Informasjon

Senkomplikasjoner ved diabetes

Dårlig regulert diabetes med for høyt langtidsblodsukker, øker risikoen for en rekke senkomplikasjoner, som for eksempel nedsatt syn.

Hva er senkomplikasjoner?

Retinopati
Retinopati

Diabetes mellitus er en tilstand med økt risiko for senkomplikasjoner. Denne risikoen øker betydelig dersom behandlingen er dårlig, og du som pasient over lang tid har høye blodsukkerverdier. Senkomplikasjonene skyldes skader på blodårer og på nerver.

Hva er årsaken til senkomplikasjoner ved diabetes?

En dårlig regulert diabetes medfører avleiringer og forsnevringer i kroppens små blodårer (arterioler). Slike avleiringer med påfølgende forsnevring kalles på fagspråket for aterosklerose. I starten er avleiringene myke, men med tiden forkalkes de, da foreligger åreforkalkning. Disse forsnevringene fører i sin tur til skader på øyne, nyrer, nerver, føtter, hjerne, hjerte.

Totalrisiko

Risikoen for at slike skader oppstår, øker jo flere av følgende risikofaktorer du har:

  • Høyt blodtrykk
  • Forhøyede mengder fettstoffer i blodet (lipider, kolesterol)
  • Røyker
  • Er overvektig
  • Er arvelig belastet med økt forekomst av hjerte- og karsykdom i den nærmeste familien

Således er det totalrisikoen for å få senkomplikasjoner du bør være opptatt av. Det er summen av de risikofaktorene som er nevnt ovenfor, som utgjør din samlede risiko for å få senkomplikasjoner. Derfor er det viktig å behandle de andre risikofaktorene som du måtte ha, samtidig med behandlingen av din diabetes.

Hvilke senkomplikasjoner forekommer?

I øynene

Forsnevringene i de små blodkarene, aterosklerosen, kan medføre nedsatt blodsirkulasjon og mindre blødninger i netthinnen i øyet. Denne tilstanden kalles retinopati, som betyr sykdom i netthinnen (retina). Dårlig syn og i verste fall blindhet kan bli følgene. Det er derfor viktig at om du har diabetes, må du gå til årlige kontroller hos øyelege fordi tidlig innsatt laserbehandling kan redusere skadene på netthinnen.

I nyrene

Også nyrene er utsatt for skade ved diabetes på grunn av nedsatt blodsirkulasjon inne i nyrene. Første tegn på nyreskade er økt utskillelse av protein i urinen. Derfor er det viktig at du ved hver kontroll på legekontoret tar med deg urinprøve slik at urinen kan sjekkes.

I nervene

Nervene i kroppen kan også skades ved diabetes. Særlig gjelder det nervene i føttene. Nedsatt blodforsyning til nervevevet kan føre til at du mister evnen til å føle smerter og temperaturforandringer. Du kan også oppleve smerter og brenning i føttene, særlig om natten.

I føttene

Føttene til en pasient med diabetes kan være i fare på grunn av dårlig blodsirkulasjon, nedsatt følsomhet for smerter, infeksjonstendens og dårlig sårtilheling. Hvis du har sår på føttene som gror dårlig, men som du merker lite til, må du være på vakt. Hvis slike forandringer ikke blir behandlet på riktig måte, kan det i verste fall føre til koldbrann og amputasjoner. Derfor er kontroll av føttene en viktig del av undersøkelsen på legekontoret.

I hjerte og hjerne

Pasienter med diabetes har økt risiko for å få hjerteinfarkt og hjerneslag på grunn av fettavleiringer i de store blodkar (aterosklerose). Denne risikoen øker dersom du har flere av de andre risikofaktorene som er nevnt ovenfor. For å minske risikoen for hjerte- og karsykdom bør du ha et normalt blodtrykk, eventuelt slutte å røyke, eventuelt senke blodets innhold av kolesterol og andre fettstoffer, eventuelt gå ned i vekt, mosjonere og ha god blodsukkerkontroll.

Hvordan forebygge senkomplikasjoner?

Det er klart vist at god kontroll av blodsukkeret reduserer forekomsten av de diabetiske senkomplikasjoner på nerver, netthinne og nyre. God blodsukkerkontroll reduserer trolig også forekomsten av hjerte- og karsykdom. Regelmessige kontroller på legekontoret bidrar til god overvåkning av tilstanden og mulighet for tidlig innsetting av tiltak som kan begrense eventuelle skader. Et av de aller viktigste tiltakene er å slutte og røyke. Det er faktisk en alvorligere risikofaktor enn det å ha diabetes!

Vil du vite mer?