vannkopper er den mest smittsomme av alle barnesykdommene.
Barn

Kyssesyke, mononukleose

Kyssesyke, mononukleose, er en virusinfeksjon som oftest rammer barn og unge. Vanlige symptomer er kraftig halsbetennelse og hovne lymfekjertler.
Barn

Asperger syndrom

Asperger syndrom gir seg vanligvis tilkjenne fra rundt treårsalderen, men en må som regel vente til barnet er i skolealder før det er mulig å stille en diagnose.
Kirurgi

Hemoroider

Hemoroider er utposninger av blodårer, det vil si en slags åreknuter i endetarmen.Typiske symptomer er blødning, smerte og synlig utposning i endetarmsåpningen.