Informasjon

CT av brysthulen (thorax)

CT av brysthulen, thorax, kan gi detaljerte tverrsnittsbilder og tredimensjonale bilder av lungene, bronkiene (luftrørene), lungehinnen (pleura), strukturer i midtre del av brysthulen (mediastinum) og hjertet.

Hopp til innhold

Hva er CT?

Normale lunger og bronkier
Normale lunger og bronkier

CT er en forkortelse for Computed Tomography. CT bilder dannes av samme type røntgen-stråler som ved vanlig røntgen. CT teknikken skiller seg fra røntgen ved at man benytter en mer avansert metode for bestråling og registrering av strålene, og en datamaskin brukes for å sette dataene sammen til et bilde som dekker tre dimensjoner, ikke bare to. Røntgenkildene og de delene som fanger opp strålene, røntgen-mottakerne eller detektorene, beveger seg rundt området som avbildes, og muliggjør framstilling i tverrsnitt og tre dimensjoner. Fordelen med denne metoden er at den kan påvise svært små forandringer og at den i større grad kan skille mellom bløtvev (ikke beinvev - f.eks. organer).

CT-bilder er svarthvite. Organene fremstilles i ulike grader av grått. Vev med lav tetthet, f.eks. luftfylte hulrom, vises som mørke eller svarte partier. Vev med høyere tetthet vises i lysere gråtoner. Jo høyere tetthet, jo lysere. Beinvev fremstilles hvitt.

Strålebelastningen er større enn ved de fleste vanlige røntgenundersøkelser, men denne ulempen oppveies av at behandleren får mye større utbytte (mer informasjon) fra CT - man får rett og slett bedre bilder.

CT av brysthulen

Siden CT kan skille mellom ulike indre organ, såkalte bløtdeler, så kan CT av brysthulen (thorax) gi detaljerte tverrsnittsbilder og tredimensjonale bilder av lungene, bronkiene (luftrørene), lungehinnen (pleura), strukturer i midtre del av brysthulen (mediastinum), hjertet. Bildene fremstår i ulike nyanser av grått. Jo lysere skygge, jo høyere tetthet har vevet eller strukturen. Bein fremstilles hvitt, mens luft fremstilles sort. Bildekvaliteten kan forbedres ved samtidig bruk av kontrastinjeksjon.

Indikasjoner

CT av brysthulen benyttes først og fremst i utredningen av tilstander der andre diagnostiske metoder er utilstrekkelige. Særlig gjelder det påvisning av svulster og betennelser i lungene og bronkiene, eller blodpropp i lungepulsårene.

Undersøkelsen

ct

CT kan utføres på to forskjellige måter: Som en serie av enkeltbilder eller som et sammenhengende bildeopptak ved såkalt spiral-CT.

Serie av enkeltbilder

Brystkassen med brysthulen avbildes i mange horisontale skiver, såkalte tverrsnittsbilder. Ett og ett tverrsnittsbilde blir tatt. Mens tradisjonell røntgen gir et "flatt", todimensjonalt bilde der organ i fremre del av kroppen ligger over organ lengre bak, fremstiller CT bilder uten at organer skygger for underliggende organer. Med bearbeiding av bildene i en datamaskin kan man sette snittene sammen til et tredimensjonalt bilde. Kontrastinnsprøyting kan synliggjøre blodforsyning, noe som gjør at svulster og betennelsessykdommer ofte fremstilles bedre.

Spiral-CT

Ved spiral CT flyttes pasienten kontinuerlig gjennom strålefeltet, slik at de sirkulerende bevegelsene av røntgenkilden og detektoren danner registreringer i en spiral. På denne måten lagres informasjon som et kontinuerlig volum på en datamaskin. Det betyr at større områder kan avbildes i én omgang over kortere tid. Informasjonen brukes så av datamaskinen til å lage snittbilder og eventuelt tredimensjonale bilder.

Hvordan foregår undersøkelsen?

Dette kan variere noe fra røntgenavdeling til røntgenavdeling. Den informasjonen som sendes ut fra den røntgenavdelingen du skal undersøkes på, er den som gjelder. Stort sett foregår undersøkelsen som forklart nedenfor.

Du undersøkes liggende på et motorisert bord som flytter deg inn i en "smultring-liknende" åpning. Du må ligge helt i ro under undersøkelsen for at bildene ikke skal bli uskarpe. Under bildeopptak vil du få beskjed om å holde pusten.

Apparaturen, røntgen-kilder og røntgen-mottakere, i "smultringen" beveger seg rundt deg mens bildene blir tatt. Bildene vises samtidig på en skjerm. Dersom det er behov for å fremstille et område klarere, gis en kontrastinnsprøyting i blodet. Mange opplever en følelse av varme gjennom kroppen når kontrasten sprøytes inn, og noen få kan reagere med uvelhet, kvalme og eventuelt oppkast. Ved å puste langsomt og dypt kan du dempe ubehaget.

Pasientforberedelser

Vanligvis tilrås du å faste fire timer før undersøkelsen hvis det skal gis kontrast. Dette for å dempe eventuelt ubehag fra kontrastinnsprøytingen.

Er du gravid, må du varsle ifra fordi man er tilbakeholden med å gjøre CT under svangerskapet. CT mot brysthulen gir lite stråling mot magen, men lite er mer enn ingenting. Både henvisende lege og røntgenavdelingen vil derfor vurdere hvor nødvendig det er å gjøre denne undersøkelsen under svangerskapet.

Har du allergi, må røntgenavdelingen varsles slik at de både kan vurdere hvor nødvendig det er å bruke kontrast og ev. behov for forebyggende tiltak. Dette gjelder særlig om du har reagert allergisk på kontrastinnsprøyting tidligere.

Har du diabetes (sukkersyke) og bruker medisiner som Glucophage/ Metformin/Orabet og det blir gitt kontrast i forbindelse med CT-undersøkelsen, vil du få beskjed om å stanse midlertidig med disse tablettene. Dette er for å sikre at ikke nyrene blir overbelastet.

Også pasienter med nedsatt nyrefunksjon eller sykdommen myelomatose krever et spesielt opplegg fra røntgenavdelingen.

Klaustrofobiske reaksjoner kan forekomme, men de aller fleste gjennomfører undersøkelsen uten store plager. Pasienter som er svært engstelige kan få beroligende medisin. Pasienter med sterke smerter kan få smertestillende.

For best mulig kvalitet på bildene må metallgjenstander som knapper, glidelås, belter, smykker, etc. fjernes fra undersøkelsesområdet.

Hva kan man finne?

Undersøkelsen gir god fremstilling av fortetninger, knuter, svulster og cyster både i lungevevet og i vevet rundt og mellom lungene. CT kan påvise en rekke forandringer som overses på vanlig røntgen. Kontrastinnsprøytinger i blodet kan forbedre nytten av undersøkelsen ytterligere.

Vil du vite mer?