Informasjon

Binyrebarksvikt

Binyrebarksvikt påvises ved blodprøve. Symptomer som svakhet, manglende apetitt, magesmerter, leddsmerter og mørkere hud enn forventet er blant symptomene som gir mistanke om sykdommen.

Binyrebarkhormonene

Sentral regulering. Med dette menes at det er hypothalamus/hypofysen i hjernen som har overordnet kontroll med utskillelsen av binyrebarkhormonene. Normalt produserer hypotalamus kortikotropin-frigjørende hormon (CRH) som stimulerer hypofysen til å produsere ACTH som i sin tur stimulerer binyrene til å produsere kortisol. Hjernen overvåker hele tiden nivåene av hormon i kroppen, og justerer produksjon deretter.

Hva gjør kortisol? Kortisol er viktig for en rekke prosesser i kroppen - både kroppens energiregulering, næringsopptak i beinvev og påvirker kroppens immunforsvar. Hormonet har også effekt på nervecellene. Kroppens normale kortisolproduksjon er døgnavhengig, den er høyest om morgenen og nesten ikke-eksisterende om natten.

Hva gjør aldosteron? Aldosteron spiller en nøkkelrolle i vann- og saltbalansen og er avgjørende for å opprettholde blodtrykke. Dette hormonet er ikke styrt av sentrale mekanismer (hjernen) på samme måte som kortisol, og kontroll av denne hormonutskillelsen er derfor bevart ved sekundær binyrebarksvikt.

Kjønnshormon. Binyrebarken produserer også noen forstadier til kjønnshormonene (DHEA, DHEAS og androstendion). ACTH, som er hjernens signal til binyrene om å regulere produksjonen av kortisol og kjønnshormonene, finnes i for små mengder ved sekundær binyrebarksvikt. Produksjonen av kjønnshormon er aldersavhengig og er høyest i perioden fra 6-10 år og til 20-30 års alder, og er derfor sjeldent et problem hos pasienter med sekundær binyrebarksvikt som ofte er eldre enn 60 år.

Risikofaktorer for å utvikle binyrebarksvikt. Kvinner i kjønnsmoden alder er de som rammes hyppigest. Ca. halvparten av de med Addisons sykdom har samtidig annen autoimmun sykdom slik som diabetes (type 1-diabetes) eller cøliaki. Sekundær binyrebarksvikt oppstår gjerne etter langvarig kortisonbehanding, eventuelt ved sykdom, skade eller stråling mot hodet.

Forrige side Neste side