Informasjon

Hyperaldosteronisme

Aldosteron er et hormon som produseres i binyrebarken. Overproduksjon av aldosteron medfører væskeopphopning i kroppen og økt blodtrykk.

De to binyrene ligger ved den øvre polen på hver av de to nyrene, og de veier ca. 4 g hver. Binyrene består av to distinkte deler, binyremargen og binyrebarken. Binyremargen som utgjør de sentrale 20% av kjertelen, er forbundet med det sympatiske nervesystemet og skiller ut hormonene adrenalin og noradrenalin - hormoner som mobiliserer kroppen til å mestre en akutt krise. Binyrebarken skiller ut en helt annen gruppe hormoner som kalles kortikosteroider eller adrenokortikale hormoner. Aldosteron tilhører denne gruppen hormoner.

Produksjonen av de adrenokortikale hormonene styres fra hjernen (hypothalamus og hypofysen) via hormonet ACTH. Ved behov for økt produksjon av adrenokortikale hormoner øker hjernen produksjonen av ACTH, som så stimulerer binyrene.

Hva er aldosteron?

Aldosteron er et hormon som produseres i binyrene. Hovedfunksjonen er å regulere salt- og væskebalansen i kroppen. Dette skjer ved at det regulerer nyrenes utskillelse av natrium, kalium og hydrogen. En slik regulering vil kunne virke inn også på blodtrykket. Aldosteron er således et viktig hormon i kroppens blodtrykksregulering.

Hyperaldosteronisme

Dette er en tilstand der kroppen produserer for mye aldosteron. Følgene blir at du får en høy natriumverdi og en lav kaliumverdi i blodet. Disse endringene fører til at væskeinnholdet i blodet øker, noe som gir et høyere blodtrykk. I Norge er hyperaldosteronisme årsak til ca. 1% av alle tilfeller med høyt blodtrykk (hypertensjon), og det oppdages ca 5 nye tilfeller av sykdommen i året. De senere årene har forekomsten av hyperaldosteronisme som årsak til høyt blodtrykk tilsynelatende økt, men forskerne tror dette beror på bedre diagnostiske metoder. Likevel antar man at hyperaldosteronisme er en underdiagnostisert tilstand.

Årsaker

Årsakene deles inn i primære og sekundære. Primær årsak vil si at feilen ligger i selve binyrene. Det er enten en hormonproduserende svulst i binyrene (Conns syndrom - som utgjør 30-60% av tilfellene), eller en for stor vekst av selve binyren. Sekundær årsak vil si at grunnen til overproduksjonen ikke sitter i binyrene, men skyldes en annen feil i kroppen. Eksempler på dette kan være leversvikt, svekket nyrefunksjon, hjertesvikt eller som et resultat av feilslått diuretikabehandling ("vanndrivende medisiner").

Primær hyperaldosteronisme er den dominerende årsaken til hyperaldosteronisme.

Diagnostikk

Diagnosen mistenkes ved funn av høyt blodtrykk, lavt kaliuminnhold i blodet og symptomer som for eksempel nedsatt muskelkraft, hyppig vannlating, tørste, tretthet og hodepine. Men i mange tilfeller foreligger ingen symptomer, og det foreligger heller ikke alltid lavt kalium.

Det gjøres måling av urinmengde og urininnhold i løpet av et døgn for å måle utskillelsen av kalium. Høyt kaliumnivå i urinen er et viktig tegn på hyperaldosteronisme. Dersom diagnosen stilles med stor sannsynlighet i allmennpraksis, henvises pasienten til spesialist på sykehus. Spesialisten vil foreta ytterligere undersøkelser både i form av blodprøver og eventuelt bildediagnostikk, der CT er den foretrukne undersøkelsen.

Behandling

Denne varierer alt etter årsak. Dersom årsaken er sekundær til annen sykdom, vil legene forsøke å behandle den underliggende sykdommen. Av de primære årsakene vil Conns syndrom utgjøre 75%. Denne svulsten er i 98% av tilfellene godartet. Vanlig behandling er å fjerne svulsten ved operasjon.

Medikamentell behandling består i å bruke et preparat som inneholder virkestoffet spironolakton. Dette medikamentet har motsatt virkning av aldosteron. Slik behandling kan også være et alternativ til kirurgi ved svulst.

Prognose

Denne er god. Hos 2/3 av pasientene vil man klare å senke blodtrykket. På tross av det er risikoen for hjerte- og karsykdom økt. Bare 2% av svulstene er ondartet.

Vil du vite mer?