Informasjon

Lymfødem

Dette dokumentet inneholder informasjon fra Skandinavisk Forum for Lymfologi. Du finner en detaljert gjennomgang av årsak, inndeling og behandling.

Lymfesystemet

Lymfesystemet er et transportsystem som jobber sammen med blodomløpet i kroppen. Blodomløpet er et lukket kretsløp og består av arterier og vener. Det kan sammenlignes med et forgrenet rørsystem, der hjertet er motoren. De store arteriene som er vanskelig å trenge igjennom, fører blodet ut til kroppens organer. Der forgrener de seg utover, blir stadig mindre og mer gjennomtrengelige blodkar (kapillær-hårrørsårer).

Arteriene tilfører kroppens organer næring og oksygenrikt blod. Kapillærene slipper lett blodet igjennom på grunn av blodtrykket i arteriesiden: ved hjelp av proteintrykket på venesiden kommer 90 prosent av slaggstoffene inn i venesystemet og transporteres bort. De resterende 10 prosent er lymfepliktige, dvs større proteinmolekyler blir transportert via lymfesystemet. Disse 10 prosentene utgjør omtrent 2-3 liter pr dag.

Lymfesystemet starter blindt i vevet – små lymfekar som, igjen via trykk, åpner og lukker seg. Når væsken er kommet inn i lymfesystemet, blir den transportert videre til større og større lymfeårer ved hjelp av klaffer inne i årene. De dype lymefeårene tømmer seg i de store venene på halsen. I venstre venevinkel tømmes lymfevæsken fra bena, indre organer og venstre side av brysthulen. I høyre venevinkel tømmes lymfe fra hals, hodet og høyre side av brysthulen. I store trekk følger de større lymfeårer, kollektorer, venesystemet. Både venesystemet og lymfesystemet blir hovedsakelig styrt av kroppens bevegelser, muskelpumpen og åndedrettet. Væsken i lymfeårene går videre til lymfeknutene som har en filtrerende og regulerende funksjon. Vi har ca 600 lymfeknuter i kroppen og lymfesystemet har en viktig funksjon i forbindelse med immunforsvaret.

Lymfødem

Skader på lymfesystemet gjør at væske og store proteiner (albumin) blir liggende igjen i vevet utenfor årene (interstitiet). Det hoper seg opp med væske sammen med proteiner. Dersom denne væsken blir værende i vevet over tid, omdannes væsken til fastere vev. Dette er et lymfødem, og det foreligger en kronisk lidelse.

Det finnes flere mulige årsaker til at lymfesystemet blir svekket (lymfatisk insuffisiens).

Primært lymfødem

Primært lymfødem er en medfødt genetisk misdannelse i lymfeåresystemet uten underliggende årsak (lymfangiodysplasier). Primært lymfødem er nesten alltid lokalisert i bena, ofte bare i den ene ekstremiteten.

De vanligste former for primært lymfødem er:

  • Medfødt lymfødem (Milroys sykdom) som viser seg i spedbarnsalderen, cirka 6 prosent.
  • Lymphoedema praecox (Meiges syndrom) som vanligvis debuterer i puberteten, cirka 70 prosent.
  • Lymphoedema tardum (tardivt = sen) som viser seg etter 35 års alderen, cirka 20 prosent.
  • Sjeldnere former: Klippel-Trènaunay-Weber`s sykdom, Turners syndrom, Aagenæs-Sharps syndrom.

Sekundært lymfødem

Sekundært lymfødem oppstår ved en direkte skade på lymfesystemet og utgjør ca 70 prosent av tilfellene av lymfødem i Norge. Det opptrer hyppigst etter kirurgi kombinert med strålebehandling som ledd i kreftbehandling. Med lymfestrømmen føres kreftcellene til de regionale lymfeknutestasjonene og til blodbanen. Ved kirurgi blir svulsten og det omkringliggende vevet fjernet. Under en operasjon kan en ikke unngå å skjære over lymfekapillærer og større lymfesamleårer. Lymfekapillær nydannes, men de store samleårene vokser ikke ut igjen. Fjernes lymfeknuter, blir skadene mer omfattende og væsken hoper seg opp i vevet. Ved etterbehandling med stråleterapi i tillegg kan denne bestrålingen etterfølges av arrvevsdannelse (fibrotisering, radiogen fibrose) i stråleområdet.

Kronisk lymfødem starter oftest etter en latensperiode på måneder og år. Latensperioden kan være svært lang, helt opptil 20 år etter en operasjon.

Ulike stadier av lymfødem

Et lymfødem utvikler seg sjeldent over natten på grunn av kroppens evne til å kompensere. Ansamlinger av proteinrik væske fører til økt vekst av bindevev. Innen medisinen kalles dette fibrotisering. Vevet er mykt i begynnelsen, men det hardner til etter hvert. Denne fibrosen som oppstår i over- og underhud ved ubehandlede lymfødemer, minner også om en kronisk inflammasjon (betennelse). Etter hvert som lymfødemet forverres, blir huden stadig midre motstandsdyktig overfor bakterieangrep. Dette kan føre til en hudinfeksjon som kalles rosen (erysipelas).

Kliniske stadier:

Grad 0 Latent stadium. Det er redusert lymfeårefunksjon, men det er ingen sykdomstegn (synlig lymfødem)
Grad 1 Reversibelt stadium. Ødemet er mykt og setter groper ved trykk (pitting). Ødemmengden varierer avhengig av hvile, aktivitet og ekstremitetens leie.
Grad 2 Spontant irreversibelt stadium. Ødemet er fastere og varierer mindre med leieforandring. Det settes ikke groper ved trykk. Det har oppstått en fibrotisering og huden blir etter hvert fortykket og blek.
Stadium 3 Elefantiasis. Ødemet er som regel stort. Ekstremiteten får et karakteristisk utseende. Huden er fast og furet, fortykket og kan minne om elefanthud.

Behandling av lymfødem

Fordi lymfødemet forverres gjennom de ulike stadiene, er det viktig å starte behandlingen så tidlig som mulig. Det finnes ingen helbredene behandling, men mye kan oppnås ved behandling hos en fysioterapeut med etterutdanning i Komplett Fysikalsk Lymfødembehandling (KFL). Målet med behandlingen er å sette inn tiltak som kan stoppe forverringen og bedre livskvaliteten. Medikamenter har ingen plass i den regulære behandlingen av tilstanden.

Behandlingen består av to faser

Fase 1. Intensivfasen (Ødemreduksjon)

  • Den første fasen tar fra 1-4 uker med en daglig behandling på 60-90 minutter. Varigheten avhenger av størrelsen og fastheten i lymfødemet. Behandlingen består av hudpleie, manuell lymfedrenasje, kompresjonsbehandling med kortelastisk bandasje og bevegelsesterapi.
  • Behandlingen bør foregå til maksimal reduksjon av hevelsen oppnås.
  • Ved slutten av intensivfasen tas det mål til elastiske kompresjonsstrømper.

Fase 2. Vedlikeholdsfasen (For å opprettholde det oppnådde resultatet)

  • Kompresjonsstrømper finnes i standard og som målsydde. De målsydde blir ofte brukt når det er et tett og fibrotisert vev. Det finnes kompresjonsklasser fra klasse 1 (trykk på 20 mmHg) helt opp til klasse 4 (trykk på 60 mmHg). Spesialtilpassede strømper har en god passform og gir ikke bare kompresjonshjelp, men også en mikromassasje ved bevegelse.
  • I tillegg til dette trenger enkelte pasienter nattbandasje.
  • Behovet for vedlikeholdsbehandling er individuelt, og det settes inn mange forskjellige tiltak.

KFL utføres av fysioterapeuter som har minimum 4 ukers videreutdanning i lymfologi.

(CDT er en engelsk betegnelse for det som i Norge omtales som KFL = Komplett Fysikalsk Lymfødembehandling)

Sentral kilde

Vil du vite mer?