Informasjon

Statiner - kolesterolsenkende midler

Statiner reduserer produksjonen av LDL-kolesterol (den "farlige" typen), mens HDL-kolesterol (den "gode" typen) øker.

Hvem har nytte av statiner?

Høyt kolesterolnivå er en viktig risikofaktor for hjerte- og karsykdom, sammen med arvelig belastning, høyt blodtrykk, røyking, diabetes, fedme og lite mosjon (se beregning av totalrisiko). Spesielt dersom forhøyet kolesterol og andre av disse risikofaktorene er tilstede samtidig, kan statiner ha god forebyggende effekt på hjerte- og karsykdommer. Vanligvis forsøkes imidlertid kostomlegging før behandling med medisiner.

Statiner brukes også hos personer som har svært forhøyet kolesterolnivå uavhengig av de øvrige risikofaktorene. Et moderat forhøyet kolesterol uten andre risikofaktorer behøver ofte ikke behandling med statin fordi risikoen for hjerteattakk eller hjerneslag i slike tilfeller er lav.

Senere års forskning viser at statiner også har andre beskyttende effekter enn den kolesterolsenkende. Dette gjelder særlig ved forkalkning og innsnevring av blodkarene i hjertet (koronarsykdom). Som en følge av dette inngår statiner i behandlingen av angina pectoris og i behandlingen etter et hjerteinfarkt, selv om kolesterolet ikke er forhøyet.

Effekten er doseavhengig. Jo høyere dose, jo større reduksjon av total-kolesterol, LDL-kolesterol og triglyceridnivåene. LDL-kolesterol kan senkes med opptil 60% ved høye doser. Triglyceridsenkningen er størst hos pasienter med hypertriglyseridemi (> 2-2,5 mmol/L) og kan komme opp i 40%. HDL-kolesterolnivået øker med statinbehandling, vanligvis 5-20%.

Reduksjon av LDL-kolesterol ses etter ca. 2 uker, maksimal respons (20–55%) etter 4–6 uker. 

Ettersom produksjonen av kolesterol skjer om natten, blir effekten av statiner størst dersom de tas om kvelden.

Forrige side Neste side