Informasjon

Diagnostisk torakoskopi

Er en undersøkelse som innebærer inspeksjon av brysthulen med torakoskop og instrumenter via brystveggen. Et torakoskop er en bøyelig slange som kan overføre fargebilder fra kroppens indre til en TV-skjerm.

Hva er torakoskopi?

Torakoskopi er en undersøkelse som innebærer inspeksjon av brysthulen med torakoskop og instrumenter via brystveggen. Et torakoskop er en bøyelig slange med kamera som kan overføre fargebilder fra kroppens indre til en TV-skjerm. Undersøkelsen er den å diagnostisere forandringer i lungehinnen, pleura, dersom dette ikke er avklart med røntgen, CT eller MR undersøkelser.

Indikasjoner

Undersøkelsen kan gjøres før operasjon hos pasienter med sikker lungekreftdiagnose, men der det er usikkert om pasienten kan opereres. En torakoskopi er et klart mindre inngrep enn å åpne opp brystkassen.

Andre indikasjoner for torakoskopi er der det finnes væske mellom de to bladene av lungehinnen (pleuravæske), og årsaken til dette er ukjent. Ellers kan undersøkelsen gjøres ved påvisning av en overflatisk lungefortetning som krever biopsi (vevsprøve), ved funn av væske mellom de to bladene i hjertehinnen (perikardvæske ved perikarditt), ved kronisk betennelse i hjertehinnen (perikarditt) og ved forandringer i spiserøret.

Forberedelser

Du forberedes som til en åpen operasjon i brysthulen (torakotomi). Det innebærer at du er fastende og at du får beroligende og smertestillende medisin før inngrepet (premedikasjon).

Undersøkelsen

Gjennom et lite snitt i huden lages det en liten åpning gjennom brystveggen inn til brysthulen. Et fingertykt rør plasseres i åpningen (en trokar). Når det på denne måten stikkes hull inn til brysthulen (toraks), får du et lite sammenfall av lungen (pneumotoraks), noe som gjør at det blir bra oversikt når legen skal titte inn i brysthulen. Men ofte vil legen blåse inn litt CO2-gass. Det gir bedre oversikt idet organene i midtre del (mediastinum) av brysthulen skyves over på motsatt side. Så føres skopet inn.

Gjennom to separate åpninger innføres instrumenter som benyttes til å holde lungen til side, ta vevsprøver (biopsier), løsne sammenvoksninger (adheranser) og suge ut blod og puss. Det kan tas biopsi av lungehinnen (pleura), lunge og hjertehinnen (perikard), samt av lymfeknuter. Spiserøret (øsofagus) kan inspiseres for å granske sykelige forandringer eller en utposning (divertikkel). Pleuravæske og perikardvæske kan samles til celleundersøkelse og bakteriologisk undersøkelse.

Overvåkning

Etter inngrepet må du overvåkes som etter en torakotomi. Det må foreligge røntgenbilde 12 timer etter inngrepet for å avkrefte sammenfall av lungen (pneumotoraks).

Unormale funn

Svulster i lungehinnen (mesoteliom), kreftspredning til lungene (lungemetastaser), pussansamling i lungehinnen (empyem), perikarditt, kreftspredning til lymfekjertler, godartede svulster, pleuracyster. 

Supplerende undersøkelser

Noen ganger er det nødvendig med ytterligere undersøkelser for å avklare problemstillingen. Det er oftest biopsier fra pleura, lunge, perikard, spiserør; eller bakteriologiske prøver fra pleuravæske, puss og perikardveske; eventuelt CT, MR eller røntgenbilder av brystkassen.

Forsiktighetsregler

Legene som utfører undersøkelsen, må treffe flere sikkerhetstiltak for å unngå komplikasjoner. Undersøkeren har erfaring med slike inngrep, eller har assistanse av erfaren lege, slik at risikoen for at det skal oppstå komplikasjoner er liten.

Vil du vite mer?