Informasjon

Statiner - kolesterolsenkende midler

Statiner reduserer produksjonen av LDL-kolesterol (den "farlige" typen), mens HDL-kolesterol (den "gode" typen) øker.

Hva er statiner?

Statiner er en gruppe legemidler som reduserer produksjonen av kolesterol i kroppen. Dette skjer ved at de hemmer et kjemisk stoff (enzym) kalt HMG-CoA reduktase, som er nødvendig for at kroppen skal kunne lage kolesterol. Statiner kalles derfor ofte HMG-CoA reduktasehemmere. Kolesterolsyntesen foregår i leveren. 

Statiner kan også hjelpe kroppen med å fjerne kolesterol som har bygd seg opp i plakk i arterieveggene, og på den måten minske blokkeringen eller forhindre ytterligere blokkering av blodkarene og utvikling av hjerteattakk.

Med årene er det utviklet en lang rekke statiner som Atorvastatin®, Crestor®, Lescol®, Lipitor®, Lovastatin®, Pravachol®, Rosuvastatin®, Zocor®, Simvastatin®.

​Det første godkjente legemidlet med et nytt aktivt virkestoff kalles originallegemiddel. Når patenttiden går ut, kan det utvikles kopier, såkalte generiske legemiddel. De generiske legemidlene har en klart lavere pris enn originalene.

Bruk av statiner er en livslang behandling. Stopper du behandlingen, vil kolesterolnivåene øke igjen.

Kolesterol kan måles både som totalkolesterol, HDL-kolesterol og LDL-kolesterol. I tillegg inngår også målinger av triglycerider. De ulike kolesterolene og triglycerider omtales med fellesnavnet lipider. HDL-kolesterol betegnes ofte "det gode kolesterolet" fordi høyt HDL-kolesterol er vist å beskytte mot hjerte- og karsykdom. Motsatt vil høyt LDL-kolesterol ha en ugunstig virkning på hjertet.

Statiner, lipidsenkende midler, reduserer produksjonen av LDL-kolesterol (den "farlige" typen), mens HDL-kolesterol (den "gode" typen) øker. Den totale mengden kolesterol faller, og det samme gjør andre typer fettstoffer i blodet (triglyserider).

Bruk av statiner er etterhvert blitt svært utbredt i hele den vestlige verden. Det er beregnet at det nå skrives ut over 100 millioner resepter hvert år. Tall fra Reseptregisteret viser at ca. 570.000 (over 10% av befolkningen) hentet ut minst en resept på et statin til en verdi av 560 millioner kroner i 2017.

Hvem har nytte av statiner?

Høyt kolesterolnivå er en viktig risikofaktor for hjerte- og karsykdom, sammen med arvelig belastning, høyt blodtrykk, røyking, diabetes, fedme og lite mosjon (se beregning av totalrisiko). Spesielt dersom forhøyet kolesterol og andre av disse risikofaktorene er tilstede samtidig, kan statiner ha god forebyggende effekt på hjerte- og karsykdommer. Vanligvis forsøkes imidlertid kostomlegging før behandling med medisiner.

Statiner brukes også hos personer som har svært forhøyet kolesterolnivå uavhengig av de øvrige risikofaktorene. Et moderat forhøyet kolesterol uten andre risikofaktorer behøver ofte ikke behandling med statin fordi risikoen for hjerteattakk eller hjerneslag i slike tilfeller er lav.

Senere års forskning viser at statiner også har andre beskyttende effekter enn den kolesterolsenkende. Dette gjelder særlig ved forkalkning og innsnevring av blodkarene i hjertet (koronarsykdom). Som en følge av dette inngår statiner i behandlingen av angina pectoris og i behandlingen etter et hjerteinfarkt, selv om kolesterolet ikke er forhøyet.

Effekten er doseavhengig. Jo høyere dose, jo større reduksjon av total-kolesterol, LDL-kolesterol og triglyceridnivåene. LDL-kolesterol kan senkes med opptil 60% ved høye doser. Triglyceridsenkningen er størst hos pasienter med hypertriglyseridemi (> 2-2,5 mmol/L) og kan komme opp i 40%. HDL-kolesterolnivået øker med statinbehandling, vanligvis 5-20%.

Reduksjon av LDL-kolesterol ses etter ca. 2 uker, maksimal respons (20–55%) etter 4–6 uker. 

Ettersom produksjonen av kolesterol skjer om natten, blir effekten av statiner størst dersom de tas om kvelden.

Hvem bør ikke bruke statiner?

De aller fleste kan bruke statiner. Personer med leversykdom og enkelte muskelsykdommer skal ikke bruke preparatene. Det anbefales at kvinner slutter med statiner under svangerskap og amming.

Bivirkninger

De fleste som bruker statiner, opplever få eller ingen problemer. Men i forskningsstudier er det etter hvert blitt tydelig at en andel (ca. 10%) av pasientene kan få muskelplager1. Dette kan arte seg som lettere muskelsmerter eller muskelsvakhet, men det kan også utvikle seg til en muskelbetennelse som i verste fall kan føre til at muskelceller går i oppløsning (rhabdomyolyse)2. Denne bivirkningen er doseavhengig; jo høyere dose, jo høyere er risikoen for muskelskade3. Dersom du er under behandling med statiner og opplever økende muskelplager, er det viktig å kontakte lege. Legen vil da kunne måle mengden av kreatinkinase i blodet, som er et mål for grad av muskelskade. Dersom det foreligger rhabdomyolyse, vil stans i behandlingen med statin føre til normalisering av symptomer og blodverdi i løpet av et par måneder3. Du kan da starte på nytt igjen, men med lavere dosering.

Enkelte får lette plager fra magen, med ubehag, diare eller forstoppelse. Ca. 1% kan få leverskade, noe som tilsvarer hyppigheten ved bruk av placebo, narremedisin3. Noen får litt hodepine. Andre sjeldne bivirkninger er søvnløshet eller utslett.

Vil du vite mer?

  • Beregning av totalrisiko
  • Statiner - for helsepersonell

Kilder

Referanser

  1. Sathasivam S, Lecky B. Statin induced myopathy. BMJ 2008; 337: a2286. BMJ (DOI)
  2. Mohaupt MG, Kara RH, Babiychuk EB, et al. Association between statin-associated myopathy and skeletal muscle damage. CMAJ 2009; 181: E11-8. Canadian Medical Association Journal
  3. Gillett RC, Norrell A. Considerations for safe use of statins: liver enzyme abnormalities and muscle toxicity. Am Fam Physician 2011; 83: 711-6. American Family Physician