Informasjon

Ekkokardiografi

Ekkokardiografi er ultralydundersøkelse av hjertet. Undersøkelsen gir informasjon om hjertets struktur og funksjon. Det vil si hjertets posisjon, størrelse, bevegelighet av klaffer og hjertekammervegger, og hvor raskt blodet strømmer gjennom ulike deler av hjertet.

Hva er ekkokardiografi?

Ekkokardiografi er ultralydundersøkelse av hjertet som utføres med en lydprobe på utsiden av brystveggen. Undersøkelsen gir informasjon om hjertets struktur og funksjon. Det vil si hjertets posisjon, størrelse, bevegelighet av klaffer og hjertekammervegger, og hvor raskt blodet strømmer gjennom ulike deler av hjertet.

Ulike ultralyd-metoder brukes for å avbilde hjertet. Spesielt skal nevnes Doppler-teknikk: Dette er en metode til å bestemme blodstrøm, det vil si hvor raskt blodet strømmer på angitte steder. Dessuten kan fargeteknikker og kontrastinnsprøytinger forbedre fremstillingen av bilder. Bildene kan også presenteres 3-dimensjonale. Metodene er fortsatt under videreutvikling.

En normal ekkokardiografi viser normal beliggenhet og størrelse av hjertet, normal bevegelse av hjerteklaffene og hjertekammerveggene og normale blodstrømshastigheter gjennom hjertets ulike klaffer.

Hva er ultralyd?

Ultralyd er lydbølger som sendes inn i kroppen fra et lydhode. Lydbølgene har så høy frekvens at de ikke er hørbare for det menneskelige øret. Når lydbølgene treffer kroppsvevet, oppstår et ekko. Ekkoet gjør at lydbølgene kommer i retur til lydhodet, som fanger opp disse lydsignalene. Etter bearbeiding i en datamaskin vises de innkomne lydsignalene som levende svart-hvitt bilder på en skjerm.

Ved Doppler ekkokardiografi brukes ofte ultralydapparat som viser fargebilder. I tillegg brukes også et lydsignal via apparatets høytalere som avspeiler blodstrømshastigheten. Dette lydsignalet brukes som hjelpemiddel for å finne de beste målestedene.

Ulike typer vev i kroppen har forskjellig tetthet. Lydsignalene (ekkoene) som kommer tilbake til lydhodet, vil derfor variere med hvilke organ eller vevstyper ultralyden treffer. Eksempelvis gir beinvev og fettvev forskjellige ekko eller lydsignaler. De ulike vev og organer kan derfor som regel skilles fra hverandre på bildene som tolkes mens ultralydundersøkelsen pågår.

Det er ikke kjent at ultralyd har skadelige bivirkninger, og det er ingen strålingsrisiko som ved røntgen. Ultralyd har i motsetning til røntgen den fordelen at bilder kan fremstilles også av kroppens bløte organer. Luftfylte organer som lunger gir imidlertid ingen eller utilfredsstillende bilder.

Apparatur

Ekkokardiografen består forenklet av et lydhode, en datamaskin og en skjerm. Lydhodet føres over pasientens brystkasse mens det sender ut ultralyd. For å bedre kvaliteten på lydoverføringene smøres en gelémasse på huden, noe som også gjør det lettere å føre lydhodet over brystkassen. Lydhodet ikke bare sender ut ultralyd, men det mottar også reflektert lyd, ekko, fra hjertet. Lydsignalene analyseres av en datamaskin som presenterer resultatene på en skjerm. Datamaskinen kan også sette farge på visse signaler slik at skjermen viser fargebilder.

Hjertet

Hjertets kamre sett forfra

Hjertet består av to forkammer (atrier) og to hjertekammer (ventrikler). Oksygenfattig blod strømmer tilbake til hjertet i høyre forkammer og deretter ned i høyre hjertekammer. Fra høyre hjertekammer pumpes blodet ut til lungene der det kvitter seg med avfallsgasser og får tilført nytt oksygen. Blodet samles så i venstre forkammer og kommer derfra over i venstre hjertekammer. Herfra pumpes blodet ut i kroppens store kretsløp gjennom hovedpulsåren (aorta) og de øvrige pulsårene. Mellom forkamrene og hjerekamrene er det hjerteklaffer som forhindrer at blodet renner tilbake. Mellom hjertekamrene og lungekretsløpet / det store kretsløpet er det også hjerteklaffer med samme funksjon. Hjertet er kledd med en ytre hinne, perikard. Utvendig på hjertet finner vi også hjertets egne blodårer, koronararteriene, som forsyner hjertemuskelen med blod.

Indikasjoner

Det finnes ulike grunner til å gjøre ekkokardiografi. En av dem er å vurdere hjertets struktur og funksjon. Et forstørret hjerte kan være uttrykk for et sviktende hjerte. Utredning av hjertesvikt er således en av de hyppigste grunnene til å gjøre ekkokardiografi. Påvisning av forstørret venstre ventrikkel som tegn på at hjertet over lengre tid er blitt overbelastet, for eksempel ved høyt blodtrykk.

Ekkogardiografi kan også måle styrken i hjerteslagene (ejeksjonsfraksjonen).

Andre indikasjoner er vurdering av hjerteklaffenes funksjon, væskeansamling i hjerteposen (perikard), retning og hastigheter av blodstrømmer, se etter tegn til arteriosklerose (åreforkalkning) i koronararteriene, oppfølging av hjertepasienter og aortaaneurisme (utposning på hovedpulsåren).

Undersøkelsen

Undersøkelsen omfatter som sagt ulike teknikker. De to vanligste er såkalt to-dimensjonal sektorscanning og Doppler-teknikk. I tillegg kan pasienten svelge ned et lite lydhode som sender ut og registerer lydsignaler fra spiserøret (transøsofageal ekkokardiografi).

Stess ekkokardiografi er ultralydundersøkelse av hjertet etter at pasienten har anstrengt seg kraftig, en undersøkelse som kan bidra til å avdekke områder av hjertet som får for dårlig oksygentilførsel og som dermed visere "slappere" muskulatur. En annen form for stress-ekkokardiografi utføres ved å gi pasienten en medisin (dobutamin) intravenøst som stimulerer hjertet og "simulerer" en fysisk anstrengelse.

To-dimensjonal sektorscanning

Undersøkelsen baserer seg på signaler fra lydhodet plassert i to hovedposisjoner: Langs med brystbeinet og ved hjertespissen nedad til venstre i brystet. Bildet fremstår som en vifteformet "skive", et tverrsnitt, av hjertet i bevegelse. Funnene vises på en skjerm som undersøkeren følger med på, og de kan lagres på video eller som enkeltbilder. Ved å vinkle lydhodet i ulike retninger kan den "skiven" av hjertet som fremstilles, beveges gjennom hjertet slik at undersøkeren kan lage seg et mentalt tredimensjonalt bilde av hjertet.

Doppler ekkokardiografi

Doppler teknikk gjør det mulig å beregne den hastigheten blodet strømmer i. Presisjonen av målingen avhenger av vinkelen mellom ultralydstrålen og blodstrømmen. Er blodstrømmen direkte i linje med strålen, blir målingene mest nøyaktige. Undersøkelsen brukes til å måle trykkforskjellen over trange og forkalkede hjerteklaffer, blodstrømshastigheter, hvor mye blod hjertet pumper ut per minutt, eventuelt om det er lekkasje av blod fra venstre til høyre hjertekammer gjennom hull i hjertet, eller om hjerteklaffene svikter slik at blod lekker tilbake. Farge-Doppler gjør det lettere å vurdere retning og størrelse på blodstrømmen ved angitte anatomiske steder

Hvordan foregår undersøkelsen?

Undersøkelsen foregår med pasienten liggende delvis på siden. Gel smøres på huden for å sikre best mulig kvalitet på ultralydstrålen som sendes inn og som reflekteres ut av kroppen. Lydhodet plasseres over ulike områder av brystkassen og øvre del av buken for å få de ønskede bilder av hjertet. Undersøkelsen varer 30-45 minutter.

Pasientforberedelser

Undersøkelsen krever ingen spesielle forberedelser fra pasientens side. Det er ingen smerter eller ubehag knyttet til undersøkelsen.

Hva kan man finne?

Ekkokardiografi er den beste undersøkelsen av klaffesykdom. Hver av de fire hjerteklaffene kan vurderes separat, best bilder får man av mitralklaffen og aortaklaffen.

Ved koronar hjertesykdom der det er nedsatt blodforsyning til hjertemuskelen, vil de fleste ha normalt ekkokardiogram. Hos enkelte kan man imidlertid finne nedsatt muskelkraft i områder med nedsatt blodtilførsel.

Hjertesvikt kan vise nedsatt pumpefunksjon, eventuelt forstørret hjerte. Hos pasienter med høyt blodtrykk kan man finne fortykket vegg i venstre hjertekammer. Perikardsykdom kan vise forandringer i området mellom hjertemuskelen og den ytre hjertehinnen, perikard. CT og MR kan gi enda bedre bilder av perikardforandringer.

En rekke sjeldnere tilstander kan også påvises ved ekkokardiografi.

Vil du vite mer?