Diabetes type 1 og trening

Regelmessig fysisk aktivitet i barndommen er viktig for optimal fysisk og psykisk utvikling. For personer med type 1-diabetes gir fysisk aktivitet mange helsefordeler, inkludert bedre kontroll på blodsukkeret og forbedret hjerte- og karfunksjon, kolesterol og psykologisk velvære. Til tross for disse fordelene, oppfyller mange unge mennesker med type 1 diabetes ikke anbefalingene om fysisk aktivitet. Frykt for lavt blodsukker, samt utilstrekkelig kunnskap om å håndtere diabetes under trening gjør at mange unngår intensiv fysisk aktivitet og idrett.

Mestring av trening blant barn og ungdom med type 1 diabetes kan oppleves krevende. Mange faktorer kan påvirke blodsukkerets respons på trening, inkludert type trening, intensitet og varighet av aktiviteten, samt insulindosering, type insulin, tid siden siste insulininjeksjon, matinntak, personens stress/angst og kondisjonsnivå. 

Opplæring og individuell veiledning er vist å kunne gi bedre kontroll på blodsukker og grad av fysisk aktivitet hos personer med type 1 diabetes.

De praktiske rådene nedenfor er blant annet hentet fra Helsedirektoratets retningslinjer om fysisk aktivitet ved type 1 diabetes.

Hva er utfordringene?

Utfordringene for de med type 1 diabetes under fysisk aktivitet og trening er å opprettholde et stabilt blodsukker før, under og etter aktivitet/trening og frykt for lavt blodsukker, særlig på nettene etter trening.

Det er individuelle forskjeller på hvordan personer med type 1 diabetes reagerer på sterk fysisk aktivitet og trening. Derfor er det viktig at du som har type 1 diabetes, prøver deg litt frem. Bruk de praktiske rådene som står nedenfor. Tilpass rådene slik at de passer for deg og finn det opplegget som er best for deg.

Vær klar over at det vil være behov for å justere måltider og insulindoser i forhold til ulike former for aktiviteter. Det er også slik at virkningen av insulin på blodsukkeret endres over tid ettersom du vokser fra barn, til ungdom, til voksen. Som barn er du avhengig av at foreldrene eller omsorgspersonene styrer mye av håndteringen av din diabetes, men etter som årene går, vil du i økende grad ta ansvaret selv og tar full kontroll over tilstanden.

Hva skjer i kroppen når du trener?

Hos en person uten diabetes kommer glukosetilførselen under trening hovedsakelig fra leveren som et resultat av økte nivåer av hormonet glukagon og reduserte nivåer av insulin i blodet. Hos insulinbehandlede personer med type 1 diabetes kan imidlertid ikke insulinnivået endres raskt under trening. Andre hormoner spiller inn og påvirker blodsukkeret. Denne hormonelle ubalansen kan resultere i lavt-, høyt- eller normalt blodsukker, noe som gir utfordringer i mestringen av trening og diabetes.

Hvordan kroppens blodsukker reagerer på ulike former for trening, varierer mellom ulike personer og forskjellige former for trening. Generelt reduserer aerob trening blodsukkernivået. Anaerob trening eller aerob trening med høy intensitet øker blodsukkernivået, og styrketrening er forbundet med et relativt stabilt blodsukker. I tillegg til å være påvirket av typen, varigheten og intensiteten av aktiviteten, er individuelle reaksjoner avhengige av tilleggsfaktorer som blodsukkeret ved oppstart av treningen, individuell kondisjon, konsentrasjoner av insulin og glukagon og andre motregulerende hormoner i sirkulasjonen og din ernæringsstatus.

Insulinet letter tilgangen på glukose for muskelcellene. Under hardt muskelarbeid øker opptaket av glukose til muskelcellene ytterligere, noe som senker blodsukkeret. Vær også klar over at det økte opptaket av glukose til muskelcellene kan vedvare i flere timer etter høy fysisk aktivitet og disponerer for lavt blodsukker.

Sjekkpunkter før du starter treningen

• Kroppen trenger insulin under fysisk aktivitet og trening, behovet for insulin er imidlertid redusert.
• Ønskelig blodsukkerverdi ved treningsstart er 6-10 mmol/l. Hold blodsukkeret under 10 mmol/l under trening.
• Ved blodsukker under 5 mmol/l før trening bør det inntas mat/drikke med raskt absorberbare karbohydrater.
• Ved blodsukker over 14 mmol/l før treningstart bør du sjekke for ketoner; ved kun høyt blodsukker bør du vurdere å sette litt ekstra insulin og hvis det påvises ketoner, skal du sette insulin og ikke trene de neste 1-2 timene inntil insulinet har begynt å virke og ketonene er borte (følg blodsukkeret nøye).
• Sjekk blodsukkeret med jevne mellomrom under trening. Få kunnskap om hvordan blodsukkeret ditt reagerer under og etter trening. Med økende innsikt i hvordan blodsukkernivået oppfører seg, behøver du ikke å kontrollere så ofte.
• Bruk av kontinuerlig blodglukosemonitorering (CGM) kan være til hjelp for personer som trener og erfarer mye svingninger i blodsukkeret i forbindelse med trening og timene etter trening. Det finnes CGM-systemer med en appfunksjon som gjør at andre (for eksempel foreldre, trener) kan følge med på blodsukkeret. Slike apper gjør det også mulig å studere blodsukkervariasjoner under treningen i ettertid.

Mat og insulin før og under trening

• Tilførsel av karbohydratholdig mat og/eller drikke er den viktigste faktoren ved siden av dosereduksjon av insulin for å forhindre lavt blodsukker under og etter trening.
• Spis et måltid 60-180 minutter før treningsstart. Måltidet bør inneholde langsomt absorberbare karbohydrater og protein, og måltidsinsulindosen bør justeres (se nedenfor). Ved å sette måltidsinsulindosen 10-20 minutter før måltidet kan du redusere risikoen for lavt blodsukker under treningen - spesielt ved måltider relativt nær treningsstart.
• Inntar du mat like før du skal trene, eller under langvarig trening, bør du velge karbohydrater som absorberes raskt (høy glykemisk indeks). 
• Ved langvarige aerobiske aktiviteter anbefales økt tilskudd med karbohydrater før og under treningen kombinert med økte insulindoser.

Unngå lavt blodsukker under og etter trening

• Det kan være behov for å innta mat og drikke med hurtig absorberbare karbohydrater rett før, under (ved aktiviteter over cirka 60 minutter) og rett etter trening for å forebygge lavt blodsukker under og etter trening.
• Du bør alltid ha med mat/drikke med karbohydrater (for eksempel sportsdrikk, saft med sukker, druesukker, tørket frukt, karbohydratbarer, energi-/glukosegel) under trening og fysisk aktivitet; innta 10-30 g eller mer karbohydrat hvert 30. minutt ved aktiviteter som varer mer enn 60 minutter.
• Spis et måltid senest 90 minutter etter avsluttet trening. Måltidet bør inneholde langsomt absorberbare karbohydrater og protein og måltidsinsulindosen bør justeres (se nedenfor). Det kan imidlertid være nødvendig å innta mat med høy glykemisk indeks de første timene etter trening, eventuelt også ved sengetid. Her bør du prøve deg frem med hva som passer for deg.

Insulindosen

• Reduser dosen hurtigvirkende insulin til måltidet før trening med 30-50 prosent avhengig av type trening, intensitet og varighet. I noen tilfeller kan det være behov for mindre/større dosereduksjoner.
• Reduser insulindosen til måltidet etter trening med 20-30 prosent - eventuelt mer avhengig av type trening, intensitet og varighet.
• Det kan være nødvendig å redusere kveldsdosen av basalinsulindosen med 10-20 prosent eller mer på dager med trening på kvelden. Dette gjelder spesielt hvis treningen er hard, varer i over en time og/eller treningen ikke gjøres regelmessig.
• Insulinpumper tillater større fleksibilitet i kontrollen av blodsukkeret.
• Høy temperatur vil øke absorbsjonen av insulin, ytterligere dosereduksjoner enn vanlig kan være nødvendig ved trening i varme.

Dosereduksjonen

• Vil være avhengig av type aktivitet/trening, dens varighet og intensitet, og du bør ved hjelp av blodsukkermålinger før, eventuelt under og etter trening bli kjent med effekten av ulike typer trening. Det kan være nyttig å notere hvilke justeringer du gjør når det gjelder insulindoser/inntak av karbohydrater for å finne hva som fungerer for deg.

Konkurranser og kamper

• I forbindelse med konkurranser/kamper kan blodsukkernivået være høyere enn ved trening, da kroppen frigir stresshormoner. For enkelte vil det være behov for å sette en liten dose hurtigvirkende insulin for korreksjon.
• Blodsukkeret vil vanligvis gå ned når «situasjonen» er over.
• Vi vet ikke hva som er det gunstigste blodsukkernivået for å kunne prestere best mulig i konkurranser.

For den som bruker insulinpumpe

• For personer som har pumpen på under aktiviteten/treningen bør basaldosen reduseres med 20-50 prosent de siste 90-120 minuttene før treningsstart og under selve aktiviteten/treningen for å oppnå en redusert basaleffekt. Etter avsluttet trening går du tilbake til normal basaldose.
• For personer som kobler pumpen fra under aktiviteten, gjøres den samme reduksjonen i basalinsulindose (20-50 prosent) de siste 90-120 minuttene før treningen starter. Varer aktiviteten/ treningen i mer enn 90 minutter, må du tilføre bolusdoser (med pumpe eller penn) tilsvarende cirka 50 prosent av den utelatte basaldosen én gang i timen.

Nye teknologier

Diabetesteknologi utvikler seg raskt og gir ytterligere verktøy for å hjelpe til med håndtering av blodsukker og redusere byrden av diabetes under trening. Teknologibaserte verktøy inkluderer smarttelefonapplikasjoner, insulinpumper, CGM, sensorforsterket pumpeterapi og lukket sløyfeteknologi.

Det største teknologiske fremskrittet i håndteringen av type 1 diabetes er muligheten til å koble sensormålinger av blodsukker til automatisk insulinutskillelse fra insulinpumpe. Systemene inkluderer doble hormonpumper (insulin og glukagon) og enkelthormonpumper (kun insulin). Tidlige studier har vist at denne teknologien reduserer forekomsten av lavt blodsukker^1-2.

Samtidig må det erkjennes at fysisk aktivitet er en av de største utfordringene til fullt automatiserte systemer på grunn av de raske skiftningene i blodsukker. Noe som er avhengig av type, varighet og intensitet av aktiviteten samt individuelle faktorer som kondisjonsnivå og mengden sirkulerende insulin. Ytterligere forskning behøves for å kunne gi anbefalinger for bruken av disse lukkede systemene i forhold til intensiv fysisk aktivitet og trening.