Informasjon

Koronar kalsiumskår

Koronar kalsiumskår ved CT-undersøkelse brukes noen ganger for å bedømme risiko for framtidig hjerte- og karsykdom.

Koronar kalsiumskår kalles i internasjonal litteratur Coronary Artery Calcification skår, forkortet CAC-skår. 

CAC-skår er et mål for mengde og tetthet av kalsium (kalk) i hjertets kransårer. Det er kransårene som forsyner hjertemuskelen med blod og oksygen. Dersom en kransåre går delvis tett, kan man få angina pektoris. Dersom den går helt tett, får man et hjerteinfarkt. 

Hvorfor er det kalk i kransårene? 

Hos unge friske personer er det ingen synlig kalk i hjertets kransårer. Det er imidlertid vanlig at det kan oppstå små skader på innsiden av blodårene. Dette skjer i større eller mindre grad hos de fleste i høy alder, og oftere i yngre alder hos personer med høyt blodtrykk, hos røykere eller hos personer med høye kolesterolverdier i blodet. Og noen ganger skjer det uten at man kan finne noen årsak.

Når blodåren skades, startes en lokal betennelse som er kroppens måte å reparere skader på. Når den akutte betennelsen er over, vil det ofte utfelles kalsium (kalk) som en slags forsegling av arret etter skaden. Dersom det er mye kalk i blodårene, er det et tegn på at det har vært mange skader og reparasjonsprosesser. 

Noe kalk i kransårene finner man hos 90 prosent av menn over 70 år og hos knappe 70 prosent av kvinner over 70 år. 

Hvordan måles kalk i kransårene?

Mengden kalsium i kransårene måles ved bruk av moderne CT-undersøkelse. På bildene kan man direkte lese av arealet som er dekket med kalk langs blodårene, og tettheten av kalken. Dette gjøres uten bruk av kontrastmidler, slik at det ikke er nødvendig med noen forberedelser for pasienten. 

Resultatet angis i form av Agatston-skår - som er produktet av kalkareal og kalktetthet. Dersom det ikke påvises kalknedslag, er Agatston-skår lik null. Skalaen som brukes, strekker seg fra null til over tusen enheter. 

  • Skår fra 1 til 100 indikerer lav eller middels risiko for hjerteinfarkt.
  • Skår mellom 100 og 300 indikerer mer kalsium i arteriene dine og en høyere risiko for hjerteinfarkt.
  • Skår over 300 antyder at du har høy risiko for hjerteinfarkt og trenger rask behandling.

Hva er nytten av CAC-skår?

En hyppig problemstilling for leger er å bedømme en persons individuelle risiko for å få aterosklerotisk hjerte- og karsykdom - det vil si angina, hjerteinfarkt, hjerneslag eller trange blodårer i beina. Med økende alder øker risikoen for alle disse sykdommene, men det er godt kjent at høyt blodtrykk, høyt kolesterol, arvelige faktorer som f. eks. alvorlig hjertesykdom i nærmeste familie, tobakksbruk, alvorlig overvekt og lite mosjon, også øker risikoen.

For å bedømme risiko brukes kalkulatorer som bygger på disse faktorene. Noen ender da opp med høy risiko og anbefales forebyggende behandling. Noen har så lav risiko at det ikke har noen hensikt å gi råd verken om livsstil eller medisiner. I noen situasjoner er risikoberegningen imidlertid usikker, eller den er verken høy eller lav. I slike tvilstilfeller er det noen eksperter som anbefaler at CAC-skår kan bidra til å avklare situasjonen. Er CAC-skår null, kan man la være å gi f. eks. kolesterolsenkende medisin. Er CAC-skår svært høy, styrker det grunnlaget for å anbefale forebyggende behandling. 

Bivirkninger? 

Beregning av CAC-skår forutsetter CT-undersøkelse. Stråledosen ved en slik CT er ganske liten, ca. 1 mSv (millisievert), men likevel noe man alltid tar med i vurderingen. Det er også slik at noen kan ha en del kalk i blodårene, men likevel ha åpne og fine blodårer - i slike tilfeller vil en høy CAC-skår føre til unødvendig bekymring, og kanskje til unødvendige nye undersøkelser. 

Testen er tilgjengelig ved en rekke radiologiske laboratorier i Norge.

Konklusjonen er at man må ha en god grunn for å foreta en slik undersøkelse. En slik god grunn kan foreligge hos yngre personer hvor vanlig risikoskåring med de kjente risikofaktorene ikke gir et klart svar.