Øyekomplikasjoner ved diabetes

Øyet består ytterst av flere hinner. En av disse er hornhinnen (kornea) som slipper synsinntrykk inn i øyet. Innenfor hornhinnen er et væskefylt kammer som holder hornhinnen, regnbuehinnen og øyets linse litt fra hverandre. Det er linsen som gjør at vi kan se skarpt både på nært og langt hold, ved at linsen kan endre form ved å strekkes ut (blir flatere) eller krumme seg (blir rundere). Bak linsen finnes en geléliknende masse, glasslegemet (corpus vitreum). Lengst inne finner vi netthinnen (retina). Når synsinntrykkene treffer netthinnen, omdannes synsimpulsene til nervesignaler som går via synsnerven til synssenteret i hjernen. Der omgjøres nervesignalene til synlige bilder.

Hva er diabetes og øyekomplikasjoner?

Netthinneforandringer ved diabetes

Forandringer i øynene forekommer ofte ved type 1-diabetes og type 2-diabetes. Hos enkelte kan disse forandringene etter hvert føre til delvis eller totalt tap av synet. Imidlertid kan det nå gjøres mye for å hindre en slik utvikling.

Diabetiske øyekomplikasjoner er først og fremst retinopatier - skader på netthinnen, men også linseforandringer, brytningsfeil (må bruke briller), grønn stær (glaukom) og øyemuskellammelser. Diabetisk retinopati er den alvorligste øyekomplikasjonen til diabetes. Den angriper netthinnen (retina). I de tidlige fasene av retinopatien merker du lite eller ingenting til de skadelige endringene som skjer med øynene dine. Du kan altså ha en retinopati som kan true synet, uten selv å være klar over det. Derfor er det viktig at øynene dine blir regelmessig undersøkt av øyelege.

Kontrollrutiner hos øyelege

Forekomst

Diabetiske øyekomplikasjoner er den vanligste årsaken til blindhet blant personer mellom 30 og 69 år. Diabetespasienter lever lenger enn før, og forekomsten av retinopati og andre øyekomplikasjoner har derfor økt.

Retinopati kan forekomme allerede ved diagnosetidspunktet ved type 2 diabetes. Etter 5 år med sykdommen har 10% av de med type 2 diabetes øyebunnsforandringer. Etter 20 år med sykdommen har over 60% av de med type 2 retinopati.

En studie fra 2009 av pasienter som hadde hatt type 1 diabetes i 30 år, viste at blant pasienter med god blodsukkerkontroll, hadde 20% tegn på retinopati. Blant pasienter med mindre streng blodsukkerkontroll hadde 50% retinopati etter 30 år. 

God blodsukkerkontroll reduserer risikoen for og utviklingen av retinopati. Det gjør at færre får retinopati eller gjør retinopatien så beskjeden at den får ingen eller små innvirkninger på synet.

Animasjon av diabetisk retinopati

Årsak

Diabetisk retinopati skyldes at små blodårer i netthinnen med tiden blir trangere, såkalte mikrovaskulære forandringer. Det fører til nedsatt blodsirkulasjon i netthinnen. Denne situasjonen forverres med økende varighet av diabetes. Små forandringer i netthinnen er svært vanlig når du har hatt diabetes i en del år, men forandringene er så små at de som regel bare skal følges med regelmessige kontroller. Hos en mindre gruppe kan det imidlertid komme lekkasjepunkter (små blødninger) eller nydannede blodårer som både kan skade netthinnen og glasslegemet i øyet. Slike forandringer kan stoppes med laserbehandling dersom en kommer tidlig nok til. Uten behandling kan det komme store blødninger eller væskeutsiving, og da vil synet kunne bli merkbart svekket.

Diagnostikk

Øyeundersøkelsen innbefatter testing av synsstyrke (lese på synstavle) og undersøkelse av netthinnen (oftalmoskopi). Vanligvis vil det også bli foretatt netthinnefotografering slik at man enklere kan gjøre sammenligninger fra år til år. Fotografering og undersøkelse av øyet er uten ubehag. Før undersøkelsen brukes øyedråper for å utvide pupillen. Pupilleutvidelsen varer i noen få timer (av og til opp til et døgn), og vil påvirke din evne til å lese og kjøre bil i disse timene.

For å sikre regelmessig kontroll er det viktig at du selv følger med på at kontrollopplegget blir fulgt. Du bør også gi beskjed raskt om du merker forandringer med synet.

Behandling

Målet med behandlingen er å forebygge diabetiske netthinneforandringer eller begrense oppståtte forandringer.

De viktigste tiltakene har som mål å forhindre utvikling av øyeforandringer. Det gjelder nøye regulering av blodsukker og blodtrykk.

God kontroll av blodsukkeret

God kontroll av blodsukkeret innebærer å holde blodsukkeret mest mulig i normalområdet slik at langtidsblodsukkeret (HbA1c) er på stabilt ønsket nivå, ideelt med HbA1c på omlag 7,0%. Færre utvikler forandringer i de små blodårene, mikrovaskulære forandringer. Forskning har bekreftet at nøye blodsukkerkontroll reduserer forekomsten av og forverringen av øyekomplikasjoner både ved type 1- og ved type 2-diabetes. Studier viser også at tidlig innsetting av god blodsukkerkontroll gir bedre resultater enn senere innskjerping av behandlingen, risikoen for å utvikle retinopati halveres.

Kontroll av blodtrykket

Behandlingsstudier har vist at nøye blodtrykkskontroll nedsetter forekomsten og forverrelsen av diabetisk retinopati. Også hos personer med normalt blodtrykk kan blodtrykksmedisiner redusere risikoen for å få øyekomplikasjoner.

Laserbehandling og kirurgi

Når det foreligger skader på netthinnen eller i glasslegemet, er det aktuelt å behandle med laser eller kirurgi. Slik behandling vil begrense forverringen og synstapet.

Laserbehandling ødelegger trange blodårer i netthinnen og kan derved dempe tendensen til nydanning av blodkar (som er en viktig årsak til synsproblemene) og reduserer sjansen for større blødninger inn i glasslegemet og i netthinnen. Eksempelvis fant man i en 2 års oppfølgingsstudie alvorlig synstap hos 6% av laserbehandlede og hos 16% av ubehandlede. Gevinsten var høyest blant høyrisikopasientene. Laserbehandling er ikke uten bivirkninger, og i noen tilfeller oppstår komplikasjoner.

Fjerning av glasslegemet (vitrektomi) er et kirurgisk inngrep som brukes i behandlingen av langtkommet diabetisk retinopati. Resultatene ved denne typen kirurgi har blitt stadig bedre de senere årene.

Ved hevelse omkring det punktet på netthinnen som har størst følsomhet for synsinntrykk (makula), oppstår tilstanden som kalles diabetisk makulaødem. Også her brukes både laser og kirurgi, og tilleggsbehandling med medikamenter kan være aktuelt.

Prognose

Prognosen er god for de som klarer å gjennomføre en god blodsukkerkontroll med HbA1c-verdier på ca. 7,0 %

Prognosen er bekymringsfull ved ubehandlet og dårlig regulert diabetes - det kan føre til redusert syn og i noen tilfeller blindhet. Øyekomplikasjoner ved diabetes er årsaken til nesten 1 av 4 tilfeller med blindhet i den vestlige verden. Spesifikk laserbehandling av retina og vitrektomi har bedret behandlingsmulighetene og kan redusere diabetesrelatert blindhet med minst 60%. Langtidsoppfølging av opererte i en studie viste at det var ingen tilfeller av alvorlig synstap og moderat synstap ble påvist hos 20%.

Kurstilbud

Type 2-diabetes er en folkesykdom. God kunnskap om sykdommen vil gjøre det lettere for deg å etterleve behandlingsrådene, noe som gir bedre prognose. Opplæring av pasienter med type 2-diabetes er imidlertid tidkrevende, og de færreste legekontor har et godt opplæringstilbud. Norsk Helseinformatikk (NHI) har nå laget et nettbasert kurs for pasienter. Kurset finnes i to deler: Del 1 som tar ca. 2 timer, og del 2 som tar ca. 10 timer (anbefales å bli tatt stykkevis).

Del 1 gir deg en oversikt over sykdommen og er et fullverdig kurs. I del 2 får du en grundigere gjennomgang med praktiske opplysninger om blant annet kosthold.

Kurset består av en rekke foredrag, informasjonsartikler og quizer. Du får hele tiden sjekket om du har lært noe.

Her finner du kurset: http://kurs.nhi.no/ovrige.

Vil du vite mer?

• Informasjon om diabeteskontrollen ved type 2-diabetes
• Informasjon om hyperglykemi ved type 2-diabetes
• Informasjon om hypoglykemi
• Informasjon om seinkomplikasjoner til diabetes, totalrisiko
• Informasjon om antidiabetika
• Informasjon om kosthold og mosjon
• Diabetes - er jeg i risiko for å få diabetes?
• Informasjon om insulinbehandling ved type 1-diabetes
• Hva er hyperglykemi ved type 1-diabetes