Informasjon

Insulinbehandling ved type 1-diabetes

Type 1-diabetes er en insulin-mangel-tilstand, og kroppen må få tilført insulin for at vi skal overleve. Det vanligste er å injisere insulin med penn eller via en insulinpumpe.

Hva er insulin?

Insulin er et hormon som produseres i bukspyttkjertelen og skilles ut i blodet. Det har en sentral rolle i reguleringen av sukkeromsetningen i kroppen. Når blodsukkeret stiger, øker utslippet av insulin. Når blodsukkeret synker, minker utslippet av insulin.

To hovedvirkninger

Insulin har to hovedvirkninger. For det første stimulerer insulin cellene til å ta opp sukker (glukose) fra blodet, og bidrar på den måten til å senke blodsukkeret. I cellen kan sukkeret brukes som "drivstoff" for cellens mange oppgaver, eller det kan lagres gjennom omdanning til glykogen. Den andre hovedvirkningen insulin har, er å påvirke leverens produksjon av glukose. Når blodsukkeret er høyt og mengden insulin i blodet stiger, vil insulin bremse leverens frigivelse av glukose. Motsatt når blodsukkeret er lavt og insulinmengden synker, vil leverens frigivelse av glukose øke.

Hvem bruker insulin?

Type 1-diabetes er en insulin-mangel-tilstand. Bukspyttkjertelen er ute av stand til å produsere insulin, og kroppen trenger derfor tilførsel med insulin utenifra. Også personer med type 2-diabetes vil kunne behøve insulinbehandling når virkningen av kostbehandling og blodsukkersenkende tabletter (antidiabetika) gir utilfredsstillende kontroll over sykdommen.

Insulin kan kun tilføres kroppen i form av injeksjoner (sprøytesetting) gjennom huden.

Insulinbehandling ved type 1-diabetes

Ved oppstart av insulinbehandling hos en pasient med nyoppdaget diabetes, inntrer oftest en normalisering av tilstanden. Det vil si at bukspyttkjertelens produksjon av insulin tar seg noe opp igjen. I denne fasen er det nok med små doser insulin fra sprøyte, og blodsukkerkontrollen er god selv uten nøyaktig diabetisk kosthold. Denne normaliseringsfasen kan vare i uker, måneder eller år. Men på et tidspunkt avløses denne fasen av en nesten total insulinmangel. Da trengs høyere insulindoser, og et nøyaktig opplegg må til for å opprettholde god blodsukkerkontroll.

Behandlingsmål

Det fastende blodsukkeret bør være mellom 5 og 6 mmol/l og blodsukkeret ellers gjennom døgnet bør være 4,5-10 mmol/l. Målet med insulinbehandlingen er å oppnå tilfredsstillende insulinnivåer gjennom hele døgnet, dvs. høye insulinnivå like etter måltidene når blodsukkeret er høyt, og lavere nivå mellom måltidene og om natten når blodsukkeret er lavt. For å få til dette kreves delte døgndoser.

Insulinbehandling i tidlige faser

Vanligvis startes det med to doser middels langtidsvirkende insulin. En noe større morgendose (50-75% av totale døgndose) og en mindre dose før middag eller kvelds. I helt lette tilfeller forsøkes med én dose. Doseøkning og justeringer foregår på bakgrunn av hyppige egenmålinger av blodsukkeret. Enkelte anbefaler allerede i starten å begynne med mange-injeksjonsopplegg fordi dette er den behandlingen man tilstreber på sikt.

Mange-injeksjonsbehandling

Denne behandlingsformen gir ofte bedre kontroll, større fleksibilitet og større subjektivt velvære, men den krever innsikt i sykdommen og hyppige målinger av blodsukkeret. Hurtigvirkende insulinanalog (Humalog og NovoRapid) settes i underhuden på magen idet man setter seg til for å spise. Middels langtidsvirkende insulin (Insulatard) eller langtidsvirkende insulinanalog (Lantus eller Levemir) settes i underhuden på låret, vanligvis ved sengetid, eventuelt også om morgenen. Ordinært hurtigvirkende insulin settes vanligvis rett før måltid. Det finnes flere typer insulinpenner.

Insulinpumpebehandling

Dette er den mest naturlike behandlingen. Imidlertid er behandlingen kostbar. På den annen side gir insulinpumpebehandling økt livslengde, færre tilfeller av lavt blodsukker, og det reduserer forekomsten av de fleste diabeteskomplikasjoner, sammenlignet med mange-injeksjonsbehandling. En vurdering av de økonomiske konsekvensene av insulinpumpebehandling sammenlignet med mange-injeksjonsbehandling, viser at det er verd den ekstra kostnaden.

Insulinpumpebehandling gir bedre blodsukkerkontroll enn mangeinjeksjonsbehandling hos mange, samtidig som risikoen for lavt blodsukker reduseres. Personer som bruker insulinpumpe, oppgir også at denne behandlingsformen gir dem en bedre livskvalitet. Det skal ikke underslås at insulinpumpen kan by på tekniske problemer - i noen tilfeller opplever pasienter at insulindosen ikke blir satt.

Det vil fortsatt være pasienter som, av ulike grunner, vil ha bedre nytte og effekt av behandling med mange daglige injeksjoner. Men i følge studier skal ikke økonomi være en grunn til å unngå insulinpumpebehandling. Sett i et langt perspektivt er insulinpumpebehandling kostnadseffektivt, og de kliniske fordelene er store.

Insulinbehandling ved infeksjoner og annen sykdom

Insulindosen må som regel økes ved febersykdom og annen alvorlig akutt sykdom uten feber. Dosen må kanskje økes med 25-100% - dette avgjøres ved egenmålinger (se eget informasjonsskriv).

Vil du vite mer?