Informasjon

Hjertekateterisering

Hjertekateterisering kan bety to ulike undersøkelser. Enten er det en kateterisering av hjertets hulrom, eller så er det en kateterisering av hjertets koronararterier.

Hopp til innhold

Hjertet

Hjerte - innvendig
Hjerte som viser de fire kamrene

Hjertet består av to forkammer (atrier) og to hjertekammer (ventrikler). Oksygenfattig blod strømmer tilbake til hjertets høyre forkammer og pumpes deretter ned i høyre hjertekammer. Fra høyre hjertekammer pumpes blodet ut til lungene der det kvitter seg med avfallsgasser og får tilført nytt oksygen. Blodet samles så i venstre forkammer og pumpes derfra ned i venstre hjertekammer. Herfra pumpes blodet ut i kroppens store kretsløp gjennom hovedpulsåren (aorta) og de øvrige pulsårene. Mellom forkamrene og hjertekamrene er det hjerteklaffer som forhindrer at blodet renner tilbake feil vei. Trikuspidalklaffen mellom høyre for- og hjertekammer. Mitralklaffen mellom venstre for- og hjertekammer. Mellom hjertekamrene og henholdsvis lungekretsløpet og det store kretsløpet er det også hjerteklaffer med samme funksjon. Pulmonalklaffen på høyre side, aortaklaffen på venstre side. Hjertet er kledd med en ytre hinne, perikard. Utvendig på hjertet finner vi hjertets egne blodårer, koronararteriene (kransårene), som forsyner hjertemuskelen med blod.

Hva er hjertekateterisering?

En hjertekateterisering kan være to ulike undersøkelser - en undersøkelse av hjertet eller en undersøkelse av koronararteriene (koronar angiografi). Her omtales kateterisering av hjertets hulrom. Undersøkelsen av hjertet kan være venstresidig eller høyresidig. Se også video.

Ved venstresidig hjertekateterisering føres kateteret inn via pulsårer som ved koronar angiografi. Venstresidig hjertekateterisering kombineres derfor ofte med koronar angiografi. Undersøkelsen brukes til å undersøke venstre side av hjertet samt å måle hjertets pumpeevne.

Ved høyresidig hjertekateterisering føres kateteret inn gjennom en vene (samleåre) oftest i lysken. Via venesystemet føres kateteret opp til høyre forkammer, høyre hjertekammer og eventuelt ut i lungepulsårene. Undersøkelsen gir oss informasjon om høyre side av hjertet.

Hjertekateteriseringen brukes også til å vurdere hjerteklaffene. Kontrastinnsprøytinger gjennom kateteret gjør det mulig å ta røntgenbilder av hjertet og de store blodårene.

Koronar angiografi innebærer at man fører kateteret via hovedpulsåren (aorta) inn i hovedstammen til koronararteriene, hvorfra det sprøytes inn kontrast - undersøkelsen omtales separat.

Normale funn

Hjertet er normalt oppbygd og fungerer normalt. Hjerteklaffene er normale, mengden blod som pumpes ut av hjertet er normal (eks. slagvolum, ejeksjonsfraksjon) og oksygeninnholdet i blodet er normalt i de ulike hjertekamrene eller lungepulsårene.

Indikasjoner

Undersøkelsen gjøres som ledd i utredning av hjertesykdom, både ervervet og medfødt. Formålet er å studere og diagnostisere skader i hjertekamrene, hjerteklaffene og i blodårene som fører inn i og ut av hjertet. Undersøkelsen gjøres også i vurderingen av komplikasjoner til hjerteinfarkt.

Undersøkelsen

Innføringen av kateteret skjer under røntgenologisk gjennomlysning til skjerm. Kontrastinnsprøytingen synliggjør hjertestrukturene som filmes eller fotograferes.

Hjertekateterisering

Et kateter føres inn til hjertet via en pulsåre (arterie) eller vene i lysken eller armen. Arteriell tilgang fører til venstre hjertekammer. Undersøkelsen kan bidra til å klargjøre venstre hjertekammers pumpekraft, om konturen av hjertekammeret er normal, og om det kan være feil med aortaklaffen eller mitralklaffen. Venøs tilgang fører til høyre forkammer, høyre hjertekammer og lungearterien. Trikuspidal- og pulmonalklaffene kan vurderes, likeledes om det foreligger hull i hjertet mellom forkamrene eller mellom hjertekamrene.

Andre registreringer som kan gjøres

Pasientens puls, hjerterytme og trykk følges hele tiden. Trykkmålinger kan gjøres via kateteret slik at man kan utrede om det foreligger unormale trykkforskjeller over hjerteklaffene. Hjertets slagvolum og andre volumstørrelser kan beregnes ved hjelp av ulike teknikker. Blodprøver kan tas fra kateteret for å måle oksygeninnholdet i blodet på ulike steder i hjertet.

Prosedyren

Undersøkelsen gjøres i et spesiallaboratorium under sterile betingelser og med dempet belysning. Du ligger på en spesiell undersøkelsesbenk og EKG registreres hele tiden. Du får en beroligende tablett og du lokalbedøves på innstikkstedet. Kateteret føres inn via venøs eller arteriell inngang. Trykkmålinger gjøres på ønskede steder i hjertet. Blodprøver tas på ønskede steder til O2-bestemmelser (O2 = oksygen). I forbindelse med kontrastinnsprøytingene tas film og bilder. Etter at kateteret er fjernet, må du ligge med trykk (eks. sandsekk) på innstikkstedet i 20-30 min ved høyresidig hjertekateterisering, 3-4 timer ved venstresidig kateterisering med inngang i lysken. En steril trykkbandasje legges så på for noen timer.

Pasientforberedelser

Før undersøkelsen

Du bør ha fastet 4-5 timer før undersøkelsen. Medisineringen skal ikke endres, men blodfortynnende behandling må stoppes minst 1-2 dager før. Du bør late vannet før inngrepet starter så du ikke blir trengende under undersøkelsen. Dersom du er allergisk overfor jod, må du varsle fordi kontrastvæsken inneholder jod. Bortsett fra innstikket er undersøkelsen ikke forbundet med smerte, men mindre ubehag kan oppleves av enkelte. Ved kontrastinjeksjonen kan man føle hjerteklapp og varme i 30-60 sek.

Oppfølging etter undersøkelsen

Sengeleie anbefales vanligvis 5-6 timer etter undersøkelsen hvis innstikket har vært i lysken. Ved innstikk i armen kan du vanligvis begynne å bevege armen etter en time. Du må unngå å strekke og belaste innstikkstedet i denne perioden, beinet eller armen må holdes utstrekt. Merker du økte smerter og ubehag på innstikkstedet, må du si fra fordi det kan være uttrykk for at det siver blod ut i vevet rundt blodåren. Det er nyttig at du drikker rikelig, eventuelt får du væsketilførsel direkte i blodet.

Komplikasjoner

Den hyppigste komplikasjonen er blødning fra innstikkstedet. Sjeldne komplikasjoner kan være hjerterytmeforstyrrelser, allergisk reaksjon på kontrastmidlet, blodpropp og hjerneslag, hjerteinfarkt, årebetennelse.

Hvilke funn kan man gjøre?

Unormale trykk i hjertet kan skyldes klaffesykdom, hjertesvikt, sviktende hjertemuskel. Kontrastundersøkelsene kan avsløre endringer i hjertekamrene eller blodstrømmen som følge av unormal hjertestørrelse, klaffesykdom, hjertesvikt, utposninger på hjertet. Blodgassanalysene kan bekrefte sykdom i hjertet, lungene eller sirkulasjonen.

Vil du vite mer?