Nyhetsartikkel

LADA - Diabetes type 1.5

Det er fortsatt usikkerhet knyttet til både kriterier og navn, men LADA eller diabetes 1.5, er en undergruppe av diabetes som har klare forskjeller fra både type 2-diabetes og type 1-diabetes.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

De fleste er kjent med to typer diabetes: Type 1, som i hovedsak rammer barn, og type 2, som i hovedsak rammer voksne. I tillegg kommer svangerskapsdiabetes. I dag vet vi at også barn kan få type 2-diabetes, og at type 1-diabetes kan oppstå hos voksne. Forskere har også funnet flere undergrupper av diabetessykdommer. Den vanligste av disse kalles "latent autoimmune diabetes in adults" - LADA. Noen kaller det også diabetes type 1.5. Blant de som oppfattes å ha type 2-diabetes, forekommer LADA hos 10 prosent av de over 35 år og hos 25 prosent av de som er yngre enn 35 år.

Autoantistoffer i blodet

Ifølge tidsskriftet Diabetes Forecast1, fant forskere på 1970-tallet at personer med type 1-diabetes hadde autoantistoffer i blodet. Disse var et bevis på et angrep fra eget immunsystem og på at type 1-diabetes er en autoimmun sykdom. Forskerne lette også etter disse autoantistoffene generelt i befolkningen og hos personer med type 2-diabetes (som ikke er en autoimmun sykdom). Studiene viste at autoantistoffer ikke kunne påvises i den generelle befolkningen, men autoantistoffer ble funnet hos ca. 10 prosent av de med type 2-diabetes.

I 1986 ble det rapportert om en undergruppe av type 2-diabetes i en metaanalyse2. Til tross for at de hadde autoantistoffer mot egne øyceller - insulin produseres i beta-cellene i de Langerhanske øyer i bukspyttkjertelen - viste de bevart beta-cellefunksjon. Denne typen diabetes ble oppfattet som latent type 1-diabetes, med klare forskjeller fra type 1 og type 2.

Langsomt opphør i insulinproduksjon

Vi vet i dag at type 1-diabetes kan oppstå hos pasienter som er over 30 år ved diagnosetidspunktet. Om LADA er en egen tilstand, eller om det rett og slett er en vanlig type 1-diabetes, er det fortsatt noe uenighet om.

Blant de klare forskjellene fra type 1-diabetes er at de fleste med LADA ikke trenger insulin de første seks månedene eller opptil år etter at diagnosen er stilt. Opphøret i produksjonen av insulin i kroppen er langsommere enn ved "vanlig" type 1-diabetes. Ved type 2-diabetes opphører ikke produksjonen, men insulincellene kroppen produserer, virker ikke godt lenger.

Kriterier

Ifølge tidsskriftet Diabetes Forecast blir LADA ofte feildiagnosert som type 2-diabetes. Det er fortsatt endel usikkerhet knyttet til hvordan LADA skal defineres, hvordan det utvikles, og hvor viktig det er for pasienter å vite om de har det. Forskere jobber med å finne kriterier for diagnosen.

En foreløpig pekepinn om karakteristika ved tilstanden er disse:

  • Tilstedeværelse av autoantistoffer i blodet.
  • Pasienten er voksen når sykdommen oppstår.
  • Pasienten har ikke behov for insulin før tidligst cirka seks måneder etter at diagnosen er stilt.

Dårlig effekt av antidiabetika

Ifølge en artikkel i American Family Physician fra 20103, har personer med LADA liten eller dårlig effekt av tabletter mot type 2-diabetes (antidiabetika). Funn fra en studie som ble publisert i The Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism i 20084, gjør at man tror tidlig og aggressiv behandling med insulin kan bevare den gjenværende insulinproduksjonen og redusere risikoen for langtidskomplikasjoner. Videre mener de at bruk av antidiabetika vil føre til at kroppens egenproduksjon av insulin vil svinne hen raskere.

Dersom LADA-diagnosen overses, og pasienten oppfattes å ha type 2-diabetes, kan konsekvensen bli at pasienten behandles med antidiabetika som ikke gir ønsket effekt, noe som kan medføre raskere tap av egen insulinproduksjon.

Mistanken om at diagnosen er LADA, oppstår hyppigere blant personer med type 2-diabetes som er slanke.

I starten behandles LADA som type 2-diabetes med kostregulering, fysisk aktivitet og eventuelt vektreduksjon dersom det foreligger overvekt. Noen leger velger også å gi antidiabetika på tross av ovenstående. Etter hvert som kroppen mister sin evne til å produsere insulin, vil insulinbehandling være nødvendig.

Mer forskning behøves før vi vet hva som er den beste måten å behandle LADA på. Som for enhver type diabetes trenger du tett oppfølging for å bremse utviklingen av din diabetes og for å unngå mulige komplikasjoner.

LADA - eller ADASP?

Forfatterne av artikkelen i tidsskriftet Diabetes5 foreslår et annet navn enn LADA på tilstanden. Dette begrunner de med at personer med autoimmun diabetes med langsom debut, utvikler fremtidig beta-celle svikt, men de har samtidig en forstyrret beta-celle funksjon ved diagnosetidspunktet. De mener derfor at begrepet LADA bør byttes ut, fordi det ikke er en latent sykdom. Forfatternes forslag er "autoimmun diabetes in adults with slowly progressive beta-cell failure" - ADASP.

Kilder

Referanser

  1. Diabetes Forecast: The other diabetes: LADA, or type 1.5. Mai 2010. Gebel E.
  2. Groop LC, Bottazzo GF, Doniach D. Islet cell antibodies identify latent type I diabetes in patients aged 35-75 years at diagnosis.. Diabetes 1986; 35 (2): 237-41.
  3. Unger J. Latent Autoimmune Diabetes in Adults. American Family Physician 2010; 1;81(7): 843-47.
  4. Maruyama T, Tanaka S, Shimada A, et al. Insulin intervention in slowly progressive insulin-dependent (type 1) diabetes mellitus. The Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism 2008.
  5. http://diabetes.diabetesjournals.org/content/54/suppl_2/S68.full?sid=c9b63026-7c07-4f12-8e50-8af78dbc0f55
  6. Maruyama T, Shimada A, Kanatsuka A, et al.. Multicenter prevention trial of slowly progressive type 1 diabetes with small dose of insulin (the Tokyo Study). Annals of the New York Academy of Sciences 2003; 1005: 362-69. onlinelibrary.wiley.com