Smerter i brystveggen

Hva er brystveggsmerter?

Brystveggsmerter eller interkostalmyalgi betegner en tilstand med smerter fra muskulaturen (myalgi) som ligger mellom ribbena (interkostal). Smertene kan være skremmende fordi pasienten kan frykte at smertene skriver seg fra hjerte eller lunger. Plagene fører ofte til konsultasjoner i allmennpraksis. Tilstanden er ufarlig, men det kan være nyttig med undersøkelse for å få avkreftet mistanken om annen sykdom.

Det er en svært vanlig tilstand. I en tysk/østerrisk studie fant man at gjennomsnittsalderen på de med denne diagnosen var 59 år og 56 prosent var kvinner. Halvparten av de som søkte lege for brystsmerter, fikk etter nøye utredning diagnosen brystveggsmerter.

Årsaker

Vi har ikke full innsikt i årsaken til disse plagene, men det er enighet om at følgende forklaring er sannsynlig: Tilstanden skyldes som regel anspente muskler og feil pusteteknikk. Småbarn puster med magen, det vil si at mellomgolvet beveges opp og ned slik at magen buler ut ved innpusting og går tilbake ved utpust. Ved denne teknikken, som er den riktige pusteteknikken, holdes brystkassen helt i ro når vi puster. Svært mange voksne mennesker klarer ikke lenger å puste på denne måten, og hever brystkassen og skuldrene når pusten skal trekkes inn. Denne belastningen er vi egentlig ikke laget for å tåle, og svært mange mennesker får da også smerter i disse musklene som løfter brystkassen. Dette forverres dersom man er anspent og strammer musklene mer enn nødvendig når de egentlig skulle hvile. Ved skader eller fall, og etter operasjoner i brystkassen, ses slike spenninger ofte.

De fleste som merker slike smerter, tenker raskt på hjertet, noe som ofte fører til økende muskelspenninger og økende smerter. Selve smertene antar man kommer fra irritasjon i musklene mellom ribbena og senehinnene på grunn av overbelastningen.

Diagnosen

Det viktigste ved slike smerter er å utelukke alvorlig sykdom. Smertene kan jo teoretisk skrive seg fra både hjertet og lungene. Vanligvis vil man være i god allmenntilstand ved en slik plage, mens man ved alvorlig sykdom vil være betydelig fysisk redusert. Typisk for slike plager er at de ofte er tilstede i hvile, mens for eksempel smerter fra hjertekrampe (angina pectoris) kommer når vi er i fysisk aktivitet.

Ved undersøkelse finner man som regel en pasient som klager over stikkende smerter, det foreligger avgrenset muskelspenning og det er uttalt ømhet i musklene dersom man trykker på brystkassen i det ømme området. En slik ømhet finner en ikke ved sykdommer i hjerte eller lunger. Pasienten sjeneres ikke av hoste.

Selv om det ikke finnes noen entydige prøver eller tester som kan benyttes, er dette vanligvis en enkel diagnose, også fordi hjerte- og lungesykdommene som medfører smerter, er enkle å utelukke. Pasientene med myalgier er oftest også tydelig anspent, og det belastende pustemønsteret er lett å observere.

Behandling

Dette er en ufarlig tilstand som ikke trenger behandling. Det viktigste er å utelukke annen sykdom og bli fortrolig med at det ikke er noe galt med hjerte eller lunger. De fleste vil kunne ha nytte av avspenningsøvelser og innlæring av god pusteteknikk.

Noen ganske få pasienter kan få mer plagsomme og langvarige plager. I slike tilfeller kan behandling (tverrfriksjon) hos fysioterapeut hjelpe. Dersom man stadig opplever nye perioder med smerter, er det viktig å være klar over årsaken og den gode prognosen. Bekymringer øker muskelspenningen og dermed plagene.

Prognose

I den nevnte tysk/østerriske studien fant man at over halvparten av pasientene fortsatt hadde brystveggsmerter et halvt år etter at diagnosen ble stilt. Plagene vil ofte komme og gå, og i mange tilfeller er det klar sammenheng mellom plagene og stressfylte livsfaser.

Vil du vite mer?

• Interkostalmyalgi - for helsepersonell