Informasjon

Medikamentell behandling av beinskjørhet

Behandling av beinskjørhet med medisiner er ofte aktuelt. Det kan være behandling og medisiner til kvinner som har beinskjørhet, til kvinner med spesielt høy risiko for beinskjørhet, og som forebyggende behandling.

Når skal du bruke legemidler?

Legemidler kan motvirke beinskjørhet på to måter. Enten ved å redusere beinnedbrytningen eller ved å øke beinoppbygningen. De fleste medisinene som brukes i dag, virker ved å redusere beinnedbrytningen.

Alle som behandles mot beinskjørhet, må sikres tilstrekkelig inntak av kalsium og vitamin D som basisbehandling. I tillegg er det aktuelt å bruke spesifikke beinskjørhetsmedisiner der førstevalget er såkalte bisfosfonater.

Bisfosfonater

Disse medisinene reduserer den naturlig forekommende beinnedbrytningen, og fører til økt beintetthet og redusert bruddrisiko i ryggvirvler og lårhals.

Det finnes flere ulike typer bisfosfonater, men det er ikke påvist vesentlige forskjeller mellom dem når det gjelder effekt. De mest brukte (alendronat) tas som tabletter en gang hver uke. Det finnes også to bisfosfonater som gis direkte i blodet. Disse har langvarig effekt og kan gis henholdsvis en gang hver tredje måned eller en gang hvert år. Den store fordelen med sprøyter er at man ikke risikerer å glemme medisinene.

Anbefalt behandlingsvarighet med bisfosfonater er tre til fem år.

Opptaket av bisfosfonatene fra tarm er svært lav, mindre enn en prosent, og hvis midlene tas sammen med mat eller annen drikke enn vann, kan opptaket bli tilnærmet null. Tablettene må derfor tas utenom måltid og svelges ned med vann. De bør tas om morgenen minst en halvtime før maten. Du må sitte eller stå oppreist når du svelger tabletten, og forbli i oppreist posisjon minst en halv time for å unngå at tabletten blir liggende i spiserøret og skader slimhinnen.

Menn har sjeldnere beinskjørhet, men behandles idag på samme måte som kvinner. Det vil si med kalsium og D-vitamin, eventuelt kombinert med bisfosfonat.

Hormonbehandling?

Dette var tidligere den anbefalte behandlingen for mange kvinner, men det anbefales ikke lenger. Forskning har vist at langtidsbehandling med slike hormoner øker risikoen for hjertekarsykdom, blodproppsykdom, galleveissykdom og brystkreft.

Dersom overgangsalderen kommer for tidlig, er det vanlig å anbefale hormonbehandling fram til det tidspunktet hvor det er normalt å komme i overgangsalder. Dersom kvinner har uttalte plager med overgangsalder, og ønsker østrogenbehandling, ser det ut til at kortvarig behandling (få år) som startes like etter overgangsalderen, kan være forsvarlig. Men dette gjelder ikke dersom kvinnen har økt risiko for hjerte- og karsykdommer, blodpropp eller brystkreft.

Et alternativ til østrogen-preparater er det østrogenlignende stoffet raloxifen (Evista®). Preparatet brukes ikke rutinemessig i behandlingen av osteoporose, men det kan være aktuelt i kortere perioder hos personer som ikke tåler bisfosfonater eller østrogen.

Yngre kvinner med langvarig stans i menstruasjonen, eventuelt kombinert med underernæring, kan ha økt risiko for å utvikle beinskjørhet. I slike tilfeller vil vanlige p-piller sannsynligvis motvirke beintap.

Forrige side Neste side