Informasjon

Hvordan behandles beinskjørhet med medikamenter?

Hopp til innhold

Piller2

Behandling av beinskjørhet (osteoporose) er aktuelt i ulike situasjoner. Det kan være som forebyggende behandling hos kvinner med spesielt høy risiko, eller forebyggende i forbindelse med behandling med kortisontabletter. Eller det kan være for å forsinke utviklingen hos dem som har fått påvist tilstanden, eller for å lindre plager.

Generelt er egenbehandlingen av stor betydning (se pasientinformasjon Hva kan du gjøre selv?). Fysisk aktivitet, sunne kostholdsvaner, røykeslutt og fallforebyggende tiltak er viktig, både for å forebygge beinskjørhet, forsinke utviklingen av tilstanden og for å forebygge komplikasjoner.

Behandling med legemidler blir ofte aktuelt. Det finnes mange typer, og opplegget må tilpasses den enkelte pasient. Ved beinskjørhet som skyldes en tilgrunnliggende sykdom eller bruk av visse legemidler (sekundær osteoporose), må den underliggende sykdommen behandles parallelt med behandlingen av beinskjørheten. I mange tilfeller kan det være nødvendig med behandling hos spesialist.

Grunnleggende behandling til alle

Personer som har beinskjørhet, eller har høy risiko for å få tilstanden, anbefales å ta tilskudd av kalsium og vitamin D. Kalsium (kalk) er en av de viktigste byggesteinene i skjelettet, og for lavt inntak kan bryte ned beinvevet og gi beinskjørhet. Det totale kalsiuminntaket bør være på 1-1,5 gram per døgn. Dette kan dekkes gjennom kostholdet, eventuelt som tilskudd i form av kalsium tabletter (selges reseptfritt). En liter melk inneholder noe over 1 gram kalsium og 100 gram gulost inneholder 0,8 gram kalsium.

Tilstrekkelig vitamin D er avgjørende for å kunne nyttiggjøre seg det kalsiumet som tilføres. Behovet er 400-800 IE (internasjonale enheter) per døgn, og det er vist at bruddrisiko reduseres ved tilførsel av 800 IE. Dette tilsvarer 2 barneskjeer (10 ml) med tran. Fet fisk er også en viktig vitamin D-kilde. Dersom en ikke får i seg tilstrekkelig i kosten kan man bruke legemidler som innholder både vitamin D og kalsium (Calcigran® og Calcigran Forte®). Calcigran selges reseptfritt på apoteket, og 1-2 tabletter i døgnet er tilstrekkelig for de fleste.

Det anbefales ikke å bruke kalsium tabletter for å forebygge beinskjørhet hos personer som ikke har beinskjørhet, eller som ikke har spesielt stor risiko for å få beinskjørhet.

Når skal du bruke legemidler?

Legemidler kan motvirke beinskjørhet på to måter. Enten ved å redusere beinnedbrytningen eller ved å øke beinoppbygningen. De fleste medisinene som brukes i dag, virker ved å redusere beinnedbrytningen.

Alle som behandles mot beinskjørhet, må sikre tilstrekkelig kalsium og vitamin D som basisbehandling. I tillegg er det aktuelt å bruke spesifikke beinskjørhetsmedisiner, førstevalget er såkalte bisfosfonater.

Bisfosfonater

Disse medisinene reduserer den naturlig forekommende beinnedbrytningen, og fører til økt beintetthet og reduserer bruddrisiko i ryggvirvler og lårhals.

Det finnes flere ulike typer bisfosfonater, men det er ikke påvist vesentlige forskjeller når det gjelder effekt. De mest brukte (alendronat) tas som tabletter en gang hver uke. Det finnes også 2 bisfosfonater som gis direkte i blodet. Disse har langvarig effekt, og kan gis henholdsvis 1 gang hver 3. måned eller 1 gang hvert år. Den store fordelen med sprøyter er at man ikke risikerer å glemme medisinene.

Opptaket av bisfosfonatene fra tarm er svært lav, mindre enn 1%, og hvis midlene tas sammen med mat eller annen drikke enn vann, kan opptaket bli tilnærmet null. Tablettene må derfor tas utenom måltid og svelges ned med vann. De bør tas om morgenen minst en halvtime før maten. Du må sitte eller stå oppreist når du svelger tabletten, og bli i oppreist posisjon minst en halv time for å unngå at tabletten blir liggende i spiserøret og skade slimhinnen.

Menn har sjeldnere beinskjørhet, men behandles idag på samme måte som kvinner. Det vil si med kalsium og D-vitamin, eventuelt kombinert med bisfosfonat.

Hormonbehandling?

Dette var tidligere den anbefalte behandlingen for mange kvinner, men det anbefales ikke lenger. Forskning har vist at langtidsbehandling med slike hormoner øker risikoen for hjertekarsykdom, blodproppsykdom, galleveissykdom og brystkreft.

Dersom overgangsalderen kommer for tidlig, er det vanlig å anbefale hormonbehandling fram til det tidspunktet hvor det er normalt å komme i overgangsalder. Dersom kvinner har uttalte plager med overgangsalder, og ønsker østrogenbehandling, ser det ut til at kortvarig behandling (få år) som startes like etter overgangsalderen kan være forsvarlig. Men dette gjelder ikke dersom kvinnen har økt risiko for hjerte-karsykdommer, blodpropp eller brystkreft.

Et alternativ til østrogen-preparater er det østrogenlignende stoffet raloxifen (Evista®). Preparatet brukes ikke rutinemessig i behandlingen av osteoporose, men kan være aktuelle i kortere perioder hos personer som ikke tåler bisfosfonater eller østrogen.

Yngre kvinner med langvarig stans i menstruasjonen, eventuelt kombinert med underernæring, kan ha økt risiko for å utvikle beinskjørhet. I slike tilfeller vil vanlige p-piller sannsynligvis motvirke beintap.

Vil du vite mer?

Illustrasjoner