Øyet består ytterst av flere hinner. En av disse er hornhinnen (kornea) som slipper synsinntrykk inn i øyet. Innenfor hornhinnen er et væskefylt kammer som holder hornhinnen, regnbuehinnen og øyets linse litt fra hverandre. Det er linsen som gjør at vi kan se skarpt både på nært og langt hold, ved at linsen kan endre form ved å strekkes ut (blir flatere) eller krumme seg (blir rundere). Bak linsen finnes en geléliknende masse, glasslegemet (corpus vitreum). Lengst inne finner vi netthinnen (retina). Når synsinntrykkene treffer netthinnen, omdannes synsimpulsene til nervesignaler som går via synsnerven til synssenteret i hjernen. Der omgjøres nervesignalene til synlige bilder.
Hva er diabetes og øyekomplikasjoner?
Forandringer i øynene forekommer ofte ved type 1-diabetes og type 2-diabetes. Hos enkelte kan disse forandringene etter hvert føre til delvis eller totalt tap av synet. Imidlertid kan det nå gjøres mye for å hindre en slik utvikling.
Diabetiske øyekomplikasjoner er først og fremst retinopatier - skader på netthinnen, men også linseforandringer, brytningsfeil (må bruke briller), grønn stær (glaukom) og øyemuskellammelser. Diabetisk retinopati er den alvorligste øyekomplikasjonen til diabetes. Den angriper netthinnen (retina). I de tidlige fasene av retinopatien merker du lite eller ingenting til de skadelige endringene som skjer med øynene dine. Du kan altså ha en retinopati som kan true synet, uten selv å være klar over det. Derfor er det viktig at øynene dine blir regelmessig undersøkt av øyelege.
Kontrollrutiner hos øyelege
| Pasientgruppe | Første undersøkelse | Kontrollhyppighet uten retinopati |
| Type 1 under 30 år | 5 år etter diagnose | Årlig |
| Type 1 over 30 år | Ved diagnose | Årlig |
| Type 2 | Ved diagnose | Hvert andre år |
| Alle gravide med diabetes mellitus | Før, eller så tidlig som mulig i svangerskapet | Hver 3. måned |
