Hva er prediabetes?
Kroppen har et innebygd system for å holde mengden glukose i blodet (blodsukker) på et passelig nivå. Glukoseverdien skal ikke være for lav, ettersom cellene behøver glukose for å fungere, og heller ikke for høy, fordi høye glukosenivåer kan være skadelige for blodårene. En person som har diabetes, har såpass høye glukoseverdier at det er skadelig. Visse personer ligger i en gråsone, der glukoseverdien er lett forhøyd. Man vet at risikoen for å utvikle diabetes er større hos disse personene, og tilstanden kalles derfor for prediabetes (pre betyr før).
Prediabetes er svært vanlig. Man har beregnet at det finnes omtrent 350 millioner personer i verden som har lett forhøyde glukoseverdier. Risikoen for å utvikle prediabetes øker med overvekt, for lite fysisk aktivitet, arvelighet for diabetes type 2, høy alder og tidligere graviditetsdiabetes.
Er prediabetes farlig?
Prediabetes er en risikofaktor for å utvikle diabetes type 2 og hjerte- og karsykdom. Forhøyd glukoseverdi i blodet er bare en av flere risikofaktorer, og det er derfor viktig å ikke bare titte på glukoseverdien. Andre risikofaktorer er:
- Røyking.
- Forhøyt blodtrykk.
- Forhøyet kolesterol.
- Overvekt og fedme.
For å minske risikoen for fremtidig sykdom er det viktig å redusere eller å ta bort så mange risikofaktorer som mulig.
Diagnosen
Diagnosen stilles gjennom å analysere blodprøver som måler glukoseverdien. Betegnelsen prediabetes brukes når glukoseverdien tatt fastende eller etter inntak av en viss mengde glukose, er forhøyd:
- Forhøyet fastende glukose defineres som en fasteglukoseverdi på 6,1-6,9 mmol/L.
- Nedsatt glukosetoleranse defineres som en glukoseverdi på 7,8-11,0 mmol/L to timer etter inntak av 75 gram glukose.
- Metodene kan kombineres gjennom å gjøre en såkalt glukosebelastningstest: Først tas en blodprøve på fastende mage, deretter inntas 75 gram glukose etterfulgt av ytterligere en blodprøve to timer senere.
Behandling
Endringer av levevaner er det viktigste i behandlingen av prediabetes. Man har sett at livsstilsforandringer kan minske risikoen for å utvikle diabetes type 2. Eksempler er:
- Gode kostvaner, som for eksempel høyt inntak av frukt og grønt, belgvekster, fisk, fullkornsprodukter og nøtter.
- Tilstrekkelig fysisk aktivitet. Det vil si minst 150 minutter fysisk aktivitet i uken på et moderat intensitetsnivå, alternativt minst 75 minutter fysisk aktivitet i uken på et høyt intensitetsnivå.
- Slutte å røyke.
Forløp
Fem til ti prosent av personer med prediabetes utvikler årlig diabetes. Risikoen minsker dog betraktelig om man gjennomfører livsstilsforandringer.
