Nyhetsartikkel

Diabetes i kropp og sinn

Det er særegne psykologiske utfordringer knyttet til type 1-diabetes. De må tas på alvor og behandles riktig for at man skal få en best mulig hverdag. Jon Haug er spesialist i psykologi og har tatt doktorgrad på dette temaet.

Jon Haug forsvarte sin doktorgradsavhandling "Diabetes i kropp og sinn". Foto: Bjørnar Allgot

Hopp til innhold

Jon Haug er dr.philos og spesialist i klinisk psykologi. Han har arbeidet med diabetes siden 1979, både som privatpraktiserende psykolog ansatt ved Norsk diabetikersenter og ved Aker og Ullevål sykehus. Den 28. januar forsvarte han sin doktorgradsavhandling med temaet "Diabetes i kropp og sinn. Teorien om de spesifikke psykologiske prosessene ved type 1-diabetes".

- Teorien handler om å prøve å forstå samspillet mellom kropp og sjel ved type 1-diabetes. Frem til nå har de psykologiske sidene ved kronisk sykdom blitt sett på som negative følgetilstander. Man sier for eksempel at det er en overvekt av depresjon og angst blant de som rammes av type 1-diabetes. Jeg prøver å få frem at det er en særegen psykologi som er knyttet til sykdommen. Dette er en del av sykdommen, og noe alle med type 1-diabetes er tvunget til å forholde seg til, sier Haug.

Vanligvis brukes en generell psykologisk tilnærming for å behandle de psykologiske utfordringene ved type 1-diabetes.

- Jeg mener at vi bør kunne være presise også i psykologisk behandling av sykdom. På samme måte som man i medisinen må være presis for å gi riktig medisin. Du gir for eksempel ikke astmamedisin for å behandle diabetes, sier Haug.

I avhandlingen har Haug fokusert på type 1-diabetes, men han mener at det finnes spesifikke psykologiske prosesser ved alle kroniske sykdommer.

Uhyre komplisert

Ved type 1-diabetes slutter kroppen helt å produsere hormonet insulin. Insulin er av avgjørende betydning for kroppens energiomsetning, og uten eget eller tilført insulin, dør vi. For at kroppen skal få energi, må det være insulin tilstede i kroppen. Det er insulinet som besørger at glukose (blodsukker) kommer inn i cellene.

- Den store psykologiske utfordringen er å erstatte reguleringssystemet til kroppen. Det er ikke bare insulinproduksjonen som er borte, men også kroppens reguleringssystem. Dette må etableres i hodet vårt, og det er uhyre komplisert. Du må være istand til å beregne insulinbehov til enhver tid, ut i fra en lang rekke påvirkningsforhold. Noen kan vi kontrollere, andre - som for eksempel følelser, kan vi ikke kontrollere. Fysisk aktivitet og kosthold kan vi kontrollere og beregne ut i fra, mens andre påvirkningsforhold er vanskeligere, sier Haug.

- Når følelsene påvirker blodsukkeret og insulinbehovet, må insulindosene beregnes etter følelser. Dette er uhyre komplisert, men det er hverdagen til de som lever med diabetes. Det krever mye erfaring og veldig mye motivasjon, sier Haug.