Hva er hyperlipidemi?
Hyperlipidemi er en tilstand med høye verdier av fettstoffer i blodet. Begrepet brukes ved forhøyelse av fettstoffene kolesterol og triglyserider. Hyperkolesterolemi betyr forhøyet kolesterol i blodet. Kolesterol måles både som totalkolesterol, HDL-kolesterol og LDL-kolesterol.
HDL-kolesterol (High-Density Lipoprotein), betegnes ofte "det gode kolesterolet" fordi høyt HDL-kolesterol er vist å beskytte mot hjertekarsykdom. LDL-kolesterol (low-density lipoprotein) er den skadelige delen av kolesterolet. Det betyr at lavt nivå av HDL- og høyt LDL-kolesterol er spsielt ugunstig for hjertet.
Når er verdiene for høye?
Fettstoffer i blodet kan bare påvises ved bruk av blodprøver, og man har ingen symptomer eller plager forbundet med ulike mengder fettstoffer. Men høye verdier øker risiko for hjerte-karsykdommer som hjerteinfarkt og angina, hjerneslag og trange blodårer i bena.
Fettstoffene i blod måles i enheten millimol per liter (mmol/l). Personer som har kjent hjerte-karsykdom, eller som har økt risiko for slik sykdom, bør ideelt ha kolesterol under 5 mmol/l. Det gode kolesterolet HDL bør ikke være under 1,1-1,3, og LDL-kolesterolet bør være under 2,5-3 mmol/l. Triglycerider bør være under 2 mmol/l. Personer som ikke har hjerte-kar sykdom eller økt risiko, kan gjerne ha høyere verdier uten at det er nødvendig med behandling. Fastlegen din kan hjelpe deg til å bedømme om dine verdier er for høye.
Forekomst
Mange har noe forhøyede verdier av kolesterol i blodet, men de fleste av disse behøver ikke behandling. I Norge har om lag 200.000 personer en hyperkolesterolemi som helt eller delvis skyldes arvelige faktorer. Det er beregnert at omlag 25.000 personer har sykdommen Familiær hyperkolesterolemi (FH). Ved denne tilstanden er fettstoffene i blodet forhøyet allerede fra fødselen.
Årsaker
Det finnes mange ulike årsaker til forhøyet kolesterol. Fett- og sukkerrikt kosthold og mangel på mosjon er kjente faktorer. I tillegg finnes noen arvelige tilstander som omtales nedenfor.
Primær hyperlipidemi
Tilstanden skyldes arv av ulike gener som disponerer for høyt kolesterol. I tillegg er tilstanden også ofte livsstilsbetinget. Kolesterolnivået er moderat forhøyet og ligger oftest rundt 6-8 mmol/L. LDL-kolesterol er ofte spesielt høyt. Arvegangen er slik at hyperlipidemi opptrer spredt i slekten. Det betyr at ikke alle i familien arver anlegget for sykdommen.
Familiær hyperkolesterolemi
Dette er en såkalt dominant arvelig sykdom. Det vil si at det er høy sannsynlighet for å arve tilstanden, og risikoen kan beregnes som følger:
- Hvis en av foreldrene har et friskt og et sykt gen (såkalt heterozygot) og den andre forelderen er frisk, er det 50% sjanse for at et barn arver tilstanden
- Hvis en av foreldrene har to syke gener (såkalt homozygot) og den andre forelderen er frisk, vil alle barna få tilstanden
- Hvis begge foreldrene har et sykt gen, er det 75% sjanse for at et barn arver tilstanden
- Hvis begge foreldrene har to syke gener, vil alle barna få familiær hyperkolesterolemi (og alle vil bli homozygote)
Sykdommen rammer 1 av 400. Disse personene har høy risiko for kransåresykdom i hjertet (hjerteinfarkt, angina), og oppdages oftest dersom de får hjerteinfarkt tidligere enn vanlig - f. eks. før fyllte 60 år. Hos noen ses dannelse av fettkuler i øyeområdet (xantelasmer) og langs sener (xantomknuter).
Familiær kombinert hyperlipidemi
Tilstanden finnes hos 1 av 50-100. Den gir like stor risiko for karsykdom i hjertet som familiær hyperkolesterolemi. Totalkolesterol er vanligvis på 7-9 mmol/L og triglyserider er over 2 mmol/L.
Hyperlipidemi som risikofaktor
Metabolsk syndrom
Metabolsk syndrom er ikke en sykdom, men en samlebetegnelse for en forstyrrelse av kroppens omsetning av næringsstoffer. Metabolsk syndrom øker risiko for sykdom. Syndromet er karakterisert ved normalt eller moderat forhøyet kolesterol, lavt HDL-kolesterol og forhøyet nivå av triglyserider. I tillegg har disse personene forhøyet blodtrykk, bukfedme og nedsatt sukkertoleranse, eventuelt diabetes.
Andre forhold
En rekke sykdommer og medikamenter kan også bidra til utvikling av hyperlipidemi. Det gjelder diabetes, lavt stoffskifte (hypotyreose), nyre- og leversykdom, høyt alkoholforbruk, bruk av visse vanndrivende medisiner, immundempende medisiner, kortisonpreparater og østrogener (kvinnelig kjønnshormon).
Diagnostikk
Måling av fettstoffer i blod er nødvendig for å fastslå om det foreligger hyperlipidemi. Det betyr måling av totalkolesterol, HDL-kolesterol, LDL-kolesterol og triglyserider. Det er ikke nødvendig med faste før undersøkelsene.
Det er viktig å kartlegge ulike risikofaktorer som: nære slektninger med forhøyet kolesterol, tilfeller av tidlig hjertekarsykdom (før fylte 60 år) i familien, eller om pasienten bruker medisiner som kan påvirke fettstoffene. Siden hyperlipidemi inngår som en av flere risikofaktorer for å få hjertekarsykdom, vil legen også måle blodtrykk og kartlegge røykevaner, spisevaner og alkoholinntak for å fastslå totalrisikoen.
For å bedømme totalrisiko for å utvikle hjertekarsykdom er det også nødvendig å registrere vekt, lytte på hjerte, blodårer på halsen, nyrer og lyskepulsårer, og kjenne etter puls på beina.
Måling av HbA1c gjøres for å se om det kan foreligge diabetes. I tillegg er det aktuelt å undersøke stoffskifte, lever- og nyrefunksjon, og i noen tilfeller EKG.
Dersom det er mistanke om Familiær hyperkolesterolemi (FH) er det aktuelt å ta en gentest - dette gjøres i en vanlig bodprøve hos fastlegen din.
Behandling
Generelt om behandling
Totalrisikoen for hjertekarsykdom er avgjørende for gevinsten av fettstoffsenkende behandling. Et noe forhøyet kolesterol er isolert sett ingen tungtveiende grunn for behandling, det er summen av risikofaktorer som er avgjørende. Det vil si at jo flere av faktorene hyperlipidemi, høyt blodtrykk, diabetes, arvelig disposisjon, røyking, overvekt og lite mosjon som foreligger, jo viktigere er det å behandle for å unngå utvikling av hjertekarsykdom.
All behandling starter med kostomlegging og anbefaling av regelmessig mosjon. Neste trinn i behandlingen er bruk av fettstoffsenkende medikamenter, såkalte statiner. I noen tilfeller er det også aktuelt å kombinere statiner med andre medikamenter.
Røyking er en viktig risikofaktor for karsykdom i hjertet, og røykestopp er derfor av stor betydning. Slanking anbefales ved overvekt. Regelmessig mosjon forbedrer sammensetningen av fettstoffer i blodet og kan bidra til varig vektreduksjon. Målet er å mosjonere minst 30 minutter minst 5 dager i uken.
Egenbehandling
Omlegging av livsstil bør pågå i minst seks måneder før man tar stilling til medikamentell behandling ved lav totalrisiko. Hos pasienter som har hjertekarsykdom startes medikamentell behandling straks.
Kostråd
- Totalt fettinntak bør ligge mellom 25-40% av det totale kaloriforbruket, men bruk av mettede fettsyrer bør begrenses
- Spis derfor mindre smør, fete meieriprodukter og fete kjøttprodukter. Bruk mer myk margarin, soyaolje, rapsolje
- Nøtter kan redusere kolesterol, men er samtidig rike på kalorier. 50-100 gram daglig kan være en passende mengde
- Karbohydrater bør dekke ca. 50% av kaloribehovet - men tilsatt sukker bør begrenses. Bruk karbohydrater i form av grovt brød og hele korn, frukt og grønnsaker
- Inntak av salt bør begrenses - anbefalingen er maksimum 5 gram per dag (gjennomsnitt nå er ca. 10 gram). Ferdigprodukter som pizza o.l. inneholder ofte mye salt
Medikamentell behandling
Kolesterolsenkende medisiner, såkalte statiner, gis til pasienter uten kjent hjertekarsykdom dersom de har høy risiko for å få hjerteinfarkt.
Hos pasienter med kjent hjertesykdom (angina, hjerteinfarkt) eller symptomgivende karsykdom som trange halskar, hjerneslag eller dårlig blodsirkulasjon, anbefales kolesterolsenkende medisiner til alle. Ved beslutning om behandling må lege og pasient vurdere hvilken gevinst og hvilke bivirkninger og ulemper behandlingen kan ha. Behandling gis ofte opp til 75 års alder, men nytten hos de eldste er ikke helt avklart.
Prognosen
Fettstoffverdiene varierer med alder og kjønn. Fettstoffene synes å øke med ca. 2 mmol/L fra 20-30 års alderen til 55-60 års alderen. Langtidsutsiktene avhenger til en viss grad av kolesterolnivået, men først og fremst av totalrisikoen for hjerte-karsykdom.
Vil du vite mer?
- Kostråd til pasienter med forhøyet kolesterol
- Overvekt og slanking - hvordan lykkes
- Kolesterolsenkende legemidler (statiner)
- Høyt blodtrykk
- Type 2-diabetes
- Hypotyreose
- Høyt alkoholforbruk
- Sunt kosthold
- Overvekt
- Overvekt og fysisk aktivitet - bruk kroppen!
- Kolesterolsenkende medisiner
- Hjerteinfarkt
- Hjerneslag
- Dårlig blodsirkulasjon
- Røykestopp
- Hyperlipidemi - for helsepersonell
Illustrasjoner
Undervisningsprogram
