Informasjon

EKG

Elektrokardiogrammet (EKG) registrerer de elektriske impulsene som sendes gjennom hjertet. Impulsene lar seg påvise/måle utenfor hjertet, f.eks. i armene, i bena, i brystveggen.

Hopp til innhold

Hjertet og kretsløpet

Hjerte innvendig
Hjerte innvendig

Hjertet består av to forkammer (atrier) og to hjertekammer (ventrikler) (se illustrasjon). Oksygenfattig blod kommer inn i høyre atrium, passerer ned i høyre ventrikkel hvorfra det pumpes ut i lungekretsløpet. Her blir blodet oksygenrikt samtidig som det avgir avfallsgassen kulldioksyd som vi puster ut. Blodet fra lungekretsløpet samles og tømmer seg i venstre atrium. Herfra passerer det over til venstre ventrikkel hvorfra det pumpes ut i kroppens store kretsløp.

Hjertets elektriske system

Hjertet - ledningsbaner
Hjertet - ledningsbaner

Hjertet er en kraftig muskel som rytmisk trekker seg sammen. Aktiviteten i hjertet styres av elektriske signaler (impulser). Et ledningsystem i hjertet sørger for at disse impulsene brer seg ut til hele muskelen. Normalt er det et lite område i høyre atrium, SA-knuten (sinoatrialknuten), som styrer de elektriske impulsene. I hvile utløser SA-knuten ca. 60-70 elektriske impulser per minutt som brer seg utover i hjertet. Fra SA-knuten brer impulsen seg først ut i de to atriene. Impulsen fanges så opp av et område som befinner seg på overgangen mellom atriene og ventriklene, AV-knuten (atrioventrikulærknuten). Fra AV-knuten ledes impulsen gjennom ledninger som ligger i skilleveggen (septum) mellom høyre og venstre ventrikkel. Den første delen av denne ledningen kalles den His'ske bunt, den deler seg så i en høyre og en venstre ledningsgren, og fra disse grenene sprer så impulsen seg ut i muskulaturen i henholdsvis høyre ventrikkel og venstre ventrikkel.

Hjerteslag

Et hjerteslag består av to sammentrekninger i hjertemuskelen. Først trekker atriene seg sammen slik at blod i atriene presses ned i ventriklene. Dernest trekker ventriklene seg sammen. Hjerteklaffene til atriene lukkes da og forhindrer at blod renner tilbake til atriene, samtidig åpnes hjerteklaffene ut av høyre og venstre ventrikkel slik at blodet kan pumpes ut i henholdsvis lungekretsløpet og det store kretsløpet. Det er de elektriske impulsene som styrer hjerteslagene. Når impulsen fra SA-knuten brer seg ut i atriene, trekker atriemuskulaturen seg sammen. Når impulsen når ned til ventrikkelveggene, trekker ventrikkelmuskulaturen seg sammen.

Registrering av hjertets elektriske signaler

Elektrokardiogrammet (EKG) registrerer de elektriske impulsene som sendes gjennom hjertet. Impulsene lar seg påvise/måle utenfor hjertet, f.eks. i armene, i bena, i brystveggen. I forbindelse med taking av EKG festes det derfor elektroder på armene, føttene og brystveggen. Hvis formålet med å ta et EKG bare var å studere den elektriske rytmen, hadde det vært nok å måle kun ett sted. Men ved at man måler på flere steder, kan legene ved skader på hjertemuskulaturen påvise hvor skaden befinner seg.

Det normale EKG

EKG'et har et typisk utseende der utgangspunktet er en flat elektrisk linje med karakteristiske utslag. Disse utslagene har fått bokstavbenevnelser. Én elektrisk impuls gjennom hjertet gir følgende utslag:

  • P-bølgen er et mindre utslag som beskriver hvordan impulsen brer seg i atriene
  • QRS- komplekset er et større utslag som beskriver hvordan impulsen brer seg i ventriklene
  • T-bølgen er et mindre utslag som beskriver at hjertet gjenvinner normal elektrisk stabilitet

Rekkefølgen for ett normalt hjerteslag er alltid slik at først kommer P-bølgen, deretter QRS-komplekset og til slutt T-bølgen. Deretter følger neste hjerteslag med de samme elektriske utslagene.

Hva brukes EKG til?

EKG gir legene viktig informasjon om hjertets tilstand. Ved skader på ledningssystemet eller i hjertemuskulaturen, oppstår karakteristiske forandringer. Først og fremst ser man etter

  • endringer i hjerterytmen,
  • om det foreligger angina pectoris,
  • tegn til ferske eller gamle hjerteinfarkt,
  • om hjertet er overbelastet.

Vær klar over at angina pectoris ikke lar seg påvise med et hvile-EKG, forandringene fremkommer kun under fysiske anstrengelser (det gjøres derfor belastnings-EKG).

Vil du vite mer?