Nyhetsartikkel

Insulinsjokk: Dette skjer med hjernen

Insulinsjokk kan oppstå dersom det blir gitt alt for stor dose med insulin. Det kan gi dramatiske konsekvenser.

Insulin er heldigvis ikke nødvendig for at hjernecellene skal få tilført næring. Dersom det finnes glukose i blodet (blodsukker), vil hjernen være sikret tilgang på glukose. Men for mye insulin kan raskt gi dramatiske konsekvenser.

I likhet med resten av kroppen krever hjernen oksygen og næringsstoffer for å dekke de grunnleggende behovene til hjernens nerveceller. Hjernen står faktisk for hele 15 prosent av den totale energiomsetningen i kroppen når vi hviler - selv om den ikke utgjør mer enn to prosent av den totale kropssmassen. Hjernen har derfor også et høyere energiforbuk enn annet vev. Behovet er faktisk hele 7.5 ganger høyere enn det gjennomsnittlige energiforbuket i annet vev i kroppen.

Kan kun lagre næring for to minutters bruk

Hjernen skiller seg fra de fleste andre vev i kroppen på flere måter. Hjernecellene kan normalt kun bruke glukose som hentes fra blodet (blodsukker) som energikilde. Glukose leveres kontinuerlig fra blodet og har en total lagringskapasitet på bare to minutter. Dette lagres normalt som glykogen i nervecellene til enhver tid. Andre energikilder, som fett, brukes bare i liten grad fordi det er vanskelig for nervevevet å bruke fett i forbrenningen.

Det er også unikt for hjernecellene at insulin har liten innvirkning på opptak eller bruk av glukose. Hjernen trenger altså ikke insulin for å få tilgang på glukose. For musklene i kroppen er insulin derimot helt avgjørende for at glukose kan komme inn i cellene. Uten insulin vil ikke muskelcellene få tilgang på glukose når de skal produsere energi.

Trenger konstant tilførsel av oksygen

De fleste vev i kroppen kan leve uten oksygen i mange minutter. Da henter cellene sin energi gjennom såkalte anaerobe prosesser. Cellene skaffer da energi gjennom en delvis nedbrytning av glykogen og glukose, uten at disse kombineres med oksygen. Slik fremskaffes energi på en alternativ måte, men det er en uøkonomisk kjemisk prosess som forbruker uforholdsmessig store mengder glukose og glykogen.

Hjernen derimot må ha oksygen for å kunne forbrenne glukose. Den kan ikke som muskelcellene skaffe seg energi uten oksygen (anaerob forbrenning). Hjernen trenger derfor konstant tilgang på oksygen i blodet for å skaffe energi til hjernefunksjonene. Total mangel på oksygen i blodet fører til at man mister bevisstheten etter fem til ti sekunder.

Nyttiggjør seg sukkeret også uten insulin

Hos mennesker med diabetes type 1 har ikke kroppen noen egenproduksjon av insulin. Insulinet fungerer som en slags nøkkel eller døråpner for glukosen som skal inn i cellene. I perioder med fravær av eller for lite insulin, vil for eksempel muskelcellene få tilført for lite energi, fordi glukoseporten inn til cellene er låst eller delvis låst. I slike tilfeller vil altså hjernens nerveceller likevel få tilført glukose. Dette er svært gunstig, for det forebygger tap av mentale funksjoner ved insulinmangel. Selv om musklene bare i begrenset grad klarer å nyttiggjøre seg sukkeret som blir inntatt, så klarer hjernen å gjøre det.

Blodsukkeret må alltid holdes over et kritisk nivå

For hjernen oppstår faren når en person med diabetes får tilført for mye insulin. Da forsvinner glukosen fra blodet og inn i de mange insulinfølsomme cellene, særlig i muskel- og levercellene. Da er det ikke nok sukker igjen i blodet til å ernære hjernecellene. Dette fører til at den mentale funksjonen kan bli alvorlig svekket i løpet av ganske kort tid. Det kan i verste fall føre til koma og død, men langt oftere til at personen kommer i mental ubalanse og blir sinnsforvirret inntil vedkommende får tilført sukker.

For at hjernen til enhver tid skal fungere, er det derfor avgjørende at blodsukkeret alltid holdes over et kritisk minstenivå. Dette er en av de viktigste funksjonene for blodsukkerets kontrollsystem. Når blodsukkeret blir for lavt - under 2 til 3 mmol - utvikles symptomer på hypoglykemisk sjokk. Dette karakteriseres av tiltagende nervøs irritabilitet som fører til besvimelse, kramper, koma, og i sjeldne tilfeller til og med død.

Vil du vite mer?

Kilder

Referanser

  1. Guyton & Hall. Textbook of Medical Physiology. : Elsevier Saunders, 2006.