Diabetes i kropp og sinn

Ikke noen "sukkersyke" lenger

Haug har jobbet med diabetes siden 1979. Siden den gang har det skjedd store endringer i hvordan man behandler type 1-diabetes, og sykdommen har nok for mange blitt enklere å leve med i dag.

- Den gangen var det veldig faste regler for hvordan man kunne leve. Både for hva og når man kunne spise, hvor aktiv man kunne være, og når man kunne være aktiv. Det var også fastsatt tider for når insulin skulle gis, og hvor mye som skulle gis. Dette passer ikke inn i det folk ser på som et godt liv, og vi opplevde mange såkalte "behandlingsbrudd". I dag er vi mer opptatt av å tilpasse behandlingen slik at den skal passe inn i livet til hver enkelt. Tidligere ble type 1-diabetes nærmest sett på som en matsykdom, og du skulle holde deg unna sukker. Nå er det ikke slik lenger. Nå hjelper vi til med å tilføre det insulinet kroppen trenger, for det er der problemet ligger. For noen oppleves dette som et veldig stort ansvar, for da er de selv ansvarlig for resultatet. Det er veldig mange med type-1 diabetes som sliter med dårlig samvittighet fordi de føler at de ikke klarer å gjøre denne jobben bra nok, sier Haug.

Type-1 diabetes oppstår først og fremst hos barn og unge. Derfor er det ofte foreldrene som får behandleransvaret i de første årene etter at sykdommen bryter ut.

- Det er en svær og vanskelig oppgave for foreldre. De skal hjelpe og støtte barna på vanlig måte. I tillegg får de et behandleransvar. I hverdagen kan dette være vanskelig. De ønsker ofte å gi barnet mer ansvar, men er samtidig engstelige. Mange foreldre overvåker barna sine i litt for stor grad. Når barnet blir eldre, blir hele problematikken knyttet til ansvarsoverføring vanskeliggjort. Etterhvert skal foreldrene overføre både den tekniske kunnskapen og behandlingsmotivasjonen til barna. Da har foreldre veldig lett for å bli kritiske når behandlingsresultatet blir veldig dårlig. Det fremmer ikke barns mestringsfølelse, sier Haug.

Mennesker som lever i parforhold med en som har type 1-diabetes, møter også utfordringer knyttet til sykdommen.

- Det er viktig at de også vet hva som kreves for å leve med en slik sykdom. Dessuten trenger en med diabetes ofte ekstra hjelp og omsorg. Insulinføling eller insulinsjokk kan gå så langt at du trenger hjelp fra andre. Dette må den du lever sammen med også kunne. Derfor er det mye kurs og samlinger som arrangeres også for pårørende til en med type 1-diabetes. Generelt kan du si at all kritikk og bebreidelse i forbindelse med sykdomshåndtering og medisinering er negativt. Det er komplisert, og du trenger mye støtte og oppmuntring, sier Haug.