Informasjon

Røyking og koronar hjertesykdom

Risikoen for koronar hjertesykdom øker med antall røykte sigaretter. Sammenlignet med ikke-røykere er risikoen mer enn fordoblet. Selv få antall sigaretter per dag er farlig.

[imported]

Hopp til innhold

Koronaråre, forsnevring

Koronar hjertesykdom er samlebetegnelsen på angina pectoris (hjertekrampe) og hjerteinfarkt. Begge tilstandene skyldes at blodårene som forsyner hjertemuskelen med blod, koronararteriene, er blitt trange (angina) eller tette. Røyking øker risikoen for å utvikle koronar hjertesykdom både hos menn og kvinner.

Økt risiko for koronar hjertesykdom

Risikoen for koronar hjertesykdom øker med antall røykte sigaretter. Sammenlignet med ikke-røykere er risikoen mer enn fordoblet. Selv få antall sigaretter per dag er farlig. Blant forskerne er det noe uenighet om i hvilken grad økt antall sigaretter øker risikoen for hjertesykdom. Men en studie har f.eks. vist at blant kvinner som røyker mer enn 45 sigaretter per dag, er risikoen for å få hjertesykdom nesten seksdoblet. Også sigarrøyking er forbundet med økt risiko for koronar hjertesykdom.

Illustrasjonsbilde

Det er langt flere røykere enn ikke-røykere blant yngre pasienter med hjerteinfarkt. Røykere er yngre enn ikke-røykere når de får sitt første hjerteinfarkt og flere er menn. Blant menn i aldersgruppen 35 til 54 år er risikoen for å dø av hjerteinfarkt blant røykere i forhold til ikke-røykere, firedoblet. En stor engelsk studie har vist at blant røykere i alderen 30 til 49 år, var tobakk årsaken til fire av fem hjerteinfarkt. De tilsvarende tallene for røykere i aldersgruppene 50 til 59 år og 60 til 79 år var henholdsvis to av tre og en av to.

Røyking og aterosklerose

Aterosklerose

Røykere utvikler tidligere og mer omfattende avleiringer av fett og kalk på innsiden av blodårene (aterosklerose) enn ikke-røykere. Ja, også ikke-røykere som er utsatt for passiv røyking, får mer avleiringer enn ikke-røykere. En slik fortykkelse av karveggen i koronararteriene øker risikoen for utvikling av angina pectoris og senere hjerteinfarkt.

Det er beregnet at det i Norge årlig dør 300 til 500 ikke-røykere av hjertesykdom, som følge av passiv røyking.

Årsak til høyere sykelighet og dødelighet

Det er flere årsaker. Foruten økt aterosklerose fører røyking også til en ytterligere forsnevring av arteriene i hjertet, blodårene trekker seg sammen. Kroppens evne til å løse opp små blodpropper av seg selv (såkalt fibrinolyse) er nedsatt. I tillegg har blodet hos røykere økt tendens til å "levre seg" (trombosedannelse). Røykere får også høyere verdier av de ugunstige fettstoffene i blodet (triglycerider) og lavere verdier av de gunstige fettstoffene (HDL-kolesterol). Flere røykere enn ikke-røykere utvikler dessuten aldersdiabetes (type 2-diabetes), noe som også øker risikoen for hjertesykdom.

Hjelper det å slutte og røyke?

Røykestopp reduserer raskt den økte risikoen for akutt hjerteinfarkt. Men også etter et akutt hjerteinfarkt er det svært gunstig å slutte å røyke. En større oppfølgingsstudie av pasienter som hadde gjennomgått hjerteinfarkt, viste at de som sluttet å røyke, fikk halvert risikoen for å dø i de følgende 2-10 år.

Konklusjon

Røyking øker risikoen for koronar hjertesykdom. Oversykelighet og overdødelighet er påvist både hos menn og kvinner. Debut av hjerteinfarkt inntrer tidligere enn hos ikke-røykere. Hos pasienter som har gjennomgått akutt hjerteinfarkt og som slutter å røyke, oppnås en betydelig reduksjon i dødelighet. Det er derfor all mulig grunn for deg som røyker, å tenke nøye gjennom om denne økte risikoen er verd gledene med røykingen.

Vil du vite mer?