Informasjon

Høyt blodtrykk i lungekretsløpet

Høyt blodtrykk i lungekretsløpet, pulmonal hypertensjon, kan ha mange årsaker og inndeles i flere hovedgrupper.

Hva er høyt blodtrykk i lungekretsløpet?

Cor pulmonale
Cor pulmonale

Lungekretsløpet går fra høyre hjertekammer og ut i lungene via lungepulsårene og til hårrørsårene i lungevevet. Samleårer (vener) fører så blodet tilbake til venstre forkammer i hjertet. Det er høyre hjertekammer som pumper blodet ut i lungekretsløpet. Venstre hjertekammer pumper blodet ut i det store kretsløpet. De aller fleste tilfeller av hjertesvikt skyldes svikt i venstre hjertekammer, sjeldnere oppstår svikt i høyre hjertekammer.

Høyt blodtrykk i lungekretsløpet, pulmonal hypertensjon, kan ha mange årsaker og inndeles i 5 hovedgrupper. Den første gruppen kalles pulmonal arteriell hypertensjon (PAH), og inndeles i undergrupper etter årsakene til sykdommen. En av undergruppene er PAH av ukjent årsak, forkortet IPAH. Øvrige undergrupper er arvelig årsak, PAH på grunn av sykdommer utenfor lungene eller PAH utløst av medisiner.

De øvrige hovedgruppene er PAH utløst av hjertesvikt, PAH utløst av lungesykdommer eller kronisk surstoffmangel, PAH utløst av blodproppsykdom, eller PAH med sammensatte årsaker.

Langvarig høyt blodtrykk i lungekretsløpet fører til utvikling av en tilstand som kalles cor pulmonale (cor = hjerte, pulmonal = som har med lungene å gjøre). Det er en tilstand der høyre hjertekammer er forstørret fordi denne delen av hjertet må pumpe ut blodet med større kraft for å klare å drive blodet gjennom lungekretsløpet. Cor pulmonale kan oppstå både akutt og kronisk.

Ubehandlet høyt blodtrykk i lungekretsløpet, uansett årsak, vil føre til høyresidig hjertesvikt etter kortere eller lenger tid.

høyt blodtrykk i lungekretsløpet
Animasjon av høyt blodtrykk i lungekretsløpet

Hva er forekomsten av høyt blodtrykk i lungekretsløpet?

Pulmonal hypertensjon uten kjent årsak (IPAH) er en meget sjelden tilstand og antall nye tilfeller per år rapporteres å være ca. 1-2 per 1 million mennesker. Tilstanden er hyppigst i aldersgruppen 20 til 40 år.

Pulmonal hypertensjon forbundet med forskjellige andre sykdomstilstander er langt vanligere, og er sannsynligvis underdiagnostisert. Den eksakte forekomsten er vanskelig å anslå på grunn av stor spredning av underliggende årsaker. Mest vanlig er økt blodtrykk i lungekretsløpet forårsaket av hjertesvikt i venstre hjerte - som igjen er forårsaket av høyt blodtrykk, hjerteinfarkt eller sykdom i hjerteklaffene.

Svikt av høyre hjertehalvdel (cor pulmonale) som oppstår som et resultat av annen underliggende sykdom, er relativt vanlig. Blant annet utvikler en andel av pasientene med alvorlig KOLS cor pulmonale.

Årsaker

Ved primær pulmonal hypertensjon er årsaken ukjent, men det påvises fortykkelse i åreveggen og trange blodårer i lungene.

En rekke tilstander kan gi sekundær pulmonal hypertensjon og cor pulmonale, de vanligste er: KOLS, v. sidig hjertesvikt, små og store blodpropper, betydelig overvekt med pustevansker, lungekarsykdom på grunn av intravenøst stoffmisbruk, medfødt hjertesykdom, lungefibrose, fjernet lungevev ved operasjon, muskelsvakhet, betydelige ryggskjevheter, lavt stoffskifte, bindevevssykdommer, betennelse i blodkar (vaskulitt) og noen infeksjonssykdommer (blant annet hiv)

Oksygenmangel, for eksempel på grunn av langvarig opphold i ekstreme høyder, kan føre til økt trykk i lungekretsløpet. En annen medvirkende faktor er at blodprosenten blir høy ved kroniske lungesykdommer eller andre årsaker til redusert opptak av oksygen. Blodet blir "tykkere/seigere", noe som ytterligere øker blodtrykket i lungekretsløpet og som også disponerer for blodpropp.

Hva er symptomene?

De vanligste symptomene er økende tungpusthet ved anstrengelser, generell slitenhet og tendens til besvimelser. Dette er en følge av at oksygeninnholdet i blodet går ned, og at hjertet ikke klarer å øke sin pumpekapasitet under fysisk aktivitet.

I de mange tilfellene der høyt lungeblodtrykk skyldes annen sykdom, vil det ofte være ulike plager på grunn av disse sykdommene som dominerer - f. eks. KOLS, blodpropp, hjertesvikt.

Hvordan stilles diagnosen?

I de aller fleste tilfeller vil man finne en underliggende årsak til pulmonal hypertensjon og ev. sviktende høyre hjerte (cor pulmonale). Symptomene vil variere med utløsende årsak og vil også være forskjellig ved akutt og kronisk forløp.

Ved akutt sykdom er sykdomsbildet preget av akutt hjertesvikt. Ved kronisk sykdom vil sykdomsbildet ofte være mer preget av den underliggende sykdommen.

Når diagnosen høyt blodtrykk i lungekretsløpet mistenkes, kreves omfattende utredning i sykehus for å fastslå om sykdommen har noen påvisbar årsak. Sikker diagnose stilles ved direkte måling av trykket i lungearterien under såkalt hjertekateterisering. Man kan også få gode målinger med EKKO-undersøkelse av hjertet. I tillegg kan det være nødvendig med en rekke andre undersøkelser:EKG og lungefunksjonsmålinger, røntgen av hjerte og lunger, lungescintigrafi, CT og MR, samt målinger av blodgasser. Hvilke undersøkelser som er nødvendig avgjøres i hvert enkelt tilfelle.

Behandling

Behandlingen har som siktemål å lindre pasientens plager ved å behandle sviktende hjertefunksjon med medisiner, i noen tilfeller kan det forsøkes med midler som har en utvidende effekt på blodårene i lungene, og dersom det påvises for lite oksygen i blodet kan kontinuerlig oksygentilførsel være aktuelt.

I de tilfellene hvor man påviser en underliggende sykdom som årsak til tilstanden, er det viktig å behandle denne så godt som mulig. Dette kan stanse videre utvikling av forandringene i lungekretsløpet.

Noen pasienter har god effekt av medisiner som direkte senker trykket i lungeblodårene. Hvem som kan ha nytte av slike medisiner blir testet under hjertekateterisengen.

I alle tilfeller er røykestopp viktig. Snus, skråtobakk og nikotinpreparater er alternativer hvis det er vanskelig å slutte helt. Pasienten må unngå aktiviteter som forverrer tungpustheten. Dersom det foreligger overvekt, er det påkrevd med langsom vektreduksjon.

Hvordan er forløpet og prognosen?

Den sjeldne tilstanden forhøyet lungeblodtrykk uten kjent årsak (IPAH) er en alvorlig tilstand hvor man tidligere i gjennomsnitt kun levde noen få år etter at diagnosen ble stilt. De nye medisinene som senker trykket i lungeblodårene viser lovende effekt, og man håper at prognosen nå er bedret. For yngre pasienter som ikke har ønskelig effekt av medisiner, kan lungetransplantasjon være aktuelt.

Når det gjelder alle tilfellene med PAH på grunn av annen sykdom, som KOLS eller hjertesvikt, bedres leveutsiktene ved å behandle de underliggende sykdommene så godt som mulig.

Vil du vite mer?

Kilder

Referanser

  1. Nauser TD, Stites SW. Diagnosis and treatment of pulmonary hypertension. Am Fam Physician 2001; 63: 1789-98. PubMed
  2. Palevsky HI, Fishman AP. Chronic cor pulmonale. Etiology and management. JAMA 1990; 263: 2347-53. Journal of the American Medical Association
  3. Gurubhagavatula I, Palevsky HI. Pulmonary hypertension in systemic autoimmune disease. Rheum Dis Clin North Am 1997; 23: 365-94. PubMed
  4. Widimsky J. Noninvasive diagnosis of pulmonary hypertension in chronic lung diseases. Prog Respir Res 1985; 20: 69-75. PubMed
  5. Schiller NB. Pulmonary artery pressure estimation by Doppler and two-dimensional chocardiography. Cardiol Clin 1990; 8: 277-87. PubMed
  6. D'Alonzo GE, Bower JS, Dantzker DR. Differentiation of patients with primary and thromboembolic pulmonary hypertension. Chest 1984; 85: 457-61. PubMed
  7. Fletcher EC, Miller J, Divine GW, Fletcher JG, Miller T. Nocturnal oxyhemoglobin desaturation in COPD patients with arterial oxygen tensions above 60 mm Hg. Chest 1987; 92: 604-8. PubMed
  8. Rubin L J. Primary pulmonary hypertension. N Engl J Med 1997; 336: 111-7. New England Journal of Medicine
  9. Hodgkin JE. Prognosis in chronic obstructive pulmonary disease. Clin Chest Med 1990; 11: 555-69. PubMed
  • Fauci et al., Harrison's Principles of Internal Medicine 14th edititon, International edition, McGraw-Hill, 1998.