Informasjon

Høyt kolesterol, hyperlipidemi

Høyt kolesterol, hyperlipidemi, forekommer hos ca. 5% av befolkningen. Kolesterol er en av flere risikofaktorer for hjertekarsykdom. Eventuell behandling består i kostomlegging, regelmessig mosjon og eventuelt bruk av kolesterolsenkende medisiner, såkalte statiner.

Hopp til innhold

Hva er hyperlipidemi?

Hyperlipidemi er en tilstand med høye verdier av fettstoffer i blodet. Begrepet brukes ved forhøyelse av fettstoffene kolesterol og triglyserider. Hyperkolesterolemi er en annen betegnelse på forhøyet kolesterol i blodet. Kolesterol kan måles både som totalkolesterol, HDL-kolesterol og LDL-kolesterol.

HDL-kolesterol (High-Density Lipoprotein), betegnes ofte "det gode kolesterolet" fordi høyt HDL-kolesterol er vist å beskytte mot hjertekarsykdom. Motsatt vil lavt HDL- og høyt LDL-kolesterol (low-density lipoprotein) ha en ugunstig virkning på hjertet.

Når er verdiene for høye?

Fettstoffer i blodet kan bare påvises ved bruk av blodprøver, og man har ingen symptomer eller plager forbundet med ulike mengder fettstoffer. Men høye verdier øker risiko for hjerte-karsykdommer som hjerteinfarkt og angina, hjerneslag og trange blodårer i bena.

Fettstoffene i blod måles i enheten millimol per liter (mmol/l). Personer som har kjent hjerte-karsykdom, eller som har økt risiko for slik sykdom, bør ideelt ha kolesterol under 5 mmol/l. Det gode kolesterolet HDL bør ikke være under 1, og LDL-kolesterolet bør være under 2,5-3 mmol/l. Triglycerider bør være under 2 mmol/l. Personer som ikke har hjerte-kar sykdom eller økt risiko, kan gjerne ha høyere verdier uten at det er nødvendig med behandling. Fastlegen din kan hjelpe deg til å bedømme om dine verdier er for høye.

Forekomst

Mange har noe forhøyede verdier av kolesterol i blodet, men de fleste av disse behøver ikke behandling. I Norge har om lag 200.000 personer en familiær hyperkolesterolemi (arvelig sykdom). Om lag 50.000 personer har familiær kombinert hyperlipidemi, der både kolesterol og triglyserider er forhøyet. Om lag 10.000 personer har forhøyet kolesterol som skyldes en defekt i ett bestemt arvestoff.

Årsaker

Det finnes mange ulike årsaker til forhøyet kolesterol. Fett- og sukkerrikt kosthold og mangel på mosjon er kjente faktorer. I tillegg finnes noen arvelige tilstander som omtales nedenfor.

Primær hyperlipidemi

Tilstanden skyldes arv av ulike gener som disponerer for høyt kolesterol. I tillegg er tilstanden også ofte livsstilsbetinget. Kolesterolnivået er moderat forhøyet og ligger oftest rundt 6-8 mmol/L. LDL-kolesterol er ofte spesielt høyt. Arvegangen er slik at hyperlipidemi opptrer spredt i slekten. Det betyr at ikke alle i familien arver anlegget for sykdommen.

Familiær hyperkolesterolemi

Dette er en såkalt dominant arvelig sykdom. Det vil si at det er høy sannsynlighet for å arve tilstanden, og risikoen kan beregnes som følger:

  • Hvis en av foreldrene har et friskt og et sykt gen (såkalt heterozygot) og den andre forelderen er frisk, er det 50% sjanse for at et barn arver tilstanden
  • Hvis en av foreldrene har to syke gener (såkalt homozygot) og den andre forelderen er frisk, vil alle barna få tilstanden
  • Hvis begge foreldrene har et sykt gen, er det 75% sjanse for at et barn arver tilstanden
  • Hvis begge foreldrene har to syke gener, vil alle barna få familiær hyperkolesterolemi (og alle vil bli homozygote)

Sykdommen er kjennetegnet ved dannelse av fettkuler i øyeområdet (xantelasmer) og langs sener (xantomknuter). Sykdommen rammer 1 av 400, men utgjør 5% av alle tilfellene med hjerteinfarkt. Disse personene har altså høy risiko for koronarsykdom i hjertet. Hos heterozygote vil totalkolesterol ofte ligge mellom 8 og 12 mmol/L. Hos homozygote vil totalkolesterol ofte ligge over 20 mmol/L.

Familiær kombinert hyperlipidemi

Tilstanden finnes hos 1 av 50-100. Den gir like stor risiko for karsykdom i hjertet som familiær hyperkolesterolemi. Totalkolesterol er vanligvis på 7-9 mmol/L og triglyserider er over 2 mmol/L.

Hyperlipidemi som risikofaktor

Metabolsk syndrom

Metabolsk syndrom er ikke en sykdom, men en samlebetegnelse for en forstyrrelse av kroppens omsetning av næringsstoffer. Metabolsk syndrom øker risiko for sykdom. Syndromet er karakterisert ved normalt eller moderat forhøyet kolesterol, lavt HDL-kolesterol og forhøyet nivå av triglyserider. I tillegg har disse personene forhøyet blodtrykk, bukfedme og nedsatt sukkertoleranse, eventuelt diabetes.

Andre forhold

En rekke sykdommer og medikamenter kan også bidra til utvikling av såkalt sekundær hyperlipidemi. Det kan gjelde diabetes, lavt stoffskifte (hypotyreose), nyre- og leversykdom, høyt alkoholforbruk, bruk av visse vanndrivende medisiner, og medisiner som betablokkere (hjertemedisin), kortisonpreparater og østrogener (kvinnelig kjønnshormon).

Diagnostikk

Det er viktig å kartlegge ulike risikofaktorer som: nære slektninger med forhøyet kolesterol, tilfeller av tidlig hjertekarsykdom (før fylte 60 år) i familien, eller om pasienten bruker medisiner som kan påvirke fettstoffene. Kroniske sykdommer? Siden hyperlipidemi inngår som en av flere risikofaktorer for å få hjertekarsykdom, vil legen også kartlegge røykevaner, spisevaner og alkoholinntak for å fastslå totalrisikoen.

For å bedømme pasientens totalrisiko for å utvikle hjertekarsykdom er det også nødvendig å måle blodtrykk, vekt, lytte på hals, nyrer og lyskepulsårer, og kjenne etter puls på beina.

Måling av fettstoffer i blod er avgjørende for diagnosen. Det betyr måling av totalkolesterol, HDL-kolesterol, LDL-kolesterol og triglyserider (fastende). Måling av HbA1c gjøres for å se om det kan foreligge diabetes. I tillegg er det aktuelt å undersøke stoffskifte, lever- og nyrefunksjon, og i noen tilfeller EKG.

Behandling

Generelt om behandling

Totalrisikoen for hjertekarsykdom er avgjørende for gevinsten av fettstoffsenkende behandling. Et noe forhøyet kolesterol er isolert sett ingen tungtveiende grunn for behandling, det er summen av risikofaktorer som er avgjørende. Det vil si at jo flere av faktorene hyperlipidemi, høyt blodtrykk, diabetes, arvelig disposisjon, røyking, overvekt og lite mosjon som foreligger, jo viktigere er det å behandle for å unngå utvikling av hjertekarsykdom.

All behandling starter med kostomlegging og anbefaling av regelmessig mosjon. Neste trinn i behandlingen er bruk av fettstoffsenkende medikamenter, såkalte statiner. I noen få tilfeller kan det dessuten være aktuelt å bruke triglyseridsenkende midler.

Røyking er en viktig risikofaktor for karsykdom i hjertet, og røykestopp er derfor av stor betydning. Slanking anbefales ved overvekt. Regelmessig mosjon forbedrer sammensetningen av fettstoffer i blodet og kan bidra til varig vektreduksjon. Målet er å mosjonere minst 30 minutter minst 5 dager i uken.

Egenbehandling

Omlegging av livsstil bør pågå i minst seks måneder før man tar stilling til medikamentell behandling ved lav totalrisiko. Unntaket er pasienter med hjertekarsykdom, der man ofte starter med medikamentell behandling og livsstilsomlegging samtidig.

Kostråd

  • Totalt fettinntak bør ligge mellom 25-40% av det totale kaloriforbruket, men bruk av mettede fettsyrer bør begrenses
    • Spis derfor mindre smør, fete oster, kokosolje og fete kjøttprodukter. Spis mer myk margarin, soyaolje, rapsolje
    • Nøtter kan redusere kolesterol, men er samtidig rike på kalorier. 50-100 gram daglig kan være en passende mengde
  • Karbohydrater bør dekke ca. 50% av kaloribehovet - men tilsatt sukker bør begrenses. Bruk karbohydrater i form av grovt brød og hele korn, frukt og grønnsaker
  • Inntak av salt bør begrenses - anbefalingen er maksimum 6 gram per dag (gjennomsnitt nå er ca. 10 gram). Ferdigprodukter som pizza o.l. inneholder ofte mye salt

Medikamentell behandling

Kolesterolsenkende medisiner, statiner, gis til pasienter uten kjent hjertekarsykdom dersom de har høy risiko for å få hjerteinfarkt.

Hos pasienter med kjent hjertesykdom eller symptomgivende karsykdom som trange halskar, hjerneslag eller dårlig blodsirkulasjon, anbefales kolesterolsenkende medisiner til pasienter med kolesterolnivå over 5,0. Mange mener at alle pasienter som har gjennomgått hjertekarsykdom, bør behandles med statiner. Ved beslutning om behandling må lege og pasient vurdere hvilken gevinst og hvilke bivirkninger og ulemper behandlingen kan ha. Behandling gis ofte opp til 65-75 års alder, men nytten hos eldre er ikke helt avklart.

Prognosen

Fettstoffverdiene varierer med alder og kjønn. Fettstoffene synes å øke med 2-3 mmol/L fra 20-30 års alderen til 55-60 års alderen for deretter å avta noe. Langtidsutsiktene avhenger til en viss grad av kolesterolnivået, men først og fremst av totalrisikoen for hjerte-karsykdom.

Vil du vite mer?

Illustrasjoner

Undervisningsprogram