Informasjon

Hva øker risikoen for å få beinskjørhet?

Risikoen for beinskjørhet er først og fremst knyttet til alder og arvelig anlegg. Kvinner er mer utsatt for beinskjørhet enn menn. Andre risikofaktorer er tidlig overgangsalder, høy og tynn kroppsbygning, røyking og underernæring.

Risiko for beinskjørhet kan knyttes til mangler i kostholdet, men store mengder melk og meieriprodukter hos personer med normalt kosthold, motvirker ikke beinskjørhet.
Risiko for beinskjørhet kan knyttes til mangler i kostholdet, men store mengder melk og meieriprodukter hos personer med normalt kosthold, motvirker ikke beinskjørhet.

Alder og kjønn

bilde#4 beinskjørhet hos kvinner

Den viktigste risikofaktorene for å få beinskjørhet er alder og arvelig anlegg for tilstanden. Beinmassen når sitt maksimum ved 20-30 års alder, og den reduseres gradvis fra 40 års alder. Alle får beinskjørhet dersom vi blir gamle nok.

Kvinner er mer utsatt enn menn. Dette skyldes at menn har kraftigere beinbygning enn kvinner, og de har derfor mer "reservekapasitet" når de blir gamle. I tillegg faller produksjonen av det kvinnelige kjønnshormonet, østrogen, etter overgangsalderen. Østrogen stimulerer nydanning av bein, og østrogenmangel gjør at beintapet går hurtigere. Kvinner som kommer tidlig i overgangsalderen, har dermed ekstra høy risiko.

Arv og kroppsbygging

Høy og slank kroppsbygging øker risikoen for beinskjørhet, særlig hos kvinner. Tynne mennesker har ofte mindre beinmasse, sannsynligvis fordi det blir mindre vektbelastning på skjelettet. I tillegg er fett et viktig østrogenlager, slik at kvinner med lite fett har lavere østrogennivåer. Dette gjør at nedbrytningen av bein går raskere.

Arv har stor betydning. Dersom du har nære familiemedlemmer med beinskjørhet, øker risikoen din.

Forekomsten av beinskjørhet er høyere i Skandinavia enn i de øvrige europeiske land. Årsaken til dette er ikke fullstendig klarlagt, men sannsynligvis er det først og fremst genetiske forklaringer. Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder antall underarms-, lårhals- og ryggbrudd. Det er beregnet at en av to kvinner, og en av fire menn, i løpet av livet vil få et brudd som skyldes beinskjørhet.

Livsstil og miljøfaktorer

Røyking bidrar til utvikling av osteoporose. Det samme gjelder høyt alkoholinntak og et stillesittende liv med lite fysisk aktivitet.

Kosthold kan ha en betydning. Underernæring eller feilernæring med for lite kalsium og vitamin D gir osteoporose. Som regel får man tilstrekkelige mengder av disse stoffene gjennom et normalt sammensatt kosthold. De fleste ekspertene er nå enige om at store mengder melk og meieriprodukter ikke motvirker beinskjørhet hos personer med et normalt kosthold. Imidlertid har spesielt gamle mennesker ofte et dårlig kosthold. Tilskudd av kalk og vitamin D kan da være hensiktsmessig.

Langvarig sengeleie, for eksempel i forbindelse med sykdom, øker beinnedbrytningen og øker risikoen for osteoporose hos gamle.

Andre sykdommer og bruk av legemidler

En rekke sykdommer medfører utvikling av beinskjørhet. De hyppigste sykdommene er nedsatt funksjon i kjønnsorganer (f.eks. fjerning av eggstokker), hormonsykdommer, beinmargssykdommer, nyresykdommer og revmatiske sykdommer. Dessuten kan langvarig bruk av flere typer medikamenter føre til beinskjørhet. Dette gjelder blant annet kortikosteroid-tabletter, tyroksin, epilepsimedikamenter, cellegiftbehandling og langvarig behandling med heparin. Du kan finne mer informasjon om sykdommer og legemidler som gir beinskjørhet, i pasientinformasjonen Hva er årsakene til beinskjørhet?

Vil du vite mer?

Illustrasjoner