KvalitetssjekkDiabetes type 1 er en insulinmangelsykdom. Et optimalt insulinregime krever krever tilførsel av et basalinsulin pluss støtdoser (måltidsboluser) av et hurtigvirkende eller korttidsvirkende insulin. Basalinsulin kan tilføres ved daglige eller to ganger daglige injeksjoner av et middelsvirkende (NPH) eller langtidsvirkende (glargin, detemir, degludec) insulinpreparat. I tillegg må du sette injeksjoner med hurtigvirkende insulin en rekke ganger i løpet av dagen i forbindelse med måltid eller ved høyt blodsukker.
De senere år er det blitt stadig vanligere at pasienter med diabetes type 1 bruker insulinpumpe. Pumpen sørger for at det skjer en kontinuerlig innsprøyting av insulin til underhuden (subkutant). Til det brukes et hurtigvirkende insulinpreparat (lispro, aspart, glulisin).
Å etterligne kroppens normale insulinutskillelse krever justering av doser for å møte de svingende behovene i løpet av døgnet og er avhengig av glukoseovervåking og livsstilsendringer. Det gjelder enten du setter injeksjonene med insulin selv eller via pumpe.
En annen teknisk løsning som har gjort livet lettere for mange pasienter med diabetes type 1, er utstyr som gjør det mulig å måle blodsukkeret på ethvert tidspunkt uten at du må stikke deg i fingeren. Et slikt apparat måler blodsukkeret ditt kontinuerlig (continuous glucose monitoring, CGM).
Alle med diabetes type 1 i Norge kan be om å få prøve insulinpumpe og sensorbaserte glukosemålere. Du må i såfall snakke med diabetessykepleieren eller legen du går til kontroll hos på sykehuset.
Når insulinpumpen og CGM-apparatet brukes sammen, omtales dette som en kunstig bukspyttkjertel - i medisinsk terminologi kunstig pankreas. Siden disse to enhetene ikke fungerer helt automatisk - siden du må bestemme bolusinjeksjonene selv - så kalles dette en halvautomatisk kunstig bukspyttkjertel, på engelsk "hybrid closed loop system". Bukspyttkjertelen, pankreas, er jo det organet som normalt produserer og skiller ut insulin.
Høsten 2016 ble den første kunstige bukspyttkjertel godkjent av Food and Drug Administration i USA og i 2017 i Europa.
Insulinpumpen
En insulinpumpe er batteridrevet. Hurtiginsulin tilføres kontinuerlig i form av innsprøyting (infusjon) av små doser insulin gjennom hele døgnet ut fra behovet ditt. Dette utgjør 40 til 50 prosent av døgnmengden insulin du trenger. I tillegg må du hver gang du spiser, eller har et høyt blodsukker, sette en dose insulin ved å trykke på pumpen for å minimere blodsukkerstigningen. En boluskalkulator vil beregne hvor mye insulin du bør sette. Den tar hensyn til hvor mye aktivt insulin du har satt og trekker fra på anbefalt dose.
Når du bruker en tradisjonell pumpe, sprøytes insulin fra en beholder i pumpen via en slange til en nål som settes inn subkutant. Nålen er festet til huden med et lim. Hver tredje dag skiftes innstikkstedet. Slangen som kobler nålen til beholderen i pumpen, kan kobles til og fra uten å fjerne nålen, for eksempel når du dusjer eller trener. Den tradisjonelle insulinpumpen kan brukes sammen med en CGM-enhet som en del av et lukket sløyfesystem.
Insulinpumpen kan skreddersys til ditt behov slik at den basale utskillelsen av insulin tar høyde for grad av høyt eller lavt blodsukker. Du kan innstille varselnivåene som utløser alarm, selv. Pumpen programmeres i forhold til din døgnrytme og korrigerer seg, blant annet i forhold til at andre hormoner gjør at blodsukkeret stiger på etternatten.
