Informasjon

Halspulsårer sprekkdannelse

Sprekkdannelse og blodansamling i blodåreveggen kalles på medisinsk fagspråk for disseksjon. Disseksjon er årsak til anslagsvis 2 prosent av alle hjerneslag, men er en hyppigere årsak til hjerneslag hos personer som er yngre enn 45 år.

Temaside om Korona

Hva menes med sprekkdannelse/disseksjon?

På halsen har vi to sett av pulsårer (arterier): Karotisarteriene er pulsårene som kan føles på forsiden av halsen, like nedenfor bakre kjevevinkel. Arteriene forsyner fremre del av hjernen med blod. Vertebralisarteriene er lokalisert ved siden av ryggvirvlene i nakken, og snor seg delvis rundt den øvre nakkevirvelen, før de går gjennom skallebenet og inn til hjernen. Disse arteriene forsyner hjernestammen og de bakre deler av hjernen med friskt blod.

Arteria carotis og arteria vertebralis

Hos noen individer oppstår det en liten rift i hinnen som kler innsiden av disse blodårene. Når en slik rift oppstår, kan det strømme blod inn gjennom riften og sprenge/spalte den indre hinnen ut fra underlaget. Det dannes med andre ord en blodansamling i selve blodåreveggen. Det er stor kraft i pulsslagene, og man ser i mange tilfeller at denne blodansamlingen stadig utvides - dette fenomenet kalles disseksjon. Etter en tid vil trykket inne i blodansamlingen øke så mye at veksten stanser. Blodet levrer seg etter hvert og kroppens reparasjonsmekanismer starter oppryddingen.

Konsekvenser

Faren med slik blodåreskade er at det kan føre til hjerneslag. Blodansamlingen inne i blodåreveggen buler innover mot hulrommet i blodåren. Dette kan føre til hindret blodstrøm, eller i verste fall full stopp av blodstrømmen. Dersom det blir full stopp, blir konsekvensen et hjerneslag, det vil si at en del av hjernen mister sin blodforsyning og oksygentilførsel. Hjerneslag kan også forekomme ved at det løsner små blodlevrer fra det skadede området, disse kan flyte med blodstrømmen til hjernen og til slutt blokkere små blodårer inne i hjernen.

Den erfaring og forskning som er samlet omkring denne problemstillingen, viser at det i de aller fleste tilfeller går svært bra. Mer enn 90 prosent blir friske igjen, og kun cirka 1 prosent opplever tilbakefall. Men noen får hjerneslag, og i den akutte fasen er det funnet en dødelighet på 1-4 prosent av alle med disseksjon i halspulsårer.

Årsaker

Disseksjon forekommer oftest hos personer under 50 år. Årsak kan være medfødte svakheter i åreveggen, bindevevssykdom eller uvanlige slynger eller knekkdannelser på åren. Det er også sett en sammenheng med skader mot halsen. I en del tilfeller finner en ingen underliggende årsak.

Det er sannsynligvis ikke noen sammenheng mllom åreforkalkning og disseksjon i halspulsårer. 

Symptomer

De fleste pasientene (> 80 prosent) får akutt hodepine eller nakkesmerter. Hos cirka halvparten oppleves samtidig tegn til svekket blodtilførsel til hjernen. Dette kan arte seg som forbigående kraftsvekkelser, taleforstyrrelser, svimmelhet og falltendens, eventuelt dobbelsyn eller andre synsproblemer. Drsom det utvikler seg et hjerneslag vil disse symptomene vedvare. En antar at en disseksjon kan forekomme uten symptomer. 

Behandling

Diagnosen må stilles på sykehus med CT- eller MR undersøkelse. Behandlingen startes på sykehus og består av medisiner som hindrer at blodplatene kleber seg sammen (Albyl-E). I noien tilfeller brukes blodfortynnende behandling. Vanligvis må man bruker slike medisiner i 3-6 måneder, eller i alle fall til man har sett at kroppen har ordnet opp og blodstrømmen forbi det skadede området er normal.

Prognose

Dersom det ikke utvikles hjerneslag i akuttfasen, er forløpet godartet og vanligvis uten varige skader. Dersom det i akutt fase utvikles hjerneslag, vil det videre forløpet være avhengig av graden av oppstått skade.

Utfallet er bra hos mer enn 90% av pasientene. Risiko for ny disseksjon er liten, omtrent 1 prosent årlig - det antas at risiko for ny disseksjon er størst dersom det er påvist annen sykdom i blodårene. Dødelighet i akutt fase angis til 1,5-4 prosent.