Informasjon

Det aldrende hjertet

Aldring medfører endringer i hjertet og blodårene. Ettersom du blir eldre, kan ikke hjertet slå så raskt under fysisk aktivitet eller stress som da du var yngre.

Temaside om Korona

Hjertet

Hjertekamrene sett forfra

Hjertet er en sterk muskel. Det er motoren som pumper blodet rundt i sirkulasjonssystemet. Hjertet består egentlig av to pumper som jobber side om side. Hver av de to sidene av hjertet, høyre og venstre, består av et forkammer (atrium) og et hjertekammer (ventrikkel). Pumpen på høyre side driver blodet til lungene hvor avfallsgasser som karbondioksyd fjernes og oksygen tilføres - i det lille kretsløpet. Friskt oksygenert blod returnerer til den venstre blodpumpen som driver blodet ut i resten av kroppen - i det store kretsløpet. Et elektrisk system inne i hjertet kontrollerer hjerterytmen (pulsen) og koordinerer sammentrekningene mellom atriene og ventriklene.

Blodet strømmer ut av hjertet gjennom arteriene som forgrener seg og blir mindre og mindre ettersom de kommer ut i kroppens vev. I vevet blir arteriene først til mindre arterioler før de ender opp som ørsmå kapillærer. Gjennom kapillærveggene frigis oksygen og næring til vevet, mens karbondioksyd og avfallsprodukter transporteres inn i årene.

Aldring er uten tvil den dominerende risikofaktoren for å utvikle hjerte- og karsykdom. Forekomsten av hjerte- og karsykdom øker dramatisk med økende alder. Andre viktige risikofaktorer er høyt blodtrykk, høyt kolesterol, diabetes, overvekt og fedme, og røyking - faktorer som du kan gjøre noe med.

Personer over 65 år har økt sannsynlighet sammenlignet med yngre personer for å få et hjerteinfarkt, et hjerneslag eller for å utvikle koronar hjertesykdom. Hjertesykdom er en av de hyppigste årsakene til uførhet, det begrenser folks aktivitet og det reduserer livskvaliteten til mange eldre mennesker.

Aldersforandringer i hjertet

Aldring medfører endringer i hjertet og blodårene.

Nedsatt maksimalpuls. Ettersom du blir eldre, kan ikke hjertet slå så raskt under fysisk aktivitet eller stress som da du var yngre. Antall hjerteslag i minuttet i hvile endrer seg imidlertid lite med alderen. Ved fysiske anstrengelser vil redusert maksimalpuls og nedsatt mengde blod som pumpes ut av hjertet ved hvert hjerteslag, være lavere blant eldre, noe som forteller om nedsatt hjertekapasitet og hjertereserver. Konsekvensen blir nedsatt fysisk kapasitet.

Aterosklerose

Aterosklerose. Endringene som skjer med økende alder, kan øke din risiko for å utvikle hjertesykdom. En hovedårsak til hjertesykdom er fettavleiringen på innsiden av veggene til arteriene som inntrer over mange år. Det er imidlertid ting du kan gjøre som kan forsinke, redusere eller muligens unngå eller reversere din risiko.

Den vanligste aldersforandringen er økt stivhet i de store arteriene, en prosess vi kaller åreforkalkning (aterosklerose). Dette bidrar til høyt blodtrykk som blir vanligere med økende alder. Det kan også føre til innsnevringer i arteriene dine, noe som nedsetter strømmen av oksygenrikt blod til dine organer og andre deler av kroppen. Oksygen og næringsstoffer tilføres hjertemuskelen via koronararteriene. Hjertesykdom utvikler seg når det dannes plakk, fettavleiringer, inne i koronararteriene, noe som reduserer blodstrømmen til hjertemuskelen. Over tid kan hjertemuskelen på denne måten svekkes og/eller skades, noe som gir hjertesvikt.

Siden veggene til arteriene blir tykkere og stivere med årene, blir de mindre elastiske. Det gjør at blodtrykket i mindre grad lar seg justere når vi reiser oss, noe som øker sjansen for svimmelhet og besvimelse når et eldre menneske brått reiser seg.

Aldersrelaterte endringer i det elektriske systemet kan føre til arytmier - hurtige, langsomme eller uregelmessige hjerteslag.

Hjerteklaffene kan bli tykkere og stivere. Hjerteklaffene er enveis "dører" som åpner og lukker seg for å kontrollere blodstrømmen mellom hjertekamrene. Stive klaffer kan begrense mengden blod som pumpes ut av hjertet, og de kan lekke slik at blod renner tilbake, begge deler kan føre til at blod hoper seg opp i lungene eller i kroppen (ødem i lungene, føttene, leggene).

Tykkere vegger i hjertekamrene. Hjerteveggen blir tykkere og stivere slik at mengden blod som kammeret kan romme, blir mindre selv om hjertets utvendige størrelse øker. Det gjelder særlig venstre ventrikkel. Langvarig høyt blodtrykk er hovedårsaken til den økte tykkelsen på hjerteveggen, noe som kan øke risikoen for atrieflimmer, et vanlig hjerterytme problem blant eldre mennesker.

Svekket autonomt nervesystem. Kontrollen av hjerte- og karsystemet skjer gjennom en kompleks samvirkning mellom hjertet, nyrene, hjernen, blodårene og hormonsystemet. Dette formidles blant annet gjennom det ikke-viljestyrte nervesystemet, det autonome nervesystemet. Også dette systemet utsettes for aldersforandringer og svekkes med årene.

Det aldrende hjertets reaksjon på fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet utløser et fysiologisk stress på kroppen, noe som krever en koordinert respons fra hjerte, blodårer, lunger og nervesystem for å øke blodstrømmen og oksygentilførselen til skjelettmuskulaturen. I hvile mottar musklene ca. 20 prosent av den totale blodstrømmen, mens under fysiske anstrengelser kan dette øke til over 80 prosent. Forstyrrelser i noen av disse systemene kan føre til markant nedgang i hjertets og kroppens totale fysiske kapasitet. En størrelse man ofte refererer til, er hjertets minuttvolum, mengden blod som hjertet pumper ut i løpet av et minutt.

Eldre jogger

Hjertet øker den fysiske kapasiteten, f.eks. når du starter å løpe, ved øke hjertefrekvensen (kronotrop effekt) og mengden blod som pumpes ut ved hvert hjerteslag (slagvolumet) (inotrop effekt). Hos unge, friske individer økes både hjertefrekvensen og slagvolumet. Sistnevnte økes ved at hjertemuskelen trekker seg kraftigere sammen og ved at motstanden i blodårene nedsettes. Slagvolumet øker med intensiteten av treningen opptil ca. 40-50 prosent av maksimal kapasitet, hvoretter det flater ut og ytterligere økning av mengden blod som pumpes ut (minuttvolumet), skyldes økning i hjertefrekvensen.

Eldre mennesker er fortsatt i stand til å øke sitt minuttvolum ved fysisk aktivitet, men økningen er mindre enn blant yngre individer. Nedsatt maksimalpuls er den viktigste årsaken til nedsatt hjertekapasitet ved fysisk aktivitet blant eldre. Normal aldring fører til en jevnt avtakende maksimalpuls med ca. 0.7 slag/min/år.

Eldre kan også øke slagvolumet, men i mindre grad enn blant yngre og for lite til å kunne kompensere for den nedsatte hjertefrekvensen. Totalen blir derfor en nedsatt fysisk kapasitet.

Eldre som trener, vil ved brå oppstart av treningen, merke at de blir spesielt tungpustne og slitne de første minuttene, før de kommer over i en fase der treningen går lettere. Denne effekten skyldes at hjertet og sirkulasjonen trenger mer tid på seg til å omstille seg til den brå økningen i fysisk aktivitet.

Brems aldringens effekt på hjertet

Du kan hjelpe sirkulasjonssystemet, hjertet og blodårene. Risikofaktorer som høyt blodtrykk, høyt kolesterol, diabetes, overvekt og fedme, røyking, er alle faktorer du kan gjøre noe med. Spis sunn mat med reduserte mengder mettet fett og kolesterol, og kontroller vekten din. Følg anbefalingene fra legen din om tiltak for å senke blodtrykket, kolesterolet og få kontroll over din diabetes. Stopp røyking.

Mosjon, fysisk aktivitet, trening hjelper mot overvekt, og det hjelper de med diabetes å få kontroll over blodsukkeret. Moderat fysisk aktivitet er noe av det beste du kan gjøre for å holde hjertet og resten av kroppen sunn. Mosjoner regelmessig.

Personer som mosjonerer ofte, har mindre kroppsfett og røyker mindre enn personer som ikke mosjonerer. De har også mindre problemer med blodtrykket og sjeldnere hjertesykdom.

Kilder

Referanser

  1. Roh J, Rhee J, Chaudhari V, Rosenzweig A. The Role of Exercise in Cardiac Aging: From Physiology to Molecular Mechanisms. Circ Res. 2016 Jan 22; 118(2): 279–295. www.ncbi.nlm.nih.gov
  2. Myers J, Prakash M, Froelicher V, Do D, Partington S, Atwood JE. Exercise capacity and mortality among men referred for exercise testing. The New England Journal of Medicine. 2002;346:793–801.