Informasjon, tilstand

Kronisk hjertesvikt

Hjertesvikt betegner en tilstand der hjertets pumpefunksjon er svekket i forhold til normalt nivå. Hjertet klarer ikke å pumpe tilstrekkelig med blod rundt i kroppen.

Hopp til innhold

Hva er hjertesvikt?

Normalt hjerte, forfra
Normalt hjerte, forfra

Hjertesvikt er en tilstand der hjertet er svekket slik at evnen til å pumpe blodet rundt i kroppen er dårligere enn normalt. Det betyr at enkelte organ får redusert blodtilførsel. De mest typiske plagene som oppstår, er tung pust og nedsatt fysisk yteevne. Ved lett grad av hjertesvikt merkes dette først ved anstrengelse, mens ved alvorlig hjertesvikt har man tung pust også i hvile. Ved fremskreden hjertesvikt vil man kunne merke at pusten blir tyngre når man legger seg ned, og den blir lettere i oppreist stilling. Etter hvert kan det utvikle seg hevelser i beina og ellers i kroppen. Andre symptomer er slapphet, økt trettbarhet, nedsatt matlyst.

Ca 50.000-100.000 har hjertesvikt i Norge. Cirka 10% av nordmenn over 70 år har hjertesvikt. Hjertesvikt er årsak til minst 5% av alle akutte sykehusinnleggelser i medisinsk avdeling.

Årsaker

Når vi er i bevegelse, øker forbrenningen i kroppen. De ulike kroppsdelene trenger da mer blod for å få nok oksygen og næring. Et friskt hjerte klarer å øke pumpeaktiviteten ved belastning, slik at blodsirkulasjonen blir tilfredsstillende. Et sykt hjerte er ikke i stand til dette, og tilstanden kalles da hjertesvikt.

Forskjellige typer hjertesykdom kan forårsake hjertesvikt. Den vanligste årsaken er et gjennomgått hjerteinfarkt. En del av hjertemuskelen er da død, og er erstattet av et stivt arrvev. Dette nedsetter hjertets pumpeevne. Mangeårig høyt blodtrykk vil også kunne slite på hjertet og føre til hjertesvikt. Av samme grunn kan feil på hjerteklaffene (aortastenose, aortainsuffisiens, mitralstenose, mitralinsuffisiens) gi hjertesvikt på grunn av økt belastning og slitasje av hjertemuskelen. Det finnes også en lang rekke tilstander som kan svekke hjertet, for eksempel diabetes, infeksjoner, høyt alkoholforbruk.

hjertesvikt
Animasjon av hjertesvikt

Diagnostikk

Røntgen av lungene som viser hjertesvikt

Diagnosen mistenkes på grunnlag av de typiske symptomene. Det vil bli tatt blodprøver for å kartlegge sykdommen, og røntgenundersøkelse av brystet er også aktuelt for å skille hjertesykdom fra lungesykdom med lignende plager. EKG kan vise tegn til underliggende hjertesykdom. For bekreftelse av diagnosen er det nødvendig med å foreta en ekkokardiografi,som er en ultralydundersøkelse av hjertet 

Behandling

Lettere grader av hjertesvikt behandles i allmennpraksis. Ved uttalt og akutt oppstått hjertesvikt er det nødvendig med sykehusbehandling. Hensikten med behandlingen er å lindre symptomene, bedre livskvaliteten og øke livslengden.

Egenbehandling

Det er flere ting du selv kan gjøre:

  • Spis mindre salt har lenge vært en anbefaling. Det bidrar til lavere blodtrykk, og det letter arbeidet for hjertet. Salt binder væske i kroppen, noe som øker belastningen på hjertet. Anbefalingen er at du skal være forsiktig med saltinntaket. Myndighetene anbefaler maksimalt 5 gram salt daglig. 
  • Vær forsiktig med alkohol. Avholdenhet er sannsynligvis gunstigst, men unngå i alle fall mer enn 2-3 alkoholenheter om gangen.
  • Stump røyken.
  • Det kan være nyttig å gå ned i vekt dersom du er overvektig.
  • Fysisk aktivitet bør styres etter plagene. Klarer du regelmessig å mosjonere litt, er det nyttig. Men du bør ikke belaste mer enn det kroppen tillater.

Medikamentell behandling

Det finnes en rekke medikamenter som er effektive ved hjertesvikt. De viktigste medikamentgruppene er:

  • ACE-hemmere virker ved å utvide blodårene slik at blodtrykket går ned og belastningen på hjertet reduseres. 
  • Betablokkere får hjertet til å slå roligere, de senker blodtrykket og de styrker hjertet. Betablokkere og ACE-hemmere er de viktigste medikamentgruppene, og utgjør grunnbehandlingen ved hjertesvikt. 
  • Vanndrivende minsker væskemengden i kroppen og letter dermed belastningen på hjertet. Den inngår ofte i en form for trippelbehandling med ACE-hemmer og betablokker, men brukes også kortvarig ved behov
  • Digitalispreparater er kjent for å "styrke" hjertet. Disse ble mye brukt før, men brukes sjeldnere nå. 
  • Det finnes også andre preparater som kan være nyttige dersom standardbehandlingen ikke fører til målet.

Blodfortynnende medisiner er aktuelt dersom du også har atrieflimmer. Dersom det er hjerteinfarkt eller angina som er årsak til hjertesvikten, vil de fleste anbefales behandling med såkalte statiner, det vil si medisiner som senker kolesterol.

Annen behandling

Hos noen kan det være aktuelt med kirurgi. Det gjelder særlig dersom det foreligger klaffefeil som kan repareres. Blant pasienter med tendens til alvorlige rytmeforstyrrelser kan det være aktuelt å operere inn en pacemaker eller en hjertestarter (ICD), eller kombinasjoner av dette. I svært sjeldne tilfeller gjøres hjertetransplantasjon.

Prognose

Hjertesvikt er en alvorlig tilstand der det allerede har oppstått varige forandringer i hjertet. Medikamentene som benyttes, er til stor hjelp og bidrar i betydelig grad til å lindre plager og forlenge livet.

Hvor god prognosen er, vil avhenge av hvor alvorlig hjertesvikten er.

En pasient med kronisk hjertesvikt bør kontrolleres regelmessig av fastlegen, minst 3-4 ganger i året. I perioder med forverring er det ofte behov for kontakt med spesialist. Mange sykehus har egne poliklinikker (avdeling uten innleggelse) for behandling av hjertesvikt.

Vil du vite mer?