Informasjon

Øyekomplikasjoner ved diabetes

Behandling

Målet med behandlingen er å forebygge diabetiske netthinneforandringer eller begrense oppståtte forandringer.

De viktigste tiltakene har som mål å forhindre utvikling av øyeforandringer. Det gjelder nøye regulering av blodsukker og blodtrykk.

God kontroll av blodsukkeret

God kontroll av blodsukkeret innebærer å holde blodsukkeret mest mulig i normalområdet slik at langtidsblodsukkeret (HbA1c) er på stabilt ønsket nivå, ideelt med HbA1c på omlag 7,0 prosent (53 mmol/mol). Færre utvikler forandringer i de små blodårene, mikrovaskulære forandringer. Forskning har bekreftet at nøye blodsukkerkontroll reduserer forekomsten av og forverringen av øyekomplikasjoner både ved type 1- og ved type 2-diabetes. Studier viser også at tidlig innsetting av god blodsukkerkontroll gir bedre resultater enn senere innskjerping av behandlingen, risikoen for å utvikle retinopati halveres.

Kontroll av blodtrykket

Behandlingsstudier har vist at nøye blodtrykkskontroll nedsetter forekomsten og forverrelsen av diabetisk retinopati. Også hos personer med normalt blodtrykk kan blodtrykksmedisiner redusere risikoen for å få øyekomplikasjoner.

Laserbehandling

Dersom blodforsyningen til øyet blir dårlig, vil kroppen reagere med å danne nye blodårer, neovaskularisering. Slike nydannede blodårer har dårlig kvalitet og medfører lekkasje av stoffer fra blodbanen. Det kan oppstå større eller mindre blødninger, noe som reduserer synet.

Laserbehandling kan ødelegge de nydannede blodårene i netthinnen og kan derved dempe tendensen til nydanning av blodkar (som er en viktig årsak til synsproblemene) og reduserer sjansen for større blødninger inn i glasslegemet og i netthinnen. Eksempelvis fant man i en to års oppfølgingsstudie alvorlig synstap hos seks prosent av laserbehandlede og hos 16 prosent av ubehandlede. Gevinsten var høyest blant høyrisikopasientene. Laserbehandling er ikke uten bivirkninger, og i noen tilfeller oppstår komplikasjoner.

Slik laserkoagulasjon gis ved proliferativ diabetesretinopati, både ved høyrisiko retinopati og uten høyrisikokarakteristika. Ved alvorlig non-proliferativ retinopati kan man også overveie laser. Det foreligger imidlertid ingen sikre vitenskapelige bevis for at behandling av non-proliferativ retinopati utsetter en eventuell utvikling av synstruende retinopati.

Medisinsk behandling

Nyere studier har vist at vekstfaktorhemmere (anti-VEGF) kan være et godt alternativ til laserkoagulasjon ved proliferativ diabetesretinopati og brukes i økende grad. Behandlingen skjer på spesialavdelinger. VEGF-hemmeren gis som injeksjon inn i øyet (intravitrealt) med ca. en måneds intervall. Behandlingen er imidlertid ikke uten bivirkninger, blant annet i form av arrvevsdannelse, fibrose.

Kirurgisk behandling

Fjerning av glasslegemet (vitrektomi) er et kirurgisk inngrep som brukes i behandlingen av langtkommet diabetisk retinopati. Behandlingen foretas ved proliferativ diabetisk retinopati som ikke lengre er tilgjengelig for laserbehandling på grunn av fibrose og korpusblødninger. Resultatene ved denne typen kirurgi har blitt stadig bedre de senere årene.

Ved hevelse omkring det punktet på netthinnen som har størst følsomhet for synsinntrykk (makula), oppstår tilstanden som kalles diabetisk makulaødem. De siste årene har studier vist at diabetisk makulaødem behandlet med intravitreale anti-VEGF injeksjoner gir bedre syn på sikt. Anti-VEGF er derfor blitt førstevalget i behandlingen av makulaødem, alternativene er laser og kirurgi. 

Forrige side Neste side