Nyhetsartikkel

Diabetes i kropp og sinn

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Overhyppighet av spiseforstyrrelser

Et annet psykologisk forhold er at vi ikke alltid gjør det vi bør gjøre - selv om vi vet at det er til vårt eget beste.

- Når folk vet at de trenger insulin, er det så krevende og kan inneholde så negative konsekvenser, at de ikke setter en injeksjon med insulin. Det må etableres et psykologisk behov, slik at dette blir motivasjonen og drivkraften til å gjøre det, sier Haug.

Risikoen ved å forsøke å oppnå et best mulig langtidsblodsukker er feildoseringer. Langtidsblodsukker er et mål på hvor godt man klarer å holde blodsukkeret innenfor tilnærmet normale verdier ved hjelp av tilført insulin.

- Det er umulig å unngå feildoseringer av og til. Når blodsukkeret er lavt, må man spise ekstra for å få opp blodsukkeret. Dette kan føre til overvekt, og vi vet at det er flere overvektige blant de som har type 1-diabetes. Det er også en overhyppighet av spiseforstyrrelser blant tenåringsjenter med type 1-diabetes. Mellom 20-30 prosent av jenter med type 1-diabetes utvikler en spiseforstyrrelse. Det vil si at det er 3-4 ganger større sjanser for at jenter med diabetes skal få en spiseforstyrrelse, enn jenter på samme alder som ikke har diabetes. Mange tenåringsjenter med diabetes setter bevisst for lite insulin. Det fører til at de hele tiden har for høyt blodsukker, og at de tisser ut næringsstoffer. Dette er en meget effektiv, men farlig slankemetode. Det gir ingen umiddelbare negative konsekvenser, men etterhvert vil det gi svært alvorlige komplikasjoner, som f.eks. nyresvikt, hjertesykdom og synstap. Andre setter for lite insulin for å slippe noen sprøyter. Noen føler seg mindre syke når de tar færre sprøyter. Det er en stor prosess å snu alt dette negative til noe positivt, men det er helt nødvendig hvis du skal ha det godt, sier Haug.

Forrige side Neste side