Informasjon

Insulinom

Et insulinom er en svulst i bukspyttkjertelen (pankreas). De fleste insulinomer er godartede svulster og ikke kreft.

Hopp til innhold

Hva er insulinom?

Bukspyttkjertelen veier 100 til 150 gram, er mellom 12 og 15 centimeter lang og ligger innerst/bakerst i bukhulen bak magesekken. Her er den nesten fullstendig pakket inn av tolvfingertarmen (duodenum). Bukspyttkjertelen inndeles i hode (caput), kropp (corpus) og hale (cauda). Bukspyttkjertelen produserer ca 1,5 l fordøyelsesvæske i døgnet. Fordøyelsesvæsken nøytraliserer syren fra magesekken og spalter proteiner, fett og karbohydrater.

Galleblære og bukspyttkjertel

Bukspyttkjertelen danner også hormonet insulin. Insulin sørger for at cellene øker lageret av opplagsnæring. Dette skjer blant annet ved at sukkermolekylet glukose tas opp i cellene fra blodbanen. Hos friske mennesker stimuleres insulinutskillelsen i forbindelse med måltid og er tilpasset mengden mat som spises.

Cellene i insulinomer ligner de cellene som normalt produserer insulin, og insulinomer har bevart denne produksjonsevnen. Men mens normale insulinproduserende celler blir regulert av måltider og matmengden, produserer insulinomer store mengder insulin i sitt eget tempo. Dette gjør at blodsukkeret kan falle så lavt at det gir symptomer.

Symptomer

Symptomene på insulinom ligner de symptomene personer med sukkersyke kan få ved føling. Dette er blant annet synssløring, dobbeltsyn, hodepine, skjelvinger, svette og svakhet. Hjertebank og sultfølelse er vanlig. Ved svært lavt blodsukker forekommer forvirring og svekket bevissthet. Felles for alle disses symptomene er at de går tilbake forholdsvis raskt etter at du har spist.

Det er typisk for insulinom at de nevnte symptomene oppstår på formiddagen. Plagene utløses ofte av fysisk aktivitet, alkohol, å hoppe over måltider, slanking og behandling med diabetesmedisinen sulfonylurea. Hos ca. 20% kan disse symptomene oppstå også etter måltid.

Insulinomer er vanligvis små svulster og kan ikke kjennes utenpå magen. De gir svært sjelden smerte. Mange personer med insulinom går opp i vekt. Dette skyldes at de spiser mye og hyppig for å holde blodsukkeret oppe og for å redusere sultfølelsen.

En sjelden gang består et insulinom av kreftceller, dvs. at svulsten er vondartet. Disse insulinomene kan gi spredning til andre deler av kroppen og er mye mer alvorlig.

Diagnostikk

Diagnosen stilles vanligvis ved å måle blodsukker og insulin i blodprøver. Dette gjøres vanligvis mens du er innlagt i sykehus. For å fremprovosere anfall med lavt blodsukker er det vanlig å gjøre en 3-dagers fasteprøve. Under fasteperioden blir det regelmessig tatt blodprøver. Dersom du får symptomer, er det viktig at du varsler personalet slik at ekstra prøver kan tas. Ved markert blodsukkerfall avsluttes testen. Personer med insulinom får vanligvis symptomer forholdsvis raskt, og testen kan da avsluttes lenge før det har gått tre døgn.

Dersom blodprøvene og fasteprøvene har påvist insulinom, gjøres av og til bildeundersøkelser (f.eks MR eller CT) for å finne ut nøyaktig hvor i bukspyttkjertelen svulsten sitter. Vanligvis er imidlertid svulsten lett å finne under operasjonen og omfattende undersøkelser på forhånd er unødvendig.

Behandling

De fleste insulinomer kan opereres. Vanligvis kan hele svulsten fjernes uten at bukspyttkjertelen får alvorlig skade. Noen ganger må større eller mindre deler av bukspyttkjertelen fjernes.

I påvente av operasjon finnes det ulike medisiner som kan brukes for å hindre blodsukkerfall.

Prognose

Langtidsutsiktene er som regel svært gode. Over 90% blir kurert for sykdommen etter operasjon. Dersom store deler av bukspyttkjertelen fjernes under operasjonen, kan enkelte få diabetes. Noen få får tilbakefall etter noen år, men også ved tilbakefall er prognosen svært god.

Vil du vite mer?