Informasjon

Perkutan koronar intervensjon, PCI

PCI er en metode hvor man blokker opp trange partier i hjertets kransårer ved hjelp av et kateter som føres gjennom huden, via en pulsåre til hovedpulsåren, og deretter inn i de trange kransårene.

Koronararterier

Kranspulsåre, forsnevring

Hjertet er en kraftig muskel som pumper blodet rundt i kroppen. For å klare pumpejobben trenger hjertet hele tiden tilførsel av oksygen (O2, surstoff) og andre næringsstoffer. Denne næringen tilføres via blodårer som ligger utenpå hjertet, de såkalte kransårene (koronararteriene). Det er tre større kransårer, som hver deler seg i mange mindre grener. Til sammen sørger de for god tilførsel av oksygen og næring.

Angina pectoris og hjerteinfarkt

Etter som vi blir eldre, vil blodårene bli trangere på grunn av avleiring av fettmateriale på innsiden av åreveggen, det kalles aterosklerose. Når en kransåre blir trangere kan dette fører til oksygenmangel i den delen av hjertemuskelen som får sin næring fra den trange åren. Først vil dette merkes når pulsen stiger under fysisk aktivitet. Et hjerte som pumper raskt trenger mer oksygen, og i en slik situasjon kan det oppstå oksygenmangel. Oksygenmangel i hjertemuskelen merkes som brystsmerte eller trykk/klem i brystet. Når aktiviteten stanser og pulsfrekvensen blir lavere, avtar oksygenbehovet - og dersom hjertemuskelen da får tilstrekkelig oksygen, forsvinner smerten. En slik anstrengelsesutløst oksygenmangel og brystsmerte kalles angina pectoris.

Hjerte med angina
Hjerte med angina
Hjerte med infarkt
Hjerte med infarkt

Dersom en kransåre, eller en liten gren av åren, plutselig blir helt tett, vil en del av hjertemuskelen miste oksygentilførselen. I løpet av kort tid vil denne delen av hjertemuskelen dø og gradvis erstattes av arrvev. Dette kalles et hjerteinfarkt, eller sår på hjertet. Ved hjerteinfarkt opplever de fleste en plutselig, sterk og trykkende smerte bak brystbeinet, ev. også opp i kjeve eller ut i armer.

Hva er perkutan koronar intervensjon?

Inngrepet innebærer en innvendig åpning ("reparasjon") av åreveggen i en kransåre. Dersom man kommer raskt til (innen 90-120 minutter) etter at en blodpropp har stengt av en åre, kan man klare å unngå at hjertemuskulatur (myokard) dør, eller skaden på myokard kan begrenses i omfang. For å oppnå dette haster det med innleggelse og behandling ved hjerteinfarkt.

Prosedyren

Første del av prosedyren består av et kateter (et tynt rør) som føres gjennom huden og inn i en pulsåre i underarmen, eventuelt i lysken. Kateteret føres mot blodstrømmen opptil hovedpulsåren like utenfor hjertet, der kransårene har sitt utspring. Underveis brukes røntgen-gjennomlysning for å kontrollere at kateteret er på rett plass.

Gjennom kateteret sprøytes det inn kontrast, og på en skjerm kan legen følge kontrasten som strømmer ut i kransårene. Man kan da påvise eventuelle trange partier eller områder med full stopp av blodstrømmen. Dersom forholdene ligger til rette for utblokking og stenting, går man videre i prosedyren.

Angioplastikk
Angioplastikk
Angioplastikk
Angioplastikk

Til selve blokkingen brukes et kateter hvor det nær spissen av kateteret er påmontert en flatklemt ballong. Utenpå denne ballongen er det et sammenklemt metallgitter (stent) som foldes ut når ballongen blåses opp. Etter at det trange partiet er lokalisert manøvreres denne sonden inn i den aktuelle kransåren, og føres videre inn til ballongen står midt i det trange partiet. Ballongen pumpes så opp med så stor kraft at blodåren rettes eller "sprenges" ut. Når luften deretter slippes ut av ballongen, står metallstenten igjen og holder blodåren åpen, og kateteret kan trekkes tilbake.

Dersom alt går glatt og ukomplisert, kan hele prosedyren utføres på en halv time. Etter inngrepet legges det kompresjon på innstikkstedet på armen for å hindre blødning, og pasienten overvåkes både med tanke på komplikasjoner til inngrepet, og med tanke på behandlingskrevende rytmeforstyrrelser.

Stent

Stenten som legges inn for å holde det utblokka partiet åpent, er laget av kroppsvennlige metaller. Det er nå slik at de aller fleste stentene også har en kappe som inneholder og avgir en liten dose med et medikament (cellegift) til blodåreveggen. Dette medikamentet gjør at arret etter behandlingen ikke gror for raskt, og forebygger derved arrskrumpning og tilbakefall av sykdommen.

Når gjøres PCI?

PCI er nå rutinebehandling ved akutt hjerteinfarkt med tydelige EKG-forandringer (STEMI) hos alle som kan nå fram til et sykehus som behersker denne teknikken, innen 90-120 minutter etter at plagene starta. Dersom behandlingen startes mye senere enn dette, har prosessen kommet for langt til at skaden kan unngås. Behandlingen er tilgjengelig ved alle region- og universitetssykehus og noen andre større sykehus. Behandlingen er sentralisert fordi det er nødvendig med hyppig og regelmessig praksis i alle ledd for å kunne gjøre dette på en sikker måte.

Pasienter som har lang transportvei, og ikke kan nå fram til sykehus i tide, får blodpropp-oppløsende medisin direkte i blodet av lokal lege eller sykehus, eventuelt i ambulansen. Dette er også en svært god behandling av akutt hjerteinfarkt!

PCI gjøres også på pasienter med mindre infarkt (NSTEMI) og ved angina pektoris hvor medikamentell behandling alene ikke fører til kontroll over symptomene. Dersom utredning med kontrastinnsprøytning viser trange partier i kransårene, som ligger til rette for stenting, kan behandlingen gjennomføres på samme måte som ved akutt hjerteinfarkt. Det er mulig å legge inn flere stenter under samme inngrepet.

Koronar bypass
Koronar bypass

Alternativet til PCI ved angina er åpen hjerteoperasjon hvor man syr inn nye blodårer som leder blodet forbi de trange partiene. Dette gjøres først og fremst dersom de anatomiske forholdene er slik at man ikke kommer til med kateter, eller dersom det er forandringer i mange kransårer. Dette inngrepet krever full narkose og bruk av hjerte-lungemaskin, og er totalt sett et mye større og mer belastende inngrep enn PCI.

Er PCI holdbar?

Etter at PCI ble innført som standard behandling ved hjerteinfarkt er overlevelsen betydelig bedret! I år 2000 var dødeligheten innen 30 dager etter et akutt hjerteinfarkt ca. 9 %. I 2009 var dette redusert til 2,5 % i Norge, og senere enda lavere. De nordiske landene har den laveste dødeligheten i verden på dette området.

Noen pasienter (ca. 10%) får tilbakefall i løpet av ett år etter inngrepet. I slike tilfeller er det aktuelt å gjøre ny stenting. Eventuelt kan operasjon bli aktuelt.

For å forebygge nye plager etter PCI behandles alle med blodfortynnende medisin (Albyl-E) og kolesterolsenkende medisin. Når man bruker medikament-stent, brukes 2 blodfortynnende preparater det første året. De fleste får også tillegg av betablokker, og blodtrykksbehandling ved behov. Mosjon, sunt kosthold og røykeslutt er også av stor betydning for å forebygge tilbakefall av angina eller infarkt.

Det anbefales å vente med eventuell kirurgi for andre tilstander til det er gått ca. et halvt år etter stentingen.

Vil du vite mer?

Illustrasjoner