KvalitetssjekkKoronarsykdom innebærer at en eller flere av hjertets blodårer, koronararteriene, er blitt innsnevret eller trange. Som regel er det slik at det er én eller noen få avgrensede innsnevringer i koronararteriene - såkalte stenoser. Det gjør det mulig å behandle slike stenoser ved å føre inn et kateter gjennom huden, inn i en pulsåre (arterie), frem til hjertet og inn i den eller de koronararteriene som er innsnevret. En ballong på tuppen av kateteret føres inn i stenosen, blåses opp og utvider (dilaterer) det trange partiet. Denne prosedyren kalles på fagspråket ballongdilatasjon, ballongangioplastikk eller perkutan koronar intervensjon (PCI).
Perkutan koronar intervensjon (PCI) har fått en sentral plass i behandlingen av koronarsykdom. Forbedringer av teknikken har utvidet indikasjonene for prosedyren, ført til større sikkerhet og redusert risikoen for ny stenose. Det store fremskrittet kom med introduksjonen av stenter. En stent er en metallarmering som skal hindre at den blokkede blodåren raskt tettes igjen (se animasjonen).
Denne artikkelen fokuserer på typer stent, indikasjoner for bruk, mulige komplikasjoner og anbefalinger når det gjelder medikamentell behandling etter stenting.
Ballongangioplastikk og stenting
En vesentlig begrensning ved ballongangioplastikk var dannelse av ny stenose i det trange partier som ble behandlet. I startfasen forekom ny stenose hos opptil 40 prosent av de behandlede pasienter, nå er det tallet nede i ca. 1%.
En stent er en utvidbar, kort, rørformet metallstruktur som føres inn i koronararterien ved hjelp av ballongkateteret. Når ballongen er på plass i stenosen, blåses ballongen opp, stenosen åpnes, stenten plasseres i den utblokkede delen av arterien, utvides og presses ut mot karveggen. Etter at ballongen er tømt og kateteret fjernet, forblir stenten i arterien.
Stentene reduserer faren for at det trange partiet "gror igjen". Men stenten utløser en reparasjonsprosess i blodåreveggen som kan føre til økt arrdannelse og en ny stenose.
Den innvendige overflaten av stenten vil etter en tid dekkes av det samme overflatelaget som man finner ellers innvendig i blodårer. Men inntil overflaten er blitt glatt og fin er det økt fare for at det kan dannes blodpropper i stenten. Dette forsøker man å unngå ved å gi medisiner (acetylsalisylsyre) og klopidogrel, som hindrer blodplater i å klebre seg sammen til blodpropper.
Medikamentavgivende stenter
Stentene er enten rene metallstenter eller medikamentavgivende stenter. Medikamentavgivende stenter avgir på en kontrollert måte små mengder av et cellehemmende stoff over tid, vanligvis for en periode av 30 til 45 dager etter implantasjon. På den måten bremses kroppens reaksjon på fremmedlegemet, og tendensen til arrdannelse reduseres. Slike stenter har redusert forekomsten av tidlig ny stenose til ca. 1%.
Ulempen med medikamentavgivende stenter er at de også fører til at det tar mye lenger tid før innsiden av stenten er dekket med normalt og glatt blodårevev. Derfor er faren for blodpropp i stenten økt over lengre tid.
Valg av stent
Ballongangioplastikk utføres i dag nesten alltid i kombinasjon med innsetting av stent.
En stor norsk studie viser at det ikke er noen forskjell mellem metall- eller medikamentavgivende stenter når det gjelder risiko for død eller nye hjerteinfarkt etter 6 års oppfølging. Behovet for å gjøre nye stentinger var litt mindre ved medikamentavgivende stenter. Andelen som fikk ny stenose i stenten var ca. 1% i begge gruppene.
Siden medikamentavgivende stenter fører til at overflaten senere blir dekket av normal blodåreoverflate, er det nødvendig å behandle med to blodproppforebyggende medikamenter i minst ett år. En ren metallstent blir raskere dekket av glatt og normal overflate, og trenger kortere behandling med dobbel hemming av blodplater.
De aller fleste som får stent nå, får såkalte medikamentavgivende stenter.
Medikamentell behandling etter angioplastikk
Etter implantasjon av en stent er forebyggende behandling med acetylsalisylsyre (Albyl-E) 75-160 mg og klopidogrel (75 mg) - duobehandling - absolutt nødvendig.
For rene metallstenter er behandling med begge preparatene nødvendig i en måned. For medikamentavgivende stenter anbefales behandlig med begge preparatene i 9-12 måneder.
Begge gruppene anbefales å fortsette med acetylsalisylsyre resten av livet.
Du må ikke stanse duobehandlingen uten etter råd fra lege
Duobehandling innebærer økt risiko for blødning - behandlingen du får virker "blodtynnende". Dersom du på grunn av annen sykdom har tendens til å blø, for eksempel fra fordøyelseskanalen, bør legen din vurdere tiltak som begrenser denne risikoen. Også om du skulle komme i en situasjon der du må opereres, er det nødvendig å ta hensyn til duobehandlingen. Kirurgen og hjertespesialisten må da diskutere hva som er best for deg.
Vil du vite mer?
- Koronar angiografi
- Sekundærforebygging av koronarsykdom
- Angioplastikk, animasjon
- Koronar angiografi
- Stenting av koronararterier - for helsepersonell
