KvalitetssjekkHvordan er skjelettet bygd opp?
Skjelettet har mange viktige funksjoner. Det virker som et "stativ" for alle bløtdeler og organer, slik at kroppens strukturer holdes på plass. Muskler og sener er festet til beinene, slik at vi kan bevege oss hensiktsmessig. Sårbare indre organer, for eksempel hjerte, lunger og hjerne blir beskyttet mot støt og trykk av skjelettet. Inne i rørknoklene blir røde og hvite blodceller produsert. I tillegg er knoklene et viktig lager for flere kjemiske stoffer som er nødvendige i kroppen, blant annet mange mineraler.
Den viktigste strukturen i beinvev er et mykt men sterkt protein kalt kollagen. Lange kollagenfibre strekker seg gjennom knoklene og sørger for styrke og struktur. De sørger også for at beinene har en viss bevegelighet, slik at de kan bøyes litt. Dette gjør at de tåler store belastninger uten å knekke. Mellom kollagenfibrene finnes en rekke andre kjemiske stoffer, blant annet kalsiumforbindelser.
Knoklene inneholder en rekke celler. Noen har ansvar for å bygge opp nytt bein (osteoblaster), mens andre bryter ned bein (osteoklaster). Skjelettet er altså et levende organ der det skjer et utall av kjemiske prosesser hele tiden, der celler deler seg og dør, og beinvev bygges opp og brytes ned.
Det er en kontinuerlig balanse mellom oppbygging og nedbrytning av bein. Denne prosessen kalles remodellering. Hos barn er oppbyggingen og nydannelsen større enn nedbrytningen, og resultatet blir økt beinmasse. Ved 20-30 års alderen er beinmassen på topp, for deretter å holde seg stabil i 10-20 år. Fra 40 års alderen avtar den med 0,5-1 prosent årlig.
Med alderen er det altså en naturlig prosess at beinene blir tynnere og skjørere. Hos noen går imidlertid nedbrytningen raskere enn det som er normalt. Resultatet kan bli beinskjørhet (osteoporose), en tilstand der beinmassen er vesentlig redusert i forhold til normalverdien.
