De to binyrene ligger ved den øvre polen på hver av de to nyrene, og de veier ca. 4 g hver. Binyrene består av to distinkte deler, binyremargen (adrenale medulla) og binyrebarken (adrenale cortex). Binyremargen som utgjør de sentrale 20% av kjertelen, er forbundet med det sympatiske nervesystemet og skiller ut hormonene adrenalin og noradrenalin - hormoner som mobiliserer kroppen til å mestre en akutt krise. Binyrebarken skiller ut en helt annen gruppe hormoner som kalles kortikosteroider eller adrenokortikale hormoner.
Hva er binyrebarksvikt?

Binyrebarksvikt er vanligvis en snikende sykdom som forverres over tid. Den skyldes mangel på binyrebarkhormoner (adrenokortikale hormoner på fagspråk) - som aldosteron og kortisol (medisinen kortison er kunstig framstilt kortisol), men tilstanden kan også oppstå akutt med katastrofale følger (Addison krise). Addison krise forekommer meget sjeldent.
Binyrebarksvikt inndeles i en primær og sekundær form:
- Primær binyrebarksvikt kalles Addisons sykdom (Morbus Addison) og skyldes skade på binyrene eller medikamenter som blokkerer kroppens produksjon av kortisol
- Sekundær binyrebarksvikt skyldes prosesser i den delen av hjernen som har overordnet kontroll når det gjelder produksjon av disse hormonene (hypothalamus og hypofysen)