Prediabetes - økt risiko for diabetes

Hva er prediabetes?

Kroppen har et innebygd system for å holde mengden glukose i blodet (blodsukker) på et passelig nivå. Glukoseverdien skal ikke være for lav, ettersom cellene behøver glukose for å fungere, og heller ikke for høy, fordi høye glukosenivåer kan være skadelige for blodårene. En person som har diabetes, har såpass høye glukoseverdier at det er skadelig. Visse personer ligger i en gråsone, der glukoseverdien er lett forhøyd. Man vet at risikoen for å utvikle diabetes er større hos disse personene, og tilstanden kalles derfor for prediabetes (pre betyr før).

Prediabetes er svært vanlig. Man har beregnet at det finnes omtrent 350 millioner personer i verden som har lett forhøyde glukoseverdier. Risikoen for å utvikle prediabetes øker med overvekt, for lite fysisk aktivitet, arvelighet for diabetes type 2, høy alder og tidligere graviditetsdiabetes.

Er prediabetes farlig?

Prediabetes er en risikofaktor for å utvikle diabetes type 2 og hjerte- og karsykdom. Forhøyd glukoseverdi i blodet er bare en av flere risikofaktorer, og det er derfor viktig å ikke bare titte på glukoseverdien. Andre risikofaktorer er:

• Røyking.
• Forhøyt blodtrykk.
• Forhøyet kolesterol.
• Overvekt og fedme.

For å minske risikoen for fremtidig sykdom er det viktig å redusere eller å ta bort så mange risikofaktorer som mulig.

Diagnosen

Diagnosen stilles gjennom å analysere blodprøver som måler glukoseverdien. Betegnelsen prediabetes brukes når glukoseverdien tatt fastende eller etter inntak av en viss mengde glukose, er forhøyd:

• Forhøyet fastende glukose defineres som en fasteglukoseverdi på 6,1-6,9 mmol/L.
• Nedsatt glukosetoleranse defineres som en glukoseverdi på 7,8-11,0 mmol/L to timer etter inntak av 75 gram glukose.
• Metodene kan kombineres gjennom å gjøre en såkalt glukosebelastningstest: Først tas en blodprøve på fastende mage, deretter inntas 75 gram glukose etterfulgt av ytterligere en blodprøve to timer senere.

Behandling

Endringer av levevaner er det viktigste i behandlingen av prediabetes. Man har sett at livsstilsforandringer kan minske risikoen for å utvikle diabetes type 2. Eksempler er:

• Gode kostvaner, som for eksempel høyt inntak av frukt og grønt, belgvekster, fisk, fullkornsprodukter og nøtter.
• Tilstrekkelig fysisk aktivitet. Det vil si minst 150 minutter fysisk aktivitet i uken på et moderat intensitetsnivå, alternativt minst 75 minutter fysisk aktivitet i uken på et høyt intensitetsnivå.
• Slutte å røyke.

Forløp

Fem til ti prosent av personer med prediabetes utvikler årlig diabetes. Risikoen minsker dog betraktelig om man gjennomfører livsstilsforandringer.

Pasientorganisasjon

Diabetesforbundet.