Informasjon

Insulinbehandling ved feber og infeksjoner

Insulinbehovet øker som regel ved feber. Dermed øker også behovet for hyppige målinger av blodsukkeret.

Ved feber bør blodsukkeret måles inntil hver tredje time, og det må ofte settes ekstra insulin.

Insulinbehovet øker

Insulinbehovet øker som regel i forbindelse med feber og infeksjonssykdommer. Milde infeksjoner som forkjølelse, sår hals eller urinveisinfeksjon kan få blodsukkeret til å stige som følge av frigjøring av stresshormoner, noe som i verste fall kan føre til diabetisk ketoacidose.

Det er vanlig å si at insulindosen bør økes med 25 prosent per grad over 37,5° C. Men i stedet for slike unøyaktige angivelser, bør eventuell tilleggsbehandling med insulin basere seg på hyppige egenmålinger av blodsukkeret.

insulinbehandling
Animasjon om insulinbehandling

Mål blodsukkeret og sjekk urinen

I forbindelse med feberperioder bør pasienter med diabetes som bruker insulin, måle blodsukkeret, kanskje så ofte som en gang i timen, eller minst hver tredje time. Pasienter med diabetes type 1 bør dessuten undersøke urinen for ketonlegemer. Påvisning av ketoner i urinen er et tegn på høyt blodglukose og en alvorlig forstyrrelse i kroppens sukkeromsetning. 

Når bør det gis ekstra insulin?

Dersom blodsukkeret er høyere enn 15 mmol/L og uten ketoner, bør det forslagsvis settes en dose med 2-8 IE hurtigvirkende insulin subkutant på abdomen (i underhuden på magen), eller høyere dose om nødvendig. Nye doser settes minst hver tredje time inntil blodsukkeret er under 15. Er blodsukkeret høyere enn 15 og det samtidig påvises ketoner i urinen, bør lege kontaktes.

Også ved mange-injeksjonsbehandling og insulinpumpebehandling er det blodsukkerverdiene som avgjør om det er behov for å justere dosene.

Diarè og oppkast

Det kan være utfordrende å vite hva slags insulindoser som er riktig å sette ved diarè og oppkast. Spesielt ved oppkast kan det lønne seg å sette insulin etter at du har spist, slik at du ser hvor mye du får i deg av maten.

Ofte vil lite næring bli tatt opp i tarmen ved magetarminfeksjoner og mange får problemer med lavt blodsukker, noe som kan medføre at du må redusere insulindosene betraktelig. Magesyke og matforgiftning er derfor unntak fra regelen om at insulinbehovet øker når du er febersyk.

Det nedsatte behovet for insulin vil ofte holde seg en viss tid (ofte en til to uker) etter at infeksjonen er over. Årsaken er at det lave blodsukkeret senker insulinresistensen, det vil si at insulinet virker kraftigere enn normalt.

Ved diarè og oppkast:

  • Fortsett med samme basaldose eller langtidsvirkende dose med insulin, eller eventuelt reduser denne noe.
  • Mål blodsukkeret hver time. Er blodsukkeret for høyt, regulerer du dette med hurtigvirkende insulin.
  • Dersom du ikke klarer å holde på verken mat eller væske, eller får problemer med å unngå svært lavt blodsukker, eller motsatt - symptomer på alt for høyt blodsukker og ketoner i urinen (ketoacidose/syreforgiftning), bør du kontakte sykehuset. Da kan det hende at det er behov for intravenøs væskebehandling (gjelder særlig barn).

Vil du vite mer?