Koronararterier

Hjertet er en kraftig muskel som pumper blodet rundt i kroppen. For å klare pumpejobben trenger hjertet hele tiden tilførsel av oksygen (O2, surstoff) og andre næringsstoffer. Denne næringen tilføres via blodårer som ligger utenpå hjertet, de såkalte kransårene (koronararteriene). Det er tre større kransårer, som hver deler seg i mange mindre grener. Til sammen sørger de for god tilførsel av oksygen og næring.
Angina pectoris og hjerteinfarkt
Etter som vi blir eldre, vil blodårene bli trangere på grunn av avleiring av fettmateriale på innsiden av åreveggen, det kalles aterosklerose. Når en kransåre blir trangere kan dette fører til oksygenmangel i den delen av hjertemuskelen som får sin næring fra den trange åren. Først vil dette merkes når pulsen stiger under fysisk aktivitet. Et hjerte som pumper raskt trenger mer oksygen, og i en slik situasjon kan det oppstå oksygenmangel. Oksygenmangel i hjertemuskelen merkes som brystsmerte eller trykk/klem i brystet. Når aktiviteten stanser og pulsfrekvensen blir lavere, avtar oksygenbehovet - og dersom hjertemuskelen da får tilstrekkelig oksygen, forsvinner smerten. En slik anstrengelsesutløst oksygenmangel og brystsmerte kalles angina pectoris.
![]() Hjerte med angina
|
![]() Hjerte med infarkt
|
Dersom en kransåre, eller en liten gren av åren, plutselig blir helt tett, vil en del av hjertemuskelen miste oksygentilførselen. I løpet av kort tid vil denne delen av hjertemuskelen dø og gradvis erstattes av arrvev. Dette kalles et hjerteinfarkt, eller sår på hjertet. Ved hjerteinfarkt opplever de fleste en plutselig, sterk og trykkende smerte bak brystbeinet, ev. også opp i kjeve eller ut i armer.